Gyroen sprer seg – hvem tar ansvaret?

Den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris har spredd seg til nok et vassdrag. Norges Jeger- og Fiskerforbund krever at politikerne følger opp de anbefalinger som er gitt for å forhindre ytterligere spredning.

Fylkesveterinæren i Møre og Romsdal kan i dag melde at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er påvist i Hensvassdraget (Isa/Glutra) i Isfjorden. Elvene ble rotenonbehandlet i 1993, som en del av de smittebefengte elvene som renner ut i Romsdalsfjorden. I september 1999 ble elvene friskmeldt, men har senere vært under overvåking av veterinærmyndighetene. Rauma, som er det største vassdraget i fjordsystemet, ble reinfisert med gyro høsten 1996. Spredning av denne smitten er trolig årsak til at gyroen nå finnes i Istra (ny påvisning i 1997), Innfjordelva (ny påvisning i 1997) og nå Hensvassdraget (påvisning på prøver tatt høsten 2000).

Norges Jeger- og Fiskerforbund har i flere år tatt til orde for en aktiv bekjempelse av gyroen for å hindre spredning til nye vassdrag. I følge Villaksutvalget er lakseparasitten den mest potente trusselfaktor mot de ville laksebestandene, og de anbefaler en aktiv bekjempelse og iverksettelse av smitteforebyggende tiltak. Skrekkscenariet er at en mister kontrollen over gyroen i større fjordsystemer som Trondheimsfjorden og Sognefjorden. I begge disse svært viktige laksefjordene ligger det udetonerte gyrobomber i form av infiserte elver (Lærdalselva i Sognefjorden og Steinkjervassdraget i Trondheimsfjorden). Med en ugunstig vårflom er det all grunn til å frykte en tilsvarende spredning via brakkvannslagene i disse fjordsystemene, lik det vi nå ser har skjedd i Romsdalsfjorden. Situasjonen må sies å være prekær i det smittefaren øker for hvert nytt vassdrag som infiseres.

Det finnes i dag metoder for å redusere smittefaren, ved aktivt å bekjempe gyroen i enkeltvassdrag og for eksempel ved bygging av fiskesperrer. Dessverre er det liten politisk vilje til virkelig å ta fatt i gyroproblematikken. I et nytt forslag til handlingsplan for bekjempelse av gyro, som er utarbeidet av Statens Dyrehelsetilsyn og Direktoratet for naturforvaltning, er det skissert en bekjempelsesstrategi med en beregnet kostnad på 27 millioner kroner årlig. I år er det kun avsatt ca 7 millioner over statsbudsjettet til bekjempelse av gyro. NJFF krever at det i revidert budsjett bevilges tilstrekkelig med midler til å iverksette de tiltak som forskning og forvaltning anbefaler. I tillegg må det gis klare signaler om at dette blir et satsingsområde i åra som kommer. Det er uholdbart å forvalte den norske villaksen ut fra et "år til år perspektiv".

Flere opplysninger kan fås fra NJFF på telefon 66 79 22 00, eller Infosjef Espen Farstad på

90 72 24 29.

Hvalstad, 7. mars 2001