Ny våpenforskrift, konsekvenser for jegerne
5. juni 1998 fikk vi en ny våpenlov. Denne skal følges opp av en ny forskrift. De nye våpenforskriftene til våpenloven er nå endelig utformet. NJFF har gått gjennom forskriftene med "jegerbriller" på, og har forsøkt å sammenfatte og kommentere de områder vi mener vil få betydning for jegerne. Nummereringen henspeiler til slik den er i følgebrevet fra Justisdepartementet til politimesterene og Lensmennene. Tekst i kursiv er endringer i forhold til tidligere våpenforskrifter.
Hele brevet finnes på internett: http:/odin.dep.no/jd/publ/rundskriv/1999/093/
Likedan finnes hele den nye våpenloven på: http://odin.dep.no/jd/publ/2000/vapen.html
Vi minner om at det i den nye våpenloven er en bestemmelse om at våpenkort alltid skal medbringes sammen med våpen, også under jakt.
Utlån av våpen er fortsatt tillatt med mindre det i våpentillatelsen er uttrykkelig bestemt at det aktuelle våpen ikke kan lånes ut. Låntager skal utstyres med bevitnelse om utlån, undertegnet av våpeneier og låntager, samt våpenets art og nummer og hva våpenet skal benyttes til. Maksimum utlånstid er 4 uker.
1.1 Erverv av skytevåpen – dispensasjon fra 18-årskravet
Dispensasjon etter denne bestemmelse kan bare gis i de tilfelle våpenet kan oppbevares av verge eller en annen person som fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet.
Kommentar: Det nye her er kravet om at verge eller annen person skal oppbevare våpenet, og at denne personen skal fylle de alminnelige krav til vandel og skikkethet, dog ingen krav om at vedkommende skal ha jegerprøven, være medlem av skytterlag el.l.
1.2 Lyddemper
Det er forbudt uten politiets tillatelse å eie eller inneha lyddemper til registreringspliktige våpen og glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler. Denne bestemmelse gjelder ikke for lyddemper som er ervervet før 1. januar 2000 til lovlig ervervet salongrifle (cal. 22 lr).
Kommentar: Fra nå av er altså lyddemper undergitt krav om kjøpetillatelse. Har du lyddemper til annet enn kaliber 22 lr må du søke om å få beholde denne innen 1. juni år 2.000. Denne registreringen er gebyrfri. NJFFs vurdering er at man bør argumentere for behovet for lyddemperen i søknaden.
1.3 Oppbevaring
a) Den som innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, plikter å oppbevare gjenstandene slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpenet er tomt for ammunisjon under oppbevaring.
Kommentar: Det nye er en presisering av at våpenet under oppbevaring skal være tomt for ammunisjon. En selvfølge vil vel de fleste mene.
b) Overstiger antallet rifler og/eller hagler fire registreringspliktige våpen i husstanden, skal våpnene eller en vital del av våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd) eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå jfr "Forsikringsselskapenes bestemmelser vedrørende prøving og godkjennelse av sikkerhetsskap (1985)". Med FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå menes skap som er godkjent etter Norsk Standard NS 5089, INSTA 610 eller NS-EN 1143-1. Med vital del menes sluttstykke eller pipe. For våpen som lades ved at våpenet brekkes, regnes pipe, forskjefte eller kolbe med avtrekkermekanisme som vital del. I husstand med færre enn fire våpen må våpenet/våpnene eller en vital del av dette/disse oppbevares forsvarlig nedlåst.
