NJFFs innspill til høring om jakttider og jaktregler for perioden 2002-2007.

Etter en omfattende organisasjonsmessige høring og behandling av lokale ønsker om endringer i jakttider og jaktregler, har NJFF følgende innspill til høring om jakttider og jaktregler for perioden 2002-2007.

Her tar vi opp våre ønsker vedrørende jakttider og jakttidsrammer for de forskjellige artsgrupper som vi mener bør være temaer i den kommende jakttidshøring. I tillegg tar vi opp konkrete ønsker om endringer i jaktregler og andre bestemmelser (for eksempel skadefelling) tilknyttet viltloven og tilhørende forskrifter som vi finner naturlig å ta opp i denne sammenheng.

  1. Forslag til endringer i jakttider og jakttidsrammer:
    1. Hjortevilt:
      1. Utvidet jakttid (generelt): NJFF ser positivt på at jakttider for hjorteviltarter kan bli forlenget for å kunne øke fellingsprosenter under forutsetning av at muligheter til samjakt er sikret. Dette gjelder spesielt elg og hjort, der vi viser til føringene i Handlingsplan for hjorteviltforvaltning om dette temaet. Generelt bør det være rom for relativt vide jakttidsrammer så langt dette er hensiktsmessig biologisk, med muligheter for lokale justeringer innenfor satte rammer. Det siste bør fanges opp gjennom driftsplanarbeidet hvor vi forutsetter at brukersiden er representert. Her må man også trekke inn lokale/regionale forhold som varierende brunsttid, trekk, og andre forhold. Vi vil understreke at forlengelse av jakttidene for hjortevilt kun må finne sted under forutsetning at allmennhetens adgang til småviltjakt er fullt ut ivaretatt gjennom samjaktavtaler.
      2. Tidligere jaktstart for rådyr: NJFF går inn for endring i jaktstart for råbukk til 10.8. Samtidig går NJFF inn for en utvidelse av rådyrjakten ut januar. Vi følger også her prinsippet om at lokale justeringer kan foretaes innenfor relativt vide jakttider for denne arten mht bestand og lokale ønsker.
      3. Tidligere bukkejakt på villrein: NJFF går inn for en utvidet jaktsesong på bukk fra 10.8.-19.8. NJFF vil samtidig understreke at jaktorganisering og ikke forlenget jakttid er nøkkelen til en vellykket villreinforvaltning, og går derfor imot ytterligere utvidelse i brunsttiden i oktober (som ble gjennomført på Hardangervidda både høsten –99 og 2000) som et ordinært tiltak.
      4. Jakttid på dåhjort: NJFF ber DN å vurdere mulighetene for å innføre jakttid på denne arten, med bakgrunn i dagens jakttidsrammer. Det har i det siste blitt en del media-oppmerksomhet om problematikken med rømte dyr fra innhegninger (dette er for så vidt også et tema mht skadeforskriftene/hjorteviltforskriftene som DN jobber med i dag).
    2. Villsvin:
      1. Yngletidsfredning for villsvin: I tråd med NJFFs policy om at alle arter skal forvaltes etter samme prinsipp, og at yngletidsfredningen må stå sentralt, går NJFF inn for at også denne arten fredes i yngletiden. I denne sammenheng ønsker vi å påpeke at ut fra rent jegermessige hensyn vil villsvinet kunne representere et interessant jaktobjekt. Villsvin har tidligere vært en del av den norske faunaen. Yngletid er som kjent et flytende begrep når det gjelder villsvinn, noe som gjør det vanskelig å avgrense tidsrommet for yngletidsfredning for denne arten. NJFF går inn for at DN setter som betingelse at hunndyr med følge av unger er fredet, uansett årstid. Dette tilsvarer de svenske bestemmelsene for denne arten. Behovet for å regulere bestandsutviklingen, bør ivaretas gjennom mer aktiv bruk av skadefellingsforskriften. Eventuelle behov for endringer av denne bør vurderes i forhold til å kunne fange opp eventuelle utfordringer på dette området.
    3. Store rovdyr:
      1. Jakttidsrammer og jakttider til samtlige store rovdyr: NJFF ser det som nødvendig at det fastsettes jakttidsrammer/jakttider på bjørn, ulv og jerv. Vi er imidlertid klar over at disse er unntatt ordinær jakt (med unntak av gaupa). Selv om det for øvrig dreier seg om å videreføre eller åpne for lisensjakt, mener vi likevel det er nødvendig å få en avklaring om både akseptable jakttidsrammer med tilhørende jakttider på disse artene. NJFF forutsetter at lisensjakt på bjørn og ulv er nært forestående, og her er det spesielt viktig at man har forsvarlige jakttider og jakttidsrammer som ivaretar biologiske hensyn samtidig som dette gir nødvendige muligheter til å ta ut individer. På generelt grunnlag mener NJFF at også de store rovdyrene bør forvaltes på lik linje med øvrige viltarter når bestandssistuasjonen tilsier dette, slik som tilfellet er for gaupe i dag. Forøvrig gjelder dette i første rekke spesielt ulv og jerv sett i forhold til perioden 2002-2007. Det er derfor viktig at man setter fokus på dette temaet nå.
