NJFF - Hordaland ønsker jakt med blyhagl!

Fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) har Norges Jeger- og Fiskerforbund – Hordaland (NJFF – Hordaland) mottatt signaler om at det går mot et totalforbud mot bruk av blyhagl. NJFF – Hordaland mener et slikt vedtak vil være forhastet og lite gjennomtenkt. Dette er en sak med flere aspekter enn de DN og SFT har valgt å legge vekt på – dette handler i høy grad også om etikk ved avliving av vilt!

På begynnelsen av 90-tallet gikk det en heftig diskusjon i jeger- og naturforvaltningskretser vedrørende bruken av blyhagl. Et politisk forslag om å forby all bruk av blyhagl lå på bordet, og mange var de som mente noe om dette. Heldigvis ble det ikke iverksatt noe forbud umiddelbart. Norges Jeger- og Fiskerforbund sentralt inngikk en intensjonsavtale med Direktoratet for naturforvaltning om reduksjon i bruken av blyhagl. Målet var at importen av blyhagl skulle reduseres med 90% fram mot år 2000, med utgangspunkt i importtallene fra 1988. Nå nærmer vi oss raskt år 2000, og vi må bare erkjenne at målet om reduksjon ikke vil bli nådd. Importtallenes tale fra de siste årene er klare, vi er svært langt fra målet om kun 87 tonn blyhagl importert i år 2000. Dermed kommer altså forslaget om totalforbud mot all bruk av blyhagl fram igjen, men er det et godt forslag? Neppe!

Erkjennelsen av at bly er en miljøgift og at utslippene av bly skal reduseres har etter hvert satt seg hos de fleste. Forbudet mot bruk av blyhagl ved jakt på ender, gjess og vadere med unntak av rugde, er godt akseptert i jegerkretser. NJFF foreslo i sin tid et forbud mot bruk av blyhagl i våtmarksområder. Dette ble begrunnet med at avfyrt blyhagl blir liggende igjen på grunt vann og utgjør en potensiell forurensingsfare for fugl som spiser plantekost på bunnen. Det er flere eksempler på at våtmarksfugler kan få i seg så store mengder bly at de blir regelrett blyforgiftet. Ved jakt på de nevnte arter har det de siste årene blitt tatt hensyn til dette, og det benyttes i dag alternative typer haglpatroner, særlig stålhagl.

Det er derimot liten aksept blant jegerne for at avfyrte blyhagl skulle utgjøre noen forurensingsfare på fjellet eller i skogen. Når vi ser på de arealer jegerne ferdes over, og det tross alt begrensede antall skudd som blir avfyrt, så får påstandene om forurensing av naturen unektelig et visst komisk skjær. La oss se på noen tall som illustrerer virkeligheten. Årlig er det ca 100.000 rypejegere på ferde i norske fjell. Til sammen feller de rundt 500.000 ryper i et middels godt rypeår. La oss anta at de avfyrer et bomskudd for hvert treff. Totalt altså rundt en million haglskudd spredt ut over det ganske land. La oss ikke dra dette regnestykket for langt, men det er åpenbart at det blir ikke mange mikrogrammene per kvadratmeter norske fjell. At dette skal utgjøre noen forurensingsfare av betydning vil vi stille oss tvilende til. I skogen er situasjonen enda tydeligere. Alle som har gått på skogsfugljakt vet hvor få skuddsjanser du har i løpet av en dag. Mengden blyhagl blir forsvinnende lite. Gevinsten ved et totalforbud mot bruk av blyhagl på fjellet og i skogen blir således svært liten.

Ser vi på bruken av blyhagl på skytebanene blir bildet ganske annerledes. Her avfyres det regelmessig store mengder haglskudd over geografisk begrensede områder. Forurensingsfaren fra de deponier som etter hvert etableres kan vise seg å være overhengende. Et forbud mot bruk av blyhagl på permanent godkjente baner bør kunne diskuteres. Et eventuelt forbud her vil også monne i forsøket på å begrense totalforbruket av blyhagl. Som en tommelfingerregel sier vi at det er en 80-20 regel som gjelder ved bruk av haglpatroner, 80% avfyres på banene, kun 20% benyttes under jakt. I haglskyttermiljøene er det jevnt over en stor forståelse for et blyforbud på bane, effekten vil derfor ventelig bli svært god. Kontrollen skulle også bli enkel.

Hvorfor er jegerne så oppsatt på fortsatt bruk av blyhagl på jakt i skog og på fjell? Det er først og fremst humanitære hensyn som ligger bak. Effekten av en ladning blyhagl er sterkere enn en tilsvarende ladning med alternativ hagl. Det handler rett og slett om blyet sin egenvekt kontra de alternativer som finnes. For å oppnå samme effekt med for eksempel stålhagl som med blyhagl må jegeren redusere skuddavstanden med minst 5 meter. Dersom han/hun ikke gjør det, vil det være større fare for skadeskyting. Det er ikke gitt at det er vrangvilje eller liten evne til omstilling som gjør at jegeren eventuelt ikke reduserer avstanden med de nødvendige meterene, også varierende grad av evne til avstandsbedømmelse må tas med i regnestykket. Dersom jegerne i praksis ikke reduser den effektive effekten med 5 meter frykter vi at farene for skadeskyting øker. Det synes vi ikke er ønskelig sett ut fra et ønske om at jakta skal være så human som mulig.

Norges Jeger- og Fiskerforbund - Hordaland oppfordrer myndighetene til å vise den nødvendige smidighet dersom de gjør alvor av å gjøre noe med de høye importtallene på blyhagl. Stopp heller bruken av blyhagl på skytebanene, men la oss fortsatt benytte blyhagl under praktisk jakt i skog og på fjell. Da oppnår vi to vesentlige resultater: kraftig redusert blyforurensing og samtidig en mest mulig human utøvelse av småviltjakten på Vestlandet