Kommentar: Dette punktet har vært mye diskutert på forhånd, og det har versert ulike rykter om hvilke krav som skulle stilles ved oppbevaring av våpen. Den nye forskriften sier altså at dersom du har mer enn fire registreringspliktige våpen, så skal våpnene eller en vital del av våpnene oppbevares i et FG-godkjent sikkerhetsskap. Det er grunn til å understreke at også hagler ervervet før registreringsplikten ble innført 1. oktober 1990 skal regnes med. Har man mer enn fire slike våpen i husstanden må man investere i et FG-godkjent sikkerhetsskap.Dersom man har et sikkerhetsgodkjent skap i huset fra før, for eksempel en safe til verdipairer eller lignende, kan man låse inn sluttstykker eller forskjefter, og på den måten fylle kravene til forsvarlig oppbevaring. Våpen eller vital del av våpen, og ammunisjon, skal som tidligere oppbevares hver for seg. Dog kan et FG-godkjent sikkerhetsskap inneholde inntil 500 patroner. Kravet til FG-godkjent sikkerhetsskap gjøres gjeldende fra 1. september 2000.
Registreringspliktige pistoler, revolvere, hel- og halvautomatiske rifler, eller en vital del av våpnene, skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med høyere sikkerhetsnivå.
Kommentar: En betydelig innskjerping overfor denne type våpen. Dersom du innehar en halvautomatisk rifle, skal denne, eller en vital del av denne, oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap. Det gjelder selv om du ikke overstiger kravet om fire registreringspliktige våpen i husstanden.
I jaktsesongen kan jaktvåpen oppbevares i ubebodd hytte, hus e.l. dersom våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med høyere sikkerhetsnivå.
g) Ammunisjon skal ikke oppbevares i ubebodd hytte, hus e.l.
Kommentar: Fra nå av er det altså krav om FG-godkjent sikkerhetsskap også på hytta. Her er det ikke lenger tilstrekkelig å låse ned eller ta med en vital del dersom man forlater hytta. Det er ikke tillatt å oppbevare ammunisjon på hytta.
c) Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon, og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpenet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk o.l. Det er på offentlig sted ikke tillatt å transportere våpen i hylster o.l. som bæres på kroppen. Transporteres våpenet som reisegods eller postforsendelse, må en vital del fjernes eller våpenet sikres på annen måte slik at det ikke kan brukes. Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen, skal en vital del tas ut og medbringes. Våpenets hoveddel og ammunisjon kan etterlates innlåst dersom det skjules på en forsvarlig måte. Denne bestemmelse gjelder ikke for Svalbard.
Kommentar: Her er det foretatt en presisering av kravene med hensyn til transport av våpen. Våpenet skal være pakket inn i futteral, bag, veske, sekk eller lignende under all transport. Dersom man forlater transportmiddelet skal vital del tas med. Vital del er altså definert som sluttstykke eller pipe på rifle, og pipe, forskjefte eller kolbe på våpen som kan brekkes.
i) Ved kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, jfr. våpenloven § 27 a annet ledd, skal politiets forhåndsvarsel være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted. Kontrollen skal skje på de(t) sted(er) som anvises av våpeneier som oppbevaringssted for våpen, våpendeler og ammunisjon. Mangler våpen eller våpendeler som står oppført på vedkommendes våpenkort, skal vedkommende avkreves en fyllestgjørende forklaring på hvor gjenstandene befinner seg, samt gis en kort frist til å fremlegge de aktuelle våpen/våpendeler for kontroll
Kommentar: Det gis altså anledning til kontroll av sivil oppbevaring av våpen, men kun etter mottatt forhåndsvarsel om slik kontroll med minst 48 timers varsel.
2. 3 Erverv av skytevåpen
Tillatelse til å erverve skytevåpen som i hovedsak skal benyttes av andre enn eieren kan unntaksvis gis i de tilfelle den som skal benytte våpenet ikke selv kan erverve våpen pga. alder.
Vedkommende som skal benytte våpenet må:
a) tilfredsstille våpenlovens krav til vandel og personlige egenskaper,
b) kunne fremlegge dokumentasjon fra DFS (skyttersamlaget) eller Norges skiskytterforbund (NSSF) på at vedkommende deltar aktivt i konkurranser innenfor DFS eller NSSF og har behov for særskilt våpen for å kunne delta i konkurranser,
c) være fylt 12 år ikke være over 16 år.