        1. Ulv: NJFF viser til vårt høringssvar til MD vedrørende forvaltning av ulv. Forbundet går inn for at ulven skal ha jakttidsramme fra 10.08 – 15.04. NJFF ønsker en jakttid i områder med familiegrupper av ulv fra 25.09 – 15.04 og en jakttid i områder uten etablerte familiegrupper fra 10.09 – 15.04. I første uka av storviltjakta (elg- og hjortejakta) bør lisensjakta på ulv være forbeholdt elg- og hjortejegerne. Vår begrunnelse for at vi ønsker lange jakttider, er at ulvejakten vil bli krevende, at det bør være mulig å kombinere ulvejakt med annen jakt og at man vil ha svært usikre sporingsforhold i deler av ulvens utbredelsesområde.
        2. Jerv: Det finnes ingen ordinær jakttid på denne arten. NJFF går inn for en tidligere jaktstart for jerv med oppstart fra 25.09. Tilsvarende bør jakttidsrammen for jerv fange opp muligheten å kunne felle jerv under hjorteviltjakt (inklusivt villreinjakta). NJFF vil i framtiden vurdere hvorvidt det kan bli aktuelt for forbundet å gå inn for kvotejakt for jerv.
        3. Bjørn: NJFF ser det som ønskelig at det legges opp til en jakttid for bjørn som har jakttidsstart 2 uker i forkant av jakttidsstart for elgjakten. I disse to ukene bør jakten være åpen for samtlige som ønsker å delta og som fyller de kvalifikasjonskrav som stilles storviltjegere. Utvalget mener at bjørnejakt i elgjakten bør forbeholdes de som deltar i elgjakten. Her kan man bruke jakttider tilsvarende de svenske jakttidene på bjørn som et utgangspunkt.
        4. Gaupe: NJFF foreslår utvidet jakttid på gaupe, delt mellom en tidlig fangstsesong (1.12.-31.1) og en ordinær jaktsesong (2.1.-15.4) over hele landet. NJFF har ingen forslag til endring til dagens jakttidsramme for gaupe, men vi ønsker å utvide jakttiden innenfor dagens rammer. Ut fra hensynet til ungene så har det blitt sagt at man ikke vil åpne for jakt før 1.2. NJFF foreslår derfor at man kunne åpne for båsfangst fra 1.12. til 31.1. Dette åpner for mulighet til selektiv beskatning, slik at enslige dyr kan taes ut og familiegrupper kan spares. Vi ønsker samtidig om å forlenge jakten til 15.4. Det er et ønske fra spesielt de nordlige fylker å kunne jakte gaupa når dagene er lengre/lysere og mildere enn hva som er tilfellet tidligere på vinteren.
        5. Oter: Med bakgrunn i dagens bestandssituasjon for denne arten, går NJFF inn for jakt på oter, og foreslår ordinær kvotejakt i områder med levedyktige bestander i den nordlige delen av landet. Vi anbefaler at man følger jakttiden/jakttidsrammer fastsatt for mår (15.10.-15.4/1.11.-15.3). NJFF er innforstått med at det er vanskelig å fastslå en bestemt yngletid for denne arten, men mener samtidig at jakt må kunne brukes til tradisjonell høsting og bestandsregulering også hos denne arten. Man bør se på mulige begrensninger i uttak av hunndyr/ familiegrupper for å hindre lidelser. Oterbestanden er anslått til å bestå av rundt 20.000 dyr. NJFF mener derfor at bestandsforholdene nå tilsier at det bør legges til rette for å åpne for jakt på oter. NJFF anbefaler at det innføres en prøveordning med kvotejakt i et begrenset geografisk område (eksempelvis i hele eller deler av de tre nordligste fylkene), jfr. prøveordningen med ærfugljakt som ble gjennomført i Skagerakområdet. Erfaringene fra en slik prøveordning med kvotejakt bør så evalueres før man i neste omgang tar stilling til hvorvidt oterjakten blir en permanent ordning, samt hvorvidt det da vil være aktuelt å utvide det geografiske området hvor det åpnes for jakt. Det kan være nødvendig med en regional differensiering mht åpning for jakt ut fra bestandssituasjon fra fylke til fylke.
    4. Vannfugl: (Ender, gjess, vadere, måker, skarv, alkefugler m.m.):
