NJFF – HORDALAND

Thormøhlensgt. 55, 5008 BERGEN

Tlf. 55543782 Faks. 55543781

E-mail: hordaland@njff.no

Bergen 24.05.00

Pressemelding/leserinnlegg fra NJFF - Hordaland vedrørende NVE sin innstilling til OED om Kvinnherad Energi A/S sin søknad om opprusting og utvidelse av Muradalen kraftverk i Hattebergvassdraget:

"NVEs innstilling til ny konsesjon en katastrofe for laksen og sjøauren i Hattebergselva"

Norges Jeger og Fiskerforbund - Hordaland (NJFF – Hordaland) er i utgangspunktet positivt innstilt til en bedre utnyttelse av allerede regulerte vassdrag. Søknaden fra Kvinnherad Energi A/S er imidlertid langt mer omfattende enn kun en søknad om opprusting av eksisterende anlegg. Kvinnherad Energi A/S søkte i brev dagsett 30.11.98 Olje- og energidepartementet (OED) om konsesjon til opprusting og utvidelse av Muradalen kraftverk i Hattebergvassdraget, Kvinnherad kommune. I sin tilråding til OED går Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) inn for ny konsesjon etter alternativ 5 i konsesjonssøknaden.

NJFF – Hordaland kan ikke se at NVE/OED kan ha hjemmel for å gi søker konsesjon som omsøkt. Dette begrunner vi med stortingets vedtak i St.prp.nr.118 (1991-92), Verneplan IV, der Hattebergvassdraget vedtas vernet etter gitte forutsetninger. Det gis her åpning for en opprusting av kraftverket. NVE definerer imidlertid selv begrepet "opprusting" slik at økt magasinering eller slukeevne ikke inngår i begrepet. I tillegg må selvsagt stortingets vernevedtak tolkes slik at man ikke med en opprustning åpner for total rasering av det biologiske liv i elva (f.eks utryddelse av lakse- og aurebestanden), slik alternativ 5 trolig vil medføre. Utbyggingen vil også komme i konflikt med den planlagte nasjonalparken Folgefonna vest/St.meld. nr. 62 (1991-92), dette siden Hattebergvassdraget ligger innenfor det aktuelle nasjonalparkområdet.

Slukeevnen i Muradalen kraftverk er i dag på maksimalt 0,9 m³/s, og dette utgjør om lag 25 % av middelvannføringen på mesteparten av lakseførende del (4,07 m³/s før samløp med Melselva). Nederste 0,5 km før utløpet i Hardangerfjorden og etter samløpet med Melselva, er middelvannføringen større, rundt 7 m³/s. I dagens situasjon vil derfor vannføringen på lakseførende strekning bare i moderat grad variere i takt med om kraftverket kjøres eller står. I alternativ 5 opereres det med en kraftig økning i slukeevnen for turbinen i kraftverket fra dagens 0,9 m³/s opp til 3,8 m³/s. På strekningen fra kraftverket og ned til samløpet med Melselva vil dermed vannføringen i praksis bli tilnærmet lik vannføringen gjennom turbinen. Årsaken til dette er at det er svært lite uregulert nedslagsfelt til Hattebergelva på strekningen nedenfor Prestavatnet. Eksempelvis vil samtlige større vatn i vassdraget være berørt av reguleringen, slik at restvannføringen vil være særdeles nedbørsavhengig. Uten naturlige magasin vil restvannføringen naturligvis også kunne bli svært liten i nedbørsfattige perioder. Hvis kraftverket står i slike perioder vil elva i praksis bli tørrlagt, inklusiv lakseførende del ned til samløpet med Melselva.

NVE skriver i sin egen NVE – veileder nr. 1/98, del I, side 6 om opprusting og rehabilitering av eldre kraftverk i verna vassdrag: "I tillegg til rene rehabiliteringer innenfor eksisterende rammer kan det være tale om begrenset heving av vannstanden i inntaksmagasin eller øking av turbiners slukeevne, eventuelt sammen med en økning av maskininnstalasjon/slukeevne. Det forutsettes at det ikke skal være omfattende tiltak. Det forutsettes også at en slik opprusting ikke forringer de verdiene som ligger til grunn for vernevedtaket, og at fordelene for verneinteressene må være større enn ulempene ved gjennomføring".

Utfra skissert ønsket manøvrering ved alternativ 5, dvs. med en viss magasinering av vann om våren og sommeren og kjøring av kraftverket om høsten og vinteren vil verdien av vassdraget som sportsfiskeelv for laks og sjøaure bli redusert. Kun i perioder med kjøring av kraftverket, store nedbørsmengder eller overløp fra reguleringsdammene vil det være mulig å fiske.

