Lørdag 27. november arrangerte NJFF – Hordaland, i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland v/miljøvernavdelinga og Hordaland Bondelag et seminar om driftsplanlegging og lokal vilt- og fiskeforvaltning. Seminaret ble holdt på Høyteknologisenteret i Bergen, og det møtte fram drøyt 60 deltagere. Pga hussalg måtte referenten være borte på deler av seminaret, slik at ikke alle innleggene blir referert under. Erik Falck fra Bergen Sportsfiskere (BS) fortalte om fritidsfiskeprosjektet i Bergen. Dette er et samarbeid mellom blant andre kommunen og BS. BS representerer prosjektet utad gjennom sitt kontor i Bergen, og informasjonen skjer i stor grad også via internett. Interesserte brukere kan gå inn på nettet (adresse: http://www4.bdc.no/public/bs.nsf) og fine fram til opplysninger om fiskeslag og fiskeplasser i Bergen. Det arbeides også med praktiske fiskestellstiltak, f.eks i Myrdalsvatnet, og det legges stor vekt på å engasjere folk lokalt. Dannelsen av Nestunvassdragets venner er et eksempel på det siste.
Formann i Dale JFL, Inge Sandven, fortalte om forvaltning og driftsplanlegging i Daleelva i Vaksdal. I 1996 ble det nedsatt et arbeidsutvalg for driftsplanleggingen, bestående av Sandven, Tore Wiers fra Vaksdal kommune samt en representant fra grunneierene. I 1997 hadde disse et utkast til driftsplan klart, og alle grunneierene sluttet seg til dette. Deretter skiftet driftsplanutvalget navn til "Fagrådet for Daleelva", og gikk i gang med å revidere driftsplanen. Fagrådet har også ansvaret for å presentere status og framdrift for grunneiere, kommune og andre, og har til nå gitt ut to statusrapporter. Statusrapportene inkluderer fangstdata for sesongen som gikk, surhetsmålinger, resultater fra yngel- og gytefisktellinger m.m. Hovedmålsetningene for arbeidet til fagrådet er:
Mange tiltak har blitt gjennomført, for å nevne noen få:
Sandven var imidlertid frustrert, for som kjent legger BKK kjelker i veien for det positive arbeidet som har skjedd i Dale. I høst presterte BKK å tilnærmet tørrlegge elva nedenfor stasjonen, samt stenge vannet til klekkeriet slik at nesten all fisken der døde. Dette er tragisk og deprimerende for alle dem som har arbeidet aktivt for å gjøre Daleelva til ei stadig bedre fiskeelv for alle!
Professor Per Jacobsen fra Universitetet i Bergen fortalte siste nytt om forskningen på lakselusas skadevirkninger på vill laks og sjøaure. Han pekte på at all oppdrettslaksen skapte kunstig store mengder verter for lakselusa langs kysten og i fjordene, noe som har resultert i et enormt smittepress på villfisken. Jacobsen fortalte om en undersøkelse gjort på sjøaure i 16 ulike bekker og elver i mai – juli 1999 i Sogn og Fjordane. Sjøaure ble her fanget med elektrisk fiskeapparat i de nedre delene av elvene, og det ble fisket fem ganger fordelt utover perioden i hvert vassdrag. Av 396 fangede sjøaurer hadde så mye som 73% lus på seg, på tross av at de altså ble fanget i ferskvann (lusa dør etter noen få dager i ferskvann). I 14 av 16 elver var lakselusangrepene så omfattende at det medførte problemer for sjøauren, og i 9 vassdrag var luseangrepene så store at det ga dødelighet på fisken. Kun i de to innerste elvene var all fisk fri for lus, noe som trolig skyldes at fjordene her er svært ferske. Intensiteten av lakselusangrepene var generelt kraftigst midt i juni, mens luselarvene trolig hadde festet seg på auren i slutten av mai. I de elvene med luseproblemer hadde postsmolten av sjøaure (fisk som er i sjøen for første gang) vokst lite eller ingenting. De fleste vassdragene i ytre strøk var særlig hardt rammet. Når det gjelder virkningene på de ville laksebestandene av all lakselusa nevnte Jacobsen at det oppstår et særlig høyt smittepress dersom vi får sønnavind langs kysten på den tida som lakse- og sjøauresmolten vandrer ut fra elvene. Vedvarende sønnavind fører til at kystvann strømmer inn i fjordene og erstatter det ferskere fjordvatnet. Dette kystvannet fører trolig med seg store mengder luselarver fra de tallrike oppdrettsanleggene langs kysten, pluss at kystvannet er saltere enn fjordvatnet, og dette gjør at lusa reproduserer enda flere larver. Jacobsen fortalte også om undersøkelser utført på vill laksesmolt i Sogne- og Nordfjord våren 1999. Disse resultatene er gjengitt på hjemmesida vår tidligere, se referat fra oktober.
Ordfører i Lærdal og styremedlem i Norske Lakseelver, Olav Wendelbo, var siste foredragsholder. Han påpekte at forvaltningen av vilt og fiskeressursene innebærer et tungt ansvar, siden dette er ressurser som vi ideelt sett burde bringe videre til kommende generasjoner mest mulig slik de var da vi selv overtok dem. Wendelbo stilte spørsmålet "har villaksen ei framtid?" Status for laksebestanden i 667 norske elver pr. 1.1.99 var:
Derfor – er dagens situasjon tilfredsstillende? Nja!
De økonomiske verdiene av sportsfisket etter laks er betydelige. I 1995 ble verdien av laksefisket rundt Trondheimsfjorden anslått til 500 millioner pr. år (DN- rapport 1995), mens betydningen av fisket i Lærdalselva er beregnet til minimum 15 millioner pr. år for Lærdalssamfunnet. Dette koster i dag parasitten gyrodactylus Lærdalssamfunnet årlig, pluss at kilenotfiskerene i Sognefjorden taper ytterligere 10 millioner årlig pga at Lærdalslaksen er tilnærmet borte. Som kjent la i vår et statlig utvalg ledet av Rieber-Mohn (det såkalte Villaksutvalget) fram en NOU om laksen. Wendelbo pekte på at denne NOU-en kom med flere konkrete forslag til strategier og tiltak for å redde de ville laksestammene, bl.a innføring av nasjonale laksefjorder. Disse fjordene ligger inn til særlig viktige laksevassdrag, og utvalget foreslo å flytte de oppdrettsanleggene som ligger her til andre lokaliteter. Det er nå opp til stortinget å vedta den nødvendige oppfølging av dette og andre forslag som ligger i Villaksutvalgets innstilling. Her følte imidlertid Wendelbo at politikerene sviktet, og heller prøvde å trenere prosessen ved "vanlig tåkeprat" som f.eks "behov for flere utredninger", "trenger mer kunnskap" osv. Wendelbo ba derfor om handling nå! Han påpekte videre at det i dag mer enn noen gang er behov for et samarbeid mellom grunneierorganisasjonene, jeger- og fiskerforbund, fylkesmennenes miljøvernavdelinger m.fl for å sloss for villaksen. Wendelbo konkluderte med å svare på sitt eget åpningsspørsmål "har villaksen ei framtid?": NEI! La oss alle arbeide alt vi kan for å unngå at han får rett i sin antagelse, det ville være en stor tragedie for alle nordmenn om den ville laksen skulle forsvinne fra elvene våre!