      1. Generelt om jakttider: NJFF mener at man bør samordne jaktstart på ender og sjøfugl. Dette vil innebære en felles jakttid for følgende arter: brunnakke, krikkand, stokkand, toppand, havelle, kvinand, siland og laksand fra 21.08.-31.12. (herunder også at man fjerner romjulsfredningen, omtales spesielt nedenfor). Vi ser ingen biologiske årsaker til at jakttidene for disse artsgruppene skal være forskjellige. Felles jakttidsstart vil gi jegerne muligheter å beskatte alle jaktbare arter fra jaktstarten i august. Dette vil kanskje først og fremst få betydning for kvinand og toppand som ofte blir felt under gressandjakta. Samtidig ønsker vi en fellesjaktstart på sjøfugl (skarv, svartand, ærfugl evt. andre) fra 10.9 med utvidelse til etter nyttår. Dette vil gi jegerne muligheten til å jakte på overvintrende bestander langs kysten etter at jakt på andre arter er slutt.
      2. Ærfugl: Bestandene er i alle høyeste grad jaktbare også på Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal), og dagens begrensede jakttid på Skagerak er ikke akseptabel. Likeledes er jakttidsrammen for denne arten uakseptabelt. Vi ser for oss en mer liberal jakttid som i størst mulig grad er samkjørt med annen sjøfugl/andefugljakt, herunder også med mulighet for vinterjakt etter nyttåret (10.9.-28/29.2., evt. seinere). Eventuelle bekymringer mht overbeskatning bør eventuelt fanges gjennom bruk av virkemidler som dagskvoter eller lignende, noe som bør overlates til regionale/lokale aktører. Vi går inn for liberale jakttidsrammer over hele Vestlandet/Sørlandet/Østlandet til 21.08.-04.30 for også å kunne fange opp kravet om jakt tidlig på våren.
      3. Skarv: NJFF ser behovet for utvidet jakt på disse artene, samt behovet for en avklaring om mellomskarvens jaktbarhet. Generelt bør en jakt som starter tidlig i september og avslutter etter nyttår (januar eller februar) være uproblematisk. Med gode bestander av disse artene burde tidligere restriksjonen om kun jakt på ungfugler til storskarv oppheves. NJFF vil gjerne se nærmere på den generelle situasjonen vedrørende toppskarv på landsbasis. I utgangspunkt er det ønskelig med en generell jaktstart for sjøfugl (jakt på hav og fjord fra 10.9. er ønskelig, også når det gjelder skarvene).
      4. Svartand: Det er et ønske fra Nord-Norge om å kunne jakte på svartand. Vi ber derfor DN om å ta med utvidelse av jaktområde for denne arten til å omfatte hele den norske kysten.
      5. Kanadagås: NJFF ønsker at man skal legge opp til en liberalisering av jakten på Kanadagås. Dette innebærer at jaktsesongen utvides, med mulighet for jakt etter nyttår. I den grad det er mulig, bør man ha felles jaktstart for gjessene (med forbehold om årlige endringer mht trekkforhold, spesielt i forhold til grågås). En felles jaktstart fra 10.8., med avslutning 28/29.2. anbefales. Administrasjonen vil legge til at det er vår oppfatning at man også bør stimulere til økt jakt på denne arten. Beskatningen i Sør-Norge er relativt beskjedent, og det er ingenting som tyder på at det er jakttiden som er problemet.
      6. Rugde: NJFF ønsker at det høres på en utvidet jakt på denne arten fra 21.8.-31.12. med en utvidet jakttidsramme fra 1.7.- 31.1. Dette gir også felles jaktstart med de øvrige jaktbare vadere, og gir samstemmighet med svenske bestemmelser vedr. denne arten.
      7. Måker: NJFF går inn for utvidet jakttid på jaktbare måkefugler 15.7.-31.3. med tilsvarende utvidelse av jakttidsrammen.
      8. Andre arter: Vi ber DN samtidig å høre om jakttider/jakttidsrammer for følgende arter: gravand, sjøorre, praktærfugl, teist, mellomskarv, alke, alkekongen, og lomvi. Når det gjelder alkefuglene og sjøorre, er det mye som tyder på at det er sterke bestander som overvinter sør i landet og som representerer en jaktbar ressurs. Vi ønsker at DN tar disse med i høringsrunden, samtidig som DN framskaffer en oppdatert oversikt over forekomst av bestander (både hekkende og overvintrende). NJFF er innforstått med at trekkende fuglearter omfattes av flere internasjonale konvensjoner. Vi mener likevel at man bør kunne åpne for jakt på enkelte tallrike arter når bestandssituasjonen tilsier dette og når man tidligere har hatt tradisjon for høsting disse artene. Vi anbefaler samtidig at man igangsetter forsøksordninger på utvalgte arter der man også innfører former for kvotebegrensninger, i den grad dette er hensiktsmessig.