Enda mer alvorlig er forholdene for oppvekst av lakse- og sjøaureunger etter regulering. Ved stenging av kraftverket vil vannføringen nedstrøms normalt bli redusert med fra 80 til 95%. Faren for tørrlegging av yngel og voksen laks og sjøaure på lakseførende strekning ned til samløpet med Melselva vil være akutt, og dødligheten trolig svært høg. Ved dagens fleksible kjøring av kraftverk etter strømprisen (effektkjøring) må vi forvente at kraftverket starter/stoppes mange ganger i løpet av året, særlig om høsten og vinteren, men også om våren og sommeren. Disse momentene er ikke påpekt i konsekvensutredningen fra Statkraft Engineering, hvilket må sies å være en klar mangel med hele utredningen. NVE sin innstilling til OED med en minstevannføring fra Prestavatnet på 0,6 m3/s i perioden 1. mai til 15. september vil i noen grad sikre vannføring og dermed overlevelse hos lakse- og sjøauryngel i denne perioden. Dette vil imidlertid bety svært lite siden lakseførende strekning ned til samløpet med Melselva i andre perioder av året vil bli tørrlagt, i hvert fall tilnærmet tørrlagt. Fisken trenger som kjent vann hele året! Etter NJFF – Hordaland sitt skjønn er NVE sin innstilling til OED direkte i strid med NVEs egen veileder for konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, der det som nevnt står at "en slik opprusting ikke forringer de verdiene som ligger til grunn for vernevedtaket, og at fordelene for verneinteressene må være større enn ulempene ved gjennomføring". At bestandene av laks- og sjøaure i vassdraget trolig utryddes kan neppe anses å være en fordel for verneinteressene (eller noen annen, for den saks skyld!). Norge som nasjon har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å arbeide aktivt for å bevare våre unike bestander av atlantisk laks. Det vil derfor være forkastelig å utrydde en hel laksestamme for den relativt ubetydelige ekstra mengde med kraft som en opprusting og utvidelse av Muradalen kraftverk vil gi.

I sitt forslag til manøvreringsreglement foreslår NVE følgende tre punkter:

"Fra Prestavatnet skal det i perioden 1. mai til 15. september slippes en minstevannføring på 0,6 m3/s.

Endringer i driftsvannføringen skal skje med myke overganger. Typisk effektkjøring er ikke tillatt.

Konsesjonæren plikter å planlegge driften slik at vannet i magasinene fordeles over vinteren fram til vårflommen starter."

Punktet vedrørende minstevannføring fra Prestavatnet er konkret og lett å etterprøve hvorvidt regulanten følger opp. De to siste punktene, som vil være helt avgjørende for overlevelsen til laksen og sjøauren i elva, er etter NJFF – Hordaland sitt syn rent tåkeprat og ikke verdt papiret det er trykket på. Spørsmålene våre til NVE er: hva betyr "myke overganger" og hva menes med å "fordele vannet over vinteren fram til vårflommen"? Skal lakse- og sjøaurebestanden i Hattebergelva overleve også etter de endrede reguleringene må det sikres at det er tilstrekkelig vann i elva om vinteren (tidsrommet fra 15. september til 1. mai) i de periodene hvor kraftverket står! Dette kan gjøres ved å ta inn som et nytt punkt i manøvreringsreglementet at kraftverket ikke kan stenges i perioder der tilsiget av vann fra de uregulerte delene av nedslagsfeltet er under et gitt nivå, eller at det stilles krav om slipp av minstevannføring fra Prestavatnet også om vinteren i perioder med stopp i kraftverket.

NJFF - Hordaland vil videre bemerke at konsesjonssøknaden er beheftet med mangelfulle utredninger i alvorlig grad, og feilene er såvidt graverende at NVE burde ha bedt om ny konsekvensutredning, i hvert fall på enkelte områder. Dette gjelder særlig for virkningene av de store endringene i vannføring på lakseførende deler av vassdraget på grunn av økt slukeevne og effektkjøring.

Etter NJFF – Hordaland sin mening bør søker kun få konsesjon til å oppruste dagens stasjon, dammer og ledning, uten økt magasineringshøyde og uten vesentlig økt slukeevne i kraftverket. Etter vår oppfatning er dette i samsvar med stortingets vedtak om vern av vassdraget, og med gjeldende definisjon av begrepet "opprusting" hos NVE/OED. Skal søker få konsesjon etter alternativ 5 må det av hensyn til fisken i vassdraget uansett inn et nytt punkt i manøvreringsreglementet som sier at kraftverket ikke kan stenges i perioder der tilsiget av vann fra de uregulerte delene av nedslagsfeltet er under et visst nivå, eller at det stilles krav om slipp av minstevannføring fra Prestavatnet også om vinteren i perioder med stopp i kraftverket.

med vennlig hilsen

Alv Arne Lyse

Fylkessekretær NJFF - Hordaland