Miljøverndepartementet
Pb 8013 Dep
0030 Oslo
HØRINGSUTTALELSE – FORSLAG TIL NASJONALE LAKSEVASSDRAG OG LAKSEFJORDER
Vi viser til Deres høringsbrev av 29. juni 2001 med forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
Statens dyrehelsetilsyn støtter hovedprinsippet om etablering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, men mener det er grunn til å stille spørsmål ved om den foreslåtte ordningen totalt sett gir villaksen bedre vern enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner.
Generelle kommentarer
Statens dyrehelsetilsyn støtter hovedprinsippet om et særlig vern av vassdrag med sterke bestander, at disse sikres mot ytterligere inngrep og at vandringsområder i tilhørende fjord- og kystområder gis et særskilt vern.
Dersom en vurderer de nasjonale laksefjordene kun utfra sykdomsfaglige hensyn, er det grunn til å tro at effekten av å flytte noen få matfiskanlegg med anadrom fisk ut fra et fjordområde vil være minimal. Generelle sykdomsforebyggende og bekjempende tiltak hjemlet i fiskesykdomsloven, og da særlig tiltak overfor lakselus, vil ha langt større betydning for effektiv beskyttelse av ville laksebestander enn opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Vi ser imidlertid at vern av tilhørende fjord- og kystområder kan være en nødvendig forutsetning for et effektivt vern når en også skal ta hensyn til andre faktorer som for eksempel rømt oppdrettsfisk.
Forslaget åpner for etablering av nye oppdrettsanlegg med marine arter både innefor forbudssoner (F-soner) og restriksjonssoner (R-soner). Statens dyrehelsetilsyn mener at særlig oppdrett av marin fisk også vil kunne føre til negativ påvirkning av villaks på grunn av mulig overføring av sykdom og smitte. Det kan synes som om en her aksepterer et høyere risikonivå for marint oppdrett enn for annen oppdrettsvirksomhet. Vi mener at det ikke bør etableres nye oppdrettsanlegg med marin fisk innenfor F-soner før en har mer erfaring og kunnskap om effekter av denne type oppdrett i R-soner.
For å sikre en enhetlig forvaltningspraksis og et høyere beskyttelsesnivå i forhold til sykdom innenfor sonene er det helt nødvendig å fastsette forskrifter og klare saksbehandlingsprosedyrer slik det er angitt under punkt 6.3 Administrative konsekvenser. Vi forutsetter at en ved innføring av en slik ordning må akseptere et ulikt og høyere beskyttelsesnivå i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i forhold til andre områder.
Under vurdering av administrative konsekvenser er det også angitt at Statens dyrehelsetilsyn på regionalt nivå vil få økte oppgaver først og fremst knyttet til kontroll. "Styrking av kontrollen vil i stor grad gjennomføres ved omprioriteringer, og det antas ikke å være behov for økte ressurser.". Statens dyrehelsetilsyn vil presisere at arbeidsbelastningen på regionalt nivå i etaten nå er så stor at prioriteringer videre fremover vil måtte skje ved at en velger bort oppgaver som allerede er prioritert. Det er allerede vanskelig å gi publikum de svar på søknader og henvendelser vi er forpliktet til. Nå vil distriktsveterinærene ta seg av inspeksjoner, men også her vil omprioriteringer nødvendigvis få konsekvenser for andre viktige oppgaver med mindre det tilføres nye ressurser.
Statens dyrehelsetilsyn merker seg at det forslaget som nå er sendt ut på høring avviker fra Villaksutvalgets opprinnelige forslag på flere områder. Vi kan ha forståelse for at en av andre hensyn har hatt behov for å avgrense omfanget av den opprinnelige foreslåtte vernesonen i Finnmark. Det er foretatt justeringer og inngått kompromisser for å redusere konsekvensene av ordningen. Dette er forståelig, men vi finner likevel grunn til å påpeke det inkonsekvente i å innføre en ordning som skal styrke vernet av våre viktigste laksebestander uten at de aller største og viktigste bestandene gis noe vesentlig bedre vern enn det de har allerede i dag.
De områder som blir omfattet av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil på sikt få bedre vern ved at ordningen gjøres permanent. Med unntak av de relativt få anleggene som må flytte ut av foreslåtte F-soner kan vi dog ikke se at det regime som foreslås innenfor sonene gir vesentlig bedre vern enn hva som er tilfelle med dagens ordning med midlertidige sikringssoner. Når en ser dette i sammenheng med at de midlertidige sikringssonene utenfor laksevassdrag som ikke inngår i ordningen skal oppheves, er det grunn til å stille spørsmål ved om den foreslåtte ordningen totalt sett gir villaksen bedre vern enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner. Statens dyrehelsetilsyn mener det er grunn til å tro at den ikke vil gjøre det.
Selv om formålet med denne ordningen er å verne laksen vil vi peke på at flere av de små sikringssonene er foreslått med tanke på bevaring av lokale sjøørretstammer. Dersom disse oppheves, kan følgen bli dårligere vern av sjøørreten. Under høringen av Villaksutvalgets innstilling uttalte Statens dyrehelsetilsyn følgende: "Vi vil likevel kunne støtte en oppheving av disse sonene under forutsetning av at de foreslåtte tiltakene mot rømming og lakselus får gjennomslag.". Vi må konstatere at vi per dags dato ikke har tilstrekkelig kunnskap om de tiltak som gjennomføres for å bekjempe lakselus er gode nok for å unngå tap av viktige bestander av villaks, og at fjorder blir uegnet som oppvekstområder for sjøørret.