        Når det gjelder hvitkinngås, er det ønske om innføring av begrenset jakt på denne arten på Svalbard. NJFF tok dette opp på et møte med Sysselmannen på Svalbard i april 1999. Her fikk forbundet og Longyearbyen JFF full støtte fra Sysselmannen. NJFFs ber derfor om at både jakttidsramme og jakttid innføres for denne arten på Svalbard, og at DN tar fatt i dette ved første anledning. NJFF er innforstått med at Svalbard ikke omfattes av den kommende høringen. Vi ønsker likevel å signalisere at vi ønsker en dialog med DN om jakttider og jaktbarhetskriterier vedrørende Svalbard.

        NJFF ønsker samtidig at man legger opp til en vurdering av en gjeninnføring av jakttidsrammer og jakttider på øvrige vadearter som mistet sin jaktbare status i 1980-tallet.
      9. Skadefelling: Når det gjelder hvitkinngåsa på fastlandet, er NJFF innforstått med at arten kun unntaksvis er i kyststrøk under høsttrekket. Som et ledd i en helhetlig forvaltning av gjess på fastlandet, ønsker NJFF at DN skal vurdere mulighetene for felling av denne arten på vårtrekk, mht skadefellingsforskriften (FOR 1997-09-01 nr 1000). Dette innebærer at føringene vedrørende skadefelling kontra andre tiltak følges opp med utgangspunkt i Forvaltningsplanen for gjess, og derved påser at det ikke blir adgang til slik felling uten godkjent lokal forvaltningsplan. Når det gjelder sangsvane og trane, har det framkommet ønsker om at disse skal kunne felles mht skader. NJFF anbefaler at DN tar inn hvitkinngås, trane og sangsvane i denne forskriftens Kap. IIC.
    5. Hønsefugl (storfugl, orrfugl, jerpe, lirype, fjellrype, og fasan):
      1. Generelt: NJFF går inn for en felles jakttid på storfugl, orrfugl, jerpe og fasan fra 10.9. t.o.m. 31.12., under forutsetningen at romjulsfredningen oppheves. Når det gjelder fasan, mener vi at det ikke er biologiske forhold som tilsier en så kort og sein jakttid som tilfellet er i dag. Vi forutsetter selvsagt at dagens jaktid for rype utover vinteren opprettholdes. Vi vil samtidig påpeke at dette ønske om felles jaktstart fra 10.9. også omfatter Finnmark fylke.
    6. Spurvefugler:
      1. Kråkefugler: NJFF innstiller på felles jakttider på kråkefugler fra 15.7. -28.02/29.02. med tilsvarende utvidelse av jakttidsrammene der dette er nødvendig.
      2. Ringdue: NJFF går inn for en tidligere jaktstart på denne arten fra 10.8.
      3. Trost: NJFF ønsker at det høres på en gjeninnføring av jakttider og jakttidsrammer for trosteartene som mistet dette på 1980-tallet.
    7. Haredyr
      1. Villkanin: Arten forekommer i forvillet tilstand flere steder i landet, og dagens lovverk fanger ikke opp jakt som bestandsregulerende virkemiddel for denne arten. NJFF ønsker at denne arten kan jaktes året rundt, med unntak av en nærmere fastsatt yngletid. Skadefelling bør også kunne skje resten av året (jfr. bestemmelsen vedr. dette - FOR 1997-09-01 nr 1000).
    8. Gnagere:
      1. Bever: NJFF ber DN å høre om en felles jakttid på bever i perioden 01.10.-10.5. over hele landet.
    9. Mindre rovdyr
    10. Prinsippet om yngletidsfredning: NJFF slutter seg til en fredning i yngletid av alle arter i Norge, inklusivt mårdhund og mink. Felling i yngletid bør kunne skje med hjemmel i bestemmelsene gitt i skadefellingsforskriften (FOR 1997-09-01 nr 1000).
    11. Kunstig lys til jakt på mårhund: Mårhund er et nattaktivt dyr. NJFF har i det siste fått henvendelser fra jegere som har observert mårhund, og som ønsker å kunne drive gluggejakt på denne arten på likt linje med reven. Dagens lovverk gir ikke muligheter for dette, og vi ber derfor DN om å endre viltlovens §20 slik at det åpnes for en effektiv beskatning av denne arten når lyskilden er fast anbragt på husvegg.
  2. Andre jaktregler