Det kan etter denne bestemmelse bare gis ervervstillatelse på våpen som lovlig kan benyttes i konkurranser i regi av Det frivillige skyttervesen (DFS) eller Norges skiskytterforbund (NSSF).
Kommentar: Beklageligvis er det ikke tatt høyde for at jaktskyting og tilknytning til NJFF er en legitim begrunnelse for å dispensere fra kravene for erverv av våpen. Man kan med andre ord ikke kjøpe en hagle til sin sønn/datter på 14 år og få registrert den i deres navn.
Tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen (våpendeler) til jakt kan gis til søker som er innført i Jegerregistret.
Departementet bemerker:
Endringen har sin bakgrunn i at tidligere ordlyd kunne oppfattes som uklar. Den nye ordlyden innebærer ingen realitetsendring.
Bestemmelsen er inntatt i forskriftene for å fastslå at personer som står innført i Jegerregisteret ikke trenger å dokumentere at vedkommende har tilgang til et jaktterreng for å kunne erverve jaktvåpen. Imidlertid skal det på vanlig måte foretas en behovsprøving hva angår type og antall våpen.
Kommentar: NJFF finner formuleringen rundt behovsprøving noe uklar. Hva departementet legger i begrepet type våpen bør spesifiseres. NJFF vil snarest be om et møte med Justisdepartementet for å avklare dette spørsmålet slik at vi sikrer en så lik behandling som mulig ved landets politidistrikter. Likedan vil vi på samme møtet be om en avklaring av hva departementet mener er tilstrekkelig dokumentasjon av behov for mer enn et våpen av samme type.
Det er forbudt uten politimesterens tillatelse å eie eller inneha luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med gass) som har en anslagsenergi på 10 joule eller mer målt på fire meter fra våpenets munning. For hel- og halvautomatiske luft- og fjærvåpen er våpenet registreringspliktig hvis det har en anslagsenergi på 3 joule eller mer målt på fire meter fra våpenets munning. Denne bestemmelse får ikke anvendelse på luft- og fjærvåpen som er ervervet før 1. januar 2000.
Kommentar: En innskjerping i forhold til erverv av kraftige luft- eller fjærvåpen. Kan ha betydning for den som besitter slike våpen, eller har tenkt å erverve slike våpen, da de skal regnes inn blant de andre registreringspliktige våpen en innehar og således teller i kravet til FG-godkjent sikkerhetsskap.
4. Nye våpengebyrer fra 1. januar 2000
Det er ved Kgl. res. av 10. desember 1999 foretatt endring i punkt 17 i forskrift fastsatt ved Kgl. res. av 25. januar 1963 med senere endringer del II nr. 17 om ikrafttredelse av våpenloven. Punkt 17 lyder etter endringen:
I gebyr til statskassen betales (lovens § 31, annet ledd):
a) 15 ganger rettsgebyret for bevilling etter lovens § 16, til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon.
b) 1 prosent av verdien - dog minst kr. 125 og maksimum seks ganger rettsgebyret for tillatelse etter lovens § 23 til ervervsmessig inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon.
c) 1 prosent av verdien - dog minst kr. 125 og maksimum tre ganger rettsgebyret for tillatelse etter lovens § 23 til ikke-ervervsmessig inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon.
d) ett rettsgebyr for tillatelse til erverv av skytevåpen (unntatt luft- og fjærvåpen), når vedkommende ikke innehar gyldig våpenkort for skytevåpen eller bare innehar våpenkort for luft- og fjærvåpen, deretter et halvt rettsgebyr pr. søknad.
e) et kvart rettsgebyr pr. søknad for tillatelse til erverv av luft- og fjærvåpen samt for søknad om våpendeler til alle typer registreringspliktige skytevåpen.
Kommentar: NJFF har tidligere protestert på denne økningen, men uten at protesten ble tatt til følge. Justeringen er gjort gjeldende fra 1. januar 2000. Det skal bare betales ett gebyr pr søknad.