Virkninger av NVEs forslag til løyve til ombygging av Muradalen kraftverk i Hattebergvassdraget for natur og fisk
Ringeriksfossen vil bli tørrlagt i langt større deler av året enn i dag. Dagens kraftverk har en slukeevne på 0,9 m3/s og når tilsiget er større enn dette fra det regulerte feltet renner alt vann utover 0,9 m/3s i fossen. Samlet nedslagsfelt til Prestavatnet, som er inntaksmagasinet for kraftverket, er 21,9 km2 med ei middelvannføring på 2,61 m3/s. Dette medfører derfor at det i gjennomsnitt i dag gjennom året renner 1,71 m3/s i fossen og at det bare er i perioder med relativt lav tilrenning til det regulerte feltet at alt vatnet renner i rør. Ved at slukeevnen fra Prestevatnet økes til 3,8 m3/s vil dette bli omvendt, dvs. at det bare er i perioder med høy avrenning til det regulerte feltet at det blir overløp fra Prestevatnet og vatn i Ringeriksfossen.
På øvre del av lakseførende strekning, ved Hattebergfossen, er middelvannføringa i Hattebergselva 3,55 m3/s og nedslagsfeltet samlet ved fossen er 31,4 km2 . Uregulert felt på øvre del av lakseførende strekning er m.a.o 31,4 km2 minus 21,9 km2 , dvs. 9,5 km2 . I perioder med lav tilrenning, f.eks i tørre og kalde perioder om vinteren, vil vannføringen fra det uregulerte restfeltet komme ned i noen få titalls liter pr. sekund på øvre deler av lakseførende strekning. Hvis kraftverket står i slike perioder, hvilket det selvsagt vil gjøre gjentatte ganger, er elva omtrent "skrudd av" med lett forutsigbare negative følger for gytefisk, rogn og yngel av laks og sjøaure i Hattebergelva.
Den kraftige økningen i slukeevne som foreslås er en tilpasning til såkalt effektkjøring, dvs. høy produskjon på kort tid i perioder med høy strømpris. Erfaringer mange andre steder i landet viser klart at de negative miljømessige konsekvensene for fisk er store, dette gjelder særlig omfattende skader som følge av stranding/tørrlegging av rogn og yngel. På grunn av det minimale restfeltet i Hatteberg (sammenlignet med det regulerte feltet) vil problemene bli særlig stor for laks og sjøaure i dette vassdraget. Om vinteren er både gytefisk og yngel svært inaktive og forholdsvis lite mobile, bl.a på grunn av lave vanntemperaturer. Fisk er som kjent vekselvarme og vil ha store og lett forutsigbare problemer med å forflytte seg raskt nok mot dypere vassdragedeler i tilfeller der vannføringen brått reduseres med 98 - 99 % i løpet av et par minutter. I tørre og kalde perioder om vinteren vil vannføringen fra det uregulerte restfeltet på 9,5 km2 ofte komme ned i f.eks 50 l/s. Hvis kraftverket kjøres blir vannføringen øverst på lakseførende strekning ved Hattebergfossen da 3,8 m3/s pluss 0,05 m3/s (= 50 l/s), til sammen 3,85 m3/s. Hvis kraftverket stenger reduseres da vannføringen svært raskt fra 3,85 m3/s til 0,05 m3/s, en reduksjon på 98,7 %!
NJFF/NJFF - Hordaland påpekte for øvrig allerede i sin høringsuttale i fra april 1999 de ovenfor nevnte moment vedrørende mulige svært store skade-virkninger på fiskebestandene i vassdraget av store økninger i slukeevnen til kraftverket.
Det er derfor lett å være uenig i NVEs konklusjon i sitt brev til Kvinnherad Energi A/S der NVE konkluderer med "at det planlagde planane for ombygging av Muradalen kraftverk ikkje medfører skader eller ulemper for allmenne interesser i eit slikt omfang at det er naudsynt med konsesjon etter vassressurslova § 8". NVEs brev i sin helhet finner du under på sida.
NJFF - Hordaland er av den klare oppfatning at en total rasering av lakse- og sjøaurebestandene i Hattebergvassdraget i særdeles stor grad medfører både skader og ulemper for allmenhetens interesser, og vil derfor i samarbeid med SRN (Samarbeidsrådet for Naturvernsaker) og NJFF sentralt arbeide for at dette vedtaket fra NVE ankes inn for Olje- og Energidepartementet. NJFF - Hordaland ser det for øvrig som en selvfølge at anken tas til følge av OED.
hilsen Alv Arne Lyse, fylkessekretær NJFF - Hordaland
Kopi av brev fra NVE til Kvinnherad Energi A/S:
Kvinnherad Energi AS
Postboks 68
5464 DIMMELSVIK
Vår dato:
Vår ref.: NVE 200106116-3 ktv2/anh
Arkiv: 911-514.2/045.4Z Sakshandsamar:
Dykkar dato: 21.08.2001 Anne Hustveit
Dykkar ref.: 22 95 90 84
Ombygging av Muradalen kraftverk i Hattebergvassdraget,
Kvinnherad kommune i Hordaland - vurdering av konsesjonsplikt
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
NVE konkluderer med at dei framlagde planane for ombygging av Muradalen kraftverk ikkje
medføre skader eller ulemper av slikt omfang for allmenne interesser at det er naudsynt med
konsesjon etter vassressurslova § 8.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vi viser til brev av 21.08.2001 om planar for ombygging av Muradalen kraftverk. NVE skal på bakgrunn av planane vurdere om ei ombygging med auka slukeevne medfører skader og ulemper av slikt omfang for allmenne interesser at det er naudsynt med konsesjon etter vassressurslova § 8, jf. § 18.