    1. Bruk av motorbåt til sjøfugljakt (Viltlovens §21): Av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker ønsker NJFF at det gis adgang til jakt på sjøfugl fra motorbåt på kysten. Videre foreslår NJFF at man vurderer løsninger tilsvarende de som er gjeldende i Danmark og Sverige på dette området. NJFF foreslår at det blir tillatt å benytte motordrevet fartøy med maks hastighet på 15 knop under jakt på sjøen, noe som er tilfellet mange steder i Danmark. I tillegg kan man begrense adgang til å benytte motorbåt til tidsrommet fra 1.10. for å unngå mulige konflikter med øvrige friluftsinteresser og for å gi bedret sikkerhet i forbindelse med usikre værforhold etter denne datoen. Som en tillempning kan man også følge den svenske praksisen at motoren skal være slukket minst 1 minutt før skudd kan avløses. Ved badeplass og andre anlegg foreslår vi at det settes en grense på 300 m. Innenfor denne er det ikke tillatt å bruke motorbåt. NJFF er klar over at dette vil innebære en endring i viltloven, men ber om at DN forbereder en slik endring.
    2. Grove hagl og slugs (FOR 1997-03-21 nr 257: § 4-3): Det bør åpnes for å bruke grove hagl (hagldiameter 7-8 mm) og slugs (haglekule) til ettersøk på bjørn og ulv. Dette er den vanlige praksis i andre land (f. eks. Sverige og Finland), og er ansett som nødvendig ut fra rent sikkerhetsmessige hensyn ved gjennomføring av et forsvarlig ettersøk. I Sverige er det flere eksempler på at grovhagl har vært nødvendige til bruk på korte hold (<10 m) i tett kratt for å kunne stoppe angripende bjørn. Likeledes er bruk av haglegevær ladet med grovhagl ansett som ønskelig av våre svenske og finske kolleger til effektiv og human avliving av ulv i ettersøkssammenheng siden såret dyr søker seg ofte inn i tett vegetasjon der riflekuler er mindre egnet på kort hold.
    3. Kunstig lys ved ettersøk (Viltlovens §20): Viltloven pålegger jegeren strenge krav i forbindelse med ettersøk av skadet vilt. Mens dagens lovverk verken skiller mellom jakt eller ettersøk og setter et strengt forbud mot bruk av kunstig lys under ettersøk, burde det nærmest ha vært et krav om at kunstig lys skal benyttes under ettersøk om nødvendig (jfr. kommentarer i vedlagt brev). NJFF er kjent med at det blant annet argumenteres med at dette vil kunne misbrukes. Vi mener likevel dette ikke gir grunnlag for å avvise vårt krav om at man gjør endringer i bestemmelsene omkring et skille mellom jakt og ettersøk, samt å åpne for bruk av kunstig lys med mer i forbindelse med ettersøk. Eventuelle betenkeligheter bør kunne løses ved å innføre meldeplikt til kommunene når ettersøk med kunstig lys pågår. Dette er en "gammel" sak for forbundet. Vi har vært meget klare og konsekvent i kravet om at forvaltningen må endre reglene i forhold til bruk av kunstig lys til ettersøk av såret vilt, og mener generelt at det er viktig å ha klare skiller i lovverket mellom jaktutøvelse og ettersøk.
    4. Romjulsfredning (Viltlovens §10): Det er et utbredt ønske fra NJFF om at fredning i forbindelser med høytider opphører. Dette spesielt sett i sammenheng med romjulsfredningen. Etter vårt skjønn er romjulsfredningen mer enn noe annet et resultat av en sammenblanding mellom religion og jaktforvaltning. Før bestemmelsen ble lovfestet ved den gamle Jaktloven (1951) var det ingen utbredt tradisjon for dette i Norge. Enkelte bygder hadde tradisjoner for at snarer og fangstredskaper skulle stenges i høytiden, og da skulle det ikke drives jakt heller. Forbudet i viltloven omfatter mer enn de egentlige høytidsdager, og innebærer fredning i en periode som for mange byr på gode muligheter for givende jaktopplevelser. Flere av våre medlemmer har et ønske å kunne jakte i den tiden de har fri i romjula, på lik linje med jegere i f. eks. Sverige. I den sammenheng kan det nevnes at av de nordiske land er det kun Norge som har en slik bestemmelse. NJFF har helt siden denne bestemmelsen ble innført jobbet for å få den fjernet fra norsk jaktlovgivning. Bestemmelsen er et utslag av følelse eller føleri. Det er ingenting i veien for at enkelte kan praktisere sin egen "julefredning" uten at dette må lovfestes. Dette må kunne tilpasses lokalt uten generelle bestemmelser fastsatt av sentrale myndigheter.