Kommentarer til enkelte vassdrag og soner
Enningdalselva:
På svensk side, i Södra Bullaresjö, ligger et åpent merdanlegg for oppdrett av regnbueørret. Anlegget er en mulig smittekilde for Gyrodactylus salaris til Enningdalselva. Norske myndigheter har krevd at det fjernes, så langt uten å lykkes. Ved at Enningdalselva inkluderes i nasjonale laksevassdrag vil det ligge et nytt incitament til at kravet kan få gjennomslag.
"Svennerbassenget":
Etter vårt kjennskap har det ikke vært drift i noen av de 5 blåskjellkonsesjonene som nevnes, ei heller i skalldyrkonsesjonen.
I Kilsfjorden ved Kragerø, innenfor F-sonen, ligger et kommersielt settfiskanlegg for laks, Sørsmolt. Anlegget ligger ca. 200 meter fra sjøen, og har opplegg for inntak av sjøvann via godkjent UV-anlegg.
Kultiveringsanlegget for laks til Numedalslågen Elvelag på Grini i Lardal kommune er ikke avmerket, ei heller Grenlands sportsfiskere sitt kultiveringsanlegg for laks og ørret i Skien.
Loneelva på Osterøy:
I forhold til Villaksutvalgets forslag er Loneelva på Osterøy et av de tre nye vassdrag som er foreslått som nasjonale laksevassdrag. I den sammenheng finner vi grunn til å etterlyse en beskrivelse og en drøfting av det faktum at det i tillegg til kultiveringsanlegg finnes kommersielle settefiskanlegg i dette vassdraget. Særlig viktig vil det være å presisere hvilke konsekvenser en ny status som nasjonalt laksevassdrag kan få for slike settefiskanlegg. Settefiskproduksjon kan etter vår vurdering "medføre risiko for rømming av fisk eller spredning av fiskesykdommer til vassdraget " noe som i følge tabell 1 i høringsnotatet av juni 2001 skal være sentrale vurderingsmomenter.
Driva:
Driva har lang tradisjon som lakseelv, men laksen har vært infisert av Gyrodactylus salaris siden 1976, og en er avhengig av utsett av smolt for å opprettholde stammen. Elva har ikke vært behandlet med rotenon, og det er uvisst om/når dette vil skje. Til gjengjeld har sjøørreten fått større betydning for fjorden og elva de siste årene. Det er pr i dag store oppdrettslokaliteter med regnbueørret (konsesjon for både laks og rengbueørret) i Tingvollfjorden - som er en direkte forlengelse av Sunndalsfjorden; i tillegg til at det ligger flere matfisklokaliteter med laks utfor fjordmunningen. Sjøørreten lever hele livet i fjorden. Prematur oppgang av luseinfisert sjøørret har gjentatte ganger vært registrert i Driva. Vi er klar over at hensikten med ordningen er å verne villaksen, men ut fra et videre perspektiv i forhold til villfisk burde restriksjonssonen utvides til å omfatte både Tingvollfjorden og Sunndalsfjorden, samt et område utfor fjordmunningen.
Bondalselva:
Bondalselva er rangert på topp av lakseelvene i Møre og Romsdal (Jfr. tabell 1.3 s159 NOU 1999:9). Denne elva ligger i god avstand fra gyroinfiserte vassdrag. Det ble påvist furunkulose på fisk fra elva i 1992, siden er det ikke påvist sykdom her. Elva er i dag omfattet av midlertidig sikringssone i Storfjorden/Hjørundfjorden. Det foreslås at Hjørundfjorden opprettes som R-sone, og at Bondalselva etableres som nasjonalt laksevassdrag i samsvar med det som ble foreslått i NOU 1999 : 9.
Surna:
Surna er påvirket av vassdragsregulering, forbygging og grusuttak. Det er et årlig utsettingspålegg om 35 000 laksesmolt og 60 000 en-somrig laks i vassdraget. Surna er en storlakselv, og rangeres som nr 2 i Møre og Romsdal med bakgrunn i fangststatistikk. (Jfr. tabell 1.3 s159 NOU 1999:9). Totalt seks lokaliteter tilhørende to matfiskkonsesjoner og en stamfiskkonsesjon (samdrift, en eier) blir berørt av forslaget til utvidelse av R-sonen. Det er dessuten to settefiskanlegg i samme område.
Det forhold at fangstene i Surna har vært gode samtidig som det har vært matfiskoppdrett i ytre deler av Halsafjorden, tilsier at disse anleggene ikke har vært noen trussel for laksen i Surna. I samsvar med resonnementet for Driva og Bondalselva, vil det likevel være logisk å trekke sonegrensen helt ut til fjordmunningen for Halsafjorden.
Namsen:
Namsen er et av de vassdragene som skal vurderes i annen runde, men vi vil allerede nå påpeke at dette vassdraget, med dets produktivitet og bestand med spesiell genetisk karakter (Namsblanken), må bli et nasjonalt vassdrag.
Med hilsen
Eivind Liven
veterinærdirektør Gunnar Hagen avdelingsdirektør
Gjenpart:
Samtlige fylkesveterinærer
Landbruksdepartementet, Avdeling for matproduksjon og helse