Stort sett bedring på lusefronten

Fylkessekretæren deltok onsdag 1. november på et møte for de regionale lakselusgruppene for Hordaland og Sogn og Fjordane. Til stede var bl.a representanter for Statens dyrehelsetilsyn ved fylkesveterinær og distriktsveterinærer, for oppdretterene ved Vestnorsk havbrukslag, for miljøvernavdelingene hos fylkesmennene i Sogn og i Hordaland, samt NJFF - Hordaland ved fylkessekretær. I tillegg var forsker Jens Christian Holst fra Havforskningsinstituttet samt Steinar Kålås fra Rådgivende Biologer A/S invitert.

Lakselusforsker Jens Christian Holst fra Havforskningsinstituttet fortalte at situasjonen for utvandrende vill laksesmolt fra Nordfjord var svært god våren 2000, på 30 smolt innfanget ble det kun funnet til sammen 1 lus! I Sognefjorden var situasjonen langt verre, og 200 innfangede ville laksesmolt fra ytre deler av fjorden hadde i gjennomsnitt 36 lus på seg pr. fisk. Holst sa at et forsiktig anslag tilsa at all smolt med flere enn 30 lus på seg vil dø som et resulat av luseangrepene, og han presiserte også at han aldri hadde fanget vill laksesmolt på oppvekstområdene ute i havet som hadde flere enn 10 lus på seg. Dette til tross for at han hadde vært med å fange flere tusen smolt i Norskehavet, Barentshavet og i Nordsjøen. I Osterfjorden trålte båten fra Havforskningsinstituttet i hele 17 dager i mai i år - og fikk kun 30 laksesmolt! De gode nyhetene var at det ikke ble funnet lus på fisk fanget på innsiden av Nordhordlandsbroa. Disse resultatene tyder på at situasjonen har vært god for smolt som vandret ut fra Nordfjord og trolig også Osterfjorden våren 2000, men vi må forvente at mye vill laksesmolt fra Sogn er drept av lakselus under utvandringen i år. I Barentshavet fanget Havforskningsinstituttet en god del laksesmolt i sommer, men det var minimalt med lus på denne fisken.

Steinar Kålås fra Rådgivende Biologer A/S fortalte om undersøkelser av lakselus på sjøaure de hadde utført i vår og sommer i 42 småelver fra sør i Rogaland opp til og med Nordfjord. Som kjent er det vist tidligere at sjøaure som blir hardt angrepet av lakselus vandrer tilbake til de nedre delene av elvene for å avluse seg, og de vandrer ofte tilbake langt tidligere enn det som er naturlig (såkalt prematur tilbakevandring). De nedre deler av hver elv ble derfor undersøkt 5 ganger i løpet av perioden, og sjøaure ble fanget ved bruk av el-fiskeapparat. Resultatene fra i år viste at situasjonen for sjøauren i Ryfylke var ganske god, med forholdsvis få fisk angrepet. På Jæren, som er kontrollområde på grunn av at det ikke finnes oppdrettsanlegg i sjøen her, kom de første fiskene tilbake til elvene i juli (dvs. som normalt). I Hardangerfjorden fant Rådgivende Biologer A/S store mengder for tidlig tilbakevandret sjøaure med omfattende luseskader både i 1998 og 1999. Situasjonen var langt bedre i 2000, og Kålås mente at situasjonen for sjøauren her var bedre i år enn trolig noe år på 1990-tallet. I ytre Sognefjord fant Rådgivende Biologer A/S i år store mengder hardt angrepet sjøaure, et resultat som sammenfaller bra med resultatene fra trålingen til Havforskningsinstituttet i samme område. Både i Sunn- og Nordfjord ble det funnet få prematurt tilbakevandrende sjøaurer i de undersøkte elvene, og lusesituasjonen var god for sjøauren i disse områdene.|

Martin Binde fra fylkesveterinæren i Hordaland og Sogn og Fjordane fortalte om en svak bedring i gjennomsnittlig antall kjønnsmodne hunnlus på laks i anleggene i de to fylkene fra 1999 til 2000. Han mente at oppfølgingen av forskriftene nok var blitt bedre, og påpekte at de fleset anleggene i de to fylkene fikk besøk av distriktsveterinærene i løpet av året.

Fiskeforvalter Eyvin Sølsnes hos fylkesmannen i Sogn og fjordane fortalte om et bra lakseår i elvene i 2000. Han påpekte at dette nok i betydelig grad skyldes at sjølaksefisket i år ikke fikk begynne før 10. juli og at mangeav fjordene var stengt for sjølaksefiske eller åpnet enda senere. Vill laks under innvandring ble derfor langt mindre beskattet enn i tidligere år slik at en forholdsvis større andel av det totale lakseinnsiget kom seg fram til elvene. På tross av dette havnet Eidselva på en laksefangst på 2,2 tonn, omtrent som normalt her fram til tidlig på 1990-tallet da nedgangen satte inn. Med fortsatt sjølaksefisket ville vi trolig hatt atter et bunnår for laksen i Eidselva. Av sjøaure ble det både i Eid og i Stryn fanget om lag 1 tonn i hver elv, mot normalt tidligere rundt 1,5 pr. elv. Lyspunktet er at det blir tatt noe mer stor sjøaure, men dette skyldes trolig også redusert fiske med kilenot i sjøen. Kilenøter fanger som kjent også sjøaure dersom den er større enn ca 2 kilo.

Fiskeforvalter Atle Kambestad hos fylkesmannen i Hordaland fortalte at laksefangstene hadde tatt seg opp i elvene i ytre strøk, dvs. de som er minst berørt av lus fra oppdrettsanlegg og der hvor smolten har kortest vei å passere til havs gjennom lusebeltet. Han menat at årene 1996 og 1997 hadde vært de to verste for utvandrende smolt av både laks og sjøaure i fylket, mens situasjonen hadde vært bedre i 1998 og 1999 og ytterligere forbedret i 2000. Kambestad tok for seg situasjonen i midtre Hardangerfjord. Her var det krise for de ville lakse- og sjøaurebestandene i 1998 og 1999, men en klar bedring i 2000.

Videre tiltak mot lus ble diskutert, og det var enighet om at det skal gjennomføres nye felles regionale avlusinger. Her ønsker man å starte i Rogaland og forskyve gradvis nordover langs kysten til Møre etter hvert som anleggene i de ulike områdene er avlust. Oppstart på avlusingsaksjonen blir trolig like over nyttår.