 

 

 

Jakttider, jaktmåter mm – innspill i forkant av kommende høringsprosess

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har gjennomført en grundig intern prosess og organisatorisk behandling med gjennomgang av jakttidsrammer, jakttider, jaktmåter og andre relevante saksområder knyttet opp mot disse temaene. På bakgrunn av denne prosessen fremmer derfor NJFF nå innspill i forhold til den kommende revisjonen av forskriften om jakttider og jaktmåter.

NJFF finner grunnlag for å redegjøre for at vi ønsker å rendyrke vår rolle som interesseorganisasjon som i denne sammenheng skal representere jeger- og jaktinteressene. Det innebærer i praksis blant annet at vi ikke legger landbruksmessige hensyn til grunn når vi gjør våre vurderinger.

Innledningsvis vil NJFF fokusere på noen prinsipielle forhold som vi mener er sentrale og bør legges til grunn for vurdering av konkrete endringsforslag.

  • Yngletidsfredning
  • NJFF er opptatt av at prinsippet om yngletidsfredning bør legges til grunn for alle arter.
  • Samfunnets søkelys er i dag skarpt rettet mot jakt og jaktutøvelse, og den enkelte jegers holdninger og jaktutøvelse blir på mange måter fulgt med argusøyne. NJFF er derfor opptatt av at det skal ligge noen solide prinsipper i bunn ved vurdering av jakttidsrammer og jakttider som nærmest skal være "hellige" og omfatte alle artene. En konsekvent holdning til et prinsipp om yngletidsfredning er kanskje et av det viktigste prinsippene i så måte.
  • Yngletidsprinsippet bygger på rent etiske og moralske hensyn. Årsaken til at NJFF slutter opp om yngletidsfredningen, ligger i behovet for ro for mordyret og avkommet i en særlig sårbar periode. Et ønske om å unngå å etterlate hjelpeløse avkom uten mulighet til å overleve på egenhånd dersom moren felles. NJFF vurderer de dyrevernmessige og etiske forholdene å være de samme for både introduserte arter og arter som opprinnelig er en del av vår fauna. NJFF går derfor inn for at prinsippet om yngletidsfredning bør legges til grunn for alle arter, også ut fra hvordan samfunnet for øvrig ville oppfatte jegerne som gruppe dersom vi ikke legger dyrevernmessige og etiske holdninger til grunn.
  • Spørsmålet om man skal ha unntak for arter som defineres som fremmede i norsk fauna er her sentralt. Dette er spesielt aktuelt i forhold til spørsmålet om jaktider for villmink, mårhund, bisamrotte og dåhjort, såkalte introduserte arter. Derimot kan det være mer vanskelig å legge seg på denne linjen når det gjelder f. eks. villsvin, som på lik linje med ulven og moskus opprinnelig var en naturlig del av den norske fauna. NJFF har etter en grundig gjennomgang, kommet fram til at yngletidsfredningen også bør omfatte introduserte arter så vel som arter som reetablerer seg i norsk natur. NJFF ser imidlertid klart at det kan være arter som er uønsket i norsk natur av flere årsaker, eksempelvis mårhund. Behovet for å gå inn med spesielle tiltak for å forhindre etablering av slike arter bør håndteres gjennom skadefellingsbestemmelsene (viltlovens § 14a med tilhørende forskrift). Det innebærer blant annet at en bør foreta en ytterligere gjennomgang av disse med tanke på å fange opp dette i større grad enn hva som er tilfellet i dag.
  • NJFF mener at man bør skille klart mellom hva som skal reguleres gjennom jakttidene og hva som kan/bør tas gjennom skadefellingsbestemmelsene. Yngletidsfredning bør være et bærende prinsipp i jakttidsforskriften.

 

  • Jegerinteressene opp mot storsamfunnet
  • NJFF jobber hardt for å få innført lisensjakt på ulv og bjørn i Norge, og har støttet opp om en oppmykning av regelverket vedrørende både jerv og gaupe. Vi går nå også inn for å få til en beskatning av oter og forbundet har diskutert spørsmålet om beskatning av svaner. NJFF vurderer det slik at vi bør skjele ganske strengt til jaktbarhetskriteriene når det dreier seg om å åpne for jakt på nye arter med hjemmel i viltlovens §9. Parallelt arbeider vi for at arter der dette vurderes som aktuelt eventuelt fanges opp gjennom en gjennomgang av viltlovens § 14a eller at det åpnes for jakt (lisens-/kvotejakt med hjemmel i viltlovens §12 og forvaltningsforskriften for de store rovdyrene).