Saka sin bakgrunn
Hattebergvassdraget vart verna i Verneplan for vassdrag i 1993. Søknad om ei større utviding av kraftverket vart avslege av Olje- og energidepartementet (OED) i brev av 28.06.2001. Planen til Kvinnherad Energi går ut på å auke slukeevna. Vi viser i den samanhang til det OED uttala i brevet av 28.06.2001:
"I søkers kommentarer til høringsuttalelsene er det presentert et alternativ 7 uten hverken økt
slukeevne/maskininstallasjon eller økt fallhøyde. Et slikt alternativ krever ikke tillatelse etter
vannressursloven. Etter de foreliggende opplysninger antar departementet at det heller ikke vil
kreve tillatelse etter vannressursloven med en ren økning av slukeevnen/maskininstallasjonen.
Den nærmere grensen for de tiltak som faller utenfor konsesjonsplikten kan etter begjæring
fastsettes av NVE i henhold til vannressursloven §18".
Muradalen kraftverk ligg inst i Muradalen og har inntaket i ein inntakskum i ein svært bratt og trong sidedal opp mot Prestavatnet. Fallhøgda er ca. 160 m. Noverande installasjon, med slukeevne på ca. 1 m 3/s, gir ein midlare årleg produksjon på 8,5 GWh. Kraftverket nyttar regulering av Prestavatnet og Svartavatnet. Konsesjon til reguleringane er gitt ved kgl.res. 01.11.1957 og 22.02.1991. Ved brev frå Olje- og energidepartementet 28.06.2001 vart konsesjonen endra frå tidavgrensa til tidsuavgrensa. Samstundes vart det gjeve løyve til ei planendring som gjekk ut på å erstatte heverten ut av Svartavatnet med ein tappetunnel.
Ombyggingsplanen
Planen går ut på å restaurere eksisterande kraftstasjonsbygning og installere ein horisontal Francisturbin med kuleventil og turbinregulator. Med ein turbin med slukeevne 3,8 m3/s vert middelproduksjonen om lag 26 GWh/år. Eksisterande inntak skal òg utbetrast. Ein vil få ny luke og inntaksgrind, med moglegheit for automatisk stenging ved røyrbrot. Det går ein 40 m lang tunnel frå inntaket til røyrgata. Det kan verte naudsynt å utvide denne frå 2,5 m2 til 4,0 m2. I overgangen mot røyret skal det støypast ein betongkonus. Det skal leggjast ny røyrgate i stål med diameter 1200 mm på nye betongfundament. Røyrgata vert 540 m lang og skal leggjast omtrent der eksisterande røyrgate er. Den gamle røyrgata skal fjernast. Det vert inga endring i reguleringane.
Fylkesmannen si fråsegn
Fylkesmannen i Hordaland har kome med ei fråsegn datert 18.09.2001 og vurderer ombygginga slik at verdiar som låg til grunn for vernevedtaket av Hattebergvassdraget endrar seg. Vidare pekar han på at den føreliggjande planen i hovudsak tilsvarar alternativ 6 i søknaden som er avslått. Konklusjonen er at planen som no ligg føre er teke standpunkt til tidlegare og derfor bør avvisast utan vidare handsaming. NVE kontakta fylkesmannen og gjorde m.a. merksam på føringane frå OED som tilsa at det skulle gjerast ei konkret vurdering av verknadene og peika på kva NVE meinte var dei vesentlege endringane. I telefaks 04.10.2001 opplyste fylkesmannen at han ikkje såg nokon grunn til å justere fråsegna av 18.09.2001.
Vår vurdering
Avslaget av 28.06.2001 gjaldt dei alternativa som var konsesjonspliktig. Søkjar presentert m.a. eit alternativ 7 som gjekk ut på opprusting utan auka slukeevne eller fallhøgd. Ei slik opprusting kan gjennomførast utan konsesjon. Fylkesmannen viser til at det nye prosjektet i hovudsak tilsvarar alternativ 6 i tidlegare søknad og at dette alt er avslått. Etter vassressurslova § 10 er alternativ 6 konsesjonspliktig fordi ei lenger elvestrekning enn no ville bli tørrlagt. Ombyggingsprosjektet som no er lagd fram inneber ikkje at noko lenger elvestrekning vert tørrlagt og er dermed ikkje i strid med nemnde § 10. Kraftverksprosjekt som ikkje treng konsesjon kan gjennomførast i verna vassdrag, jf. St.prp.nr. 118(1991-92), kapittel 5.2. NVE viser til OED sin merknad i brevet av 28.06.2001 og vil derfor gjere ei konkret vurdering av om ombygginga vil føre til endring i dei miljømessige