 

  • Samjaktproblematikken – hjorteviltjakt kontra småviltjakt/annen jakt.
  • Samjaktproblematikken er et stadig tilbakevendende spørsmål som dukker opp hver gang man kommer inn på spørsmålet om å forlenge jakttidene for hjortevilt. NJFF finner grunnlag for å understreke at vi ser meget alvorlig på denne problematikken. Vår klare vurdering er at langt på vei de fleste erfaringene som er gjort med forlengelse av hjorteviltjakta ikke har medført noen bedring, snarere en forverring av forholdene for småviltjegerne. Heldigvis finnes det noen hederlige unntak. Hovedinntrykket er imidlertid at småviltjegerne mer eller mindre er utestengt store deler av høsten ut fra hensynet til hjorteviltjegerne.
  • NJFF mener det bør stilles svært strenge krav om samjakt ved eventuelle forlengelser av jakttider på hjorteviltartene. Utvidede jakttider for hjorteviltet bør derfor etter NJFFs oppfatning kun tillates dersom man først har sikret samjaktsavtaler (jfr. Handlingsplanen for hjorteviltforvaltning, og saken om utvidet elgjakt i Telemark (Løwenskiold-Fossum/NJFF-Telemark) fra 1999). Inngåelse av slike avtaler bør altså stilles som et krav før det åpnes for utvidede jakttider for hjortevilt. Der det foreligger slike avtaler, aksepterer NJFF vide jakttider for hjorteviltartene. Utfordringen ligger også kanskje først og fremst i forhold til hvordan og hvem som skal kontrollere at slike avtaler blir fulgt opp. Her er det rom for å diskutere ulike mulige løsninger.

 

  • Fleksibilitet i jakttidsbestemmelser og andre jaktbestemmelser på lokalt plan
  • Handlingsplanen for forvaltning av gjess tilrår viltmyndighetene å utøve fleksibilitet fra år til år mht fastsettelse av jakttider for grågåsa. Dette med utgangspunkt i variasjoner i trekktid m.m. Samtidig ser man at forskriften om jakttider m.m. også inneholder detaljerte bestemmelser om døgnreguleringer for gåsejakta. Dette er forhold som forbundet, på prinsipielt grunnlag, mener heller burde overlates til lokale viltmyndigheter, i samråd med blant annet våre lokalforeninger og gjennom driftsplanarbeid, å vurdere fortløpende innenfor en ramme fastsatt gjennom jakttidshøringen. (Når det gjelder gås spesielt viser også nyere forskning at slike reguleringer ikke har noen hensikt). Sett i sammenheng med den generelle trenden mht lokale løsninger også innenfor viltforvaltningen, vil dette prinsippet være særlig aktuelt i årene fremover.

    En annen side av denne diskusjonen er hvorvidt jakttider på arter/artsgrupper skal samordnes over hele landet for å gjøre dette mer oversiktlig. Det er et bredt ønske i NJFF-organisasjonen om at man i størst mulig grad foretar en sammenslåing av jakttider for f. eks. hønsefugler, kråkefugler-måkefugler-mindre rovdyr, vannfugler m.m. Det er også et ønske om at man vurderer samordning av jakttider over hele utbredelsesområdet til både stasjonære arter som bever og trekkfugler som gjess og ender. NJFF anmoder derfor om at man så langt dette er hensiktsmessig og ikke strider mot biologiske prinsipper, bør kunne samkjøre jakttidene, samtidig som det bør åpnes for en viss fleksibilitet for lokale ønsker, da primært ut fra biologiske forhold. Per i dag kan jo grunneiere begrense jakttiden på egen eiendom innenfor den fastsatte jakttiden. Det er derfor viktig at man kan sikre at jakttidene tar utgangspunkt i den perioden som er biologisk forsvarlig, med muligheter for begrunnede innskrenkinger på kommunalt/regionalt nivå. Det kan også nevnes at i andre land (for eksempel USA) blir jakttidene endret fra år til år, med mindre justeringer regionalt etter biologiske forhold og lokale ønsker. Vårt utgangspunkt bør imidlertid være at de jakttidene som fastsettes gjennom jakttidshøringen er mest mulig stabile over tid og mest mulig like over større områder.

    NJFF går altså inn for jakttider som er mest mulig lik for artsgrupper og regioner over lengre perioder, og med rom for muligheter for lokale tilpasninger og fleksibilitet innenfor de rammene som fastsettes sentralt. Slike lokale/regionale tilpasninger bør primært ta utgangspunkt i biologiske forhold. Eventuelle konflikter i forhold til andre brukergrupper eller andre interesser bør primært løses gjennom kontakt, dialog og gjennom å ta nødvendige hensyn til hverandre. NJFF mener at slike løsninger også vil være i tråd med hva som er tanken bak driftsplanarbeidet og andre former for lokalt engasjement innenfor viltforvaltningen som involverer de ulike aktørene.

    I dag er jakttidene for flere sjøfuglarter fastsatt også ut fra hensynet til andre brukere på hav og fjord. I utgangspunktet bør også disse jakttidene fastsettes med utgangspunkt i rene biologiske forhold i en sentral jakttidsforskrift, og så får det bli opp til de regionale/lokale aktørene å innføre eventuelle reguleringer/restriksjoner ut fra det de anser som nødvendig og der hensynet til andre brukergrupper ivaretas. Forøvrig legger vi stor vekt på god dialog mellom ulike brukergrupper. En slik ordning betinger at jakttidene settes såpass vide at det er faktiske muligheter for lokale tilpasninger. Når myndighetene nå har gjennomført en prosess med omfattende delegering og ansvar ned til lavere forvaltningsnivåer og ansporer rettighetshavere og brukersiden til å vise større ansvar og engasjement, så må man også gi disse aktørene reelle muligheter til å handle innenfor nærmere fastsatte rammer.

    • Jakt på utsatt vilt
    • NJFF har en klar holdning til jakt på utsatt vilt, og vi har støttet opp om forskriften som regulerer dette. For forbundet står jaktens anseelse og videreføringen av våre jakttradisjoner sentralt når det gjelder valg av ståsted i dette spørsmålet.

     

    • Bruk av kunstig lys
    • Dette er en problemstilling som hele NJFF-organisasjonen er svært opptatt av. Dagens bestemmelser vedrørende bruk av kunstig lys i forbindelse med ettersøk av skadet vilt, er uholdbare.
    • NJFF mener det bør skilles klart mellom jakt og ettersøk. Vårt utgangspunkt er at dette er to helt adskilte forhold som også bør få et formelt skille i lovverket. Dette vil også gjøre det lettere å differensiere i bruk av virkemidler mellom jakt og ettersøk, eksempelvis i forhold til bruk av kunstig lys. Det er også viktig å ta med i betraktningen at ettersøk etter skadet vilt også omfatter ettersøk etter trafikkskadet vilt og vilt som er kommet til skade på annen måte. Ettersøksbegrepet rommer langt mer enn kun ettersøk av påskutt hjortevilt.
    • Ved et ettersøk dreier det seg om å oppspore og avlive et skadet/påskutt vilt så hurtig det lar seg gjøre innenfor de rammer og retningslinjer som gjelder for ettersøk. Det bør være en langt lavere terskel for bruk av eventuelle hjelpemidler i forbindelse med ettersøk enn hva som er tilfellet i forbindelse med jaktutøvelse. Viltloven med tilhørende forskrifter setter klare og dels svært stramme rammer for jaktutøvelsen, noe også NJFF støtter opp om på generelt grunnlag. Imidlertid bør det settes helt andre rammer og åpnes for bruk av det som måtte være av relevante hjelpemidler når det dreier seg om ettersøk, selvsagt innenfor rammen av hva som kan defineres som effektivt i forhold til avliving av viltet og generelle krav om sikkerhet.
    • NJFF anmoder derfor om at DN legger opp til å få på plass et slikt skille mellom jakt og ettersøk, og at det blir åpnet for bruk av kunstig lys i forbindelse med alt ettersøk. Vi anser det som viktig at muligheten til å benytte kunstig lys ikke blir forbeholdt eksempelvis kun de ettersøk som skjer i regi av kommunen/det offentlige.
    • I tillegg til ettersøksproblematikken, ser vi også et behov for at kunstig lys også kan brukes til jakt på mårhund. I første omgang går NJFF inn for en utvidelse av den eksisterende bestemmelse mht åtejakt på rev (§ 20 i viltloven) til også å omfatte mårhund. Dette innebærer i realiteten en endring av viltloven.

    Nedenfor følger en oversikt over de enkelte forslagene som NJFF ønsker at DN skal ta hensyn til når man starter en prosess med å utforme de forslagene som skal sendes ut på høring. I bunn av disse forslagene ligger de mer generelle betraktningene som det er redegjort for ovenfor.

    NJFF anmoder om et møte med DN for å utdype og gjennomgå våre forslag.

    Vennlig hilsen

    NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

    Bjarne Oppegård

    Gen.sekr.

    Siri Parmann

    Fagleder

     

     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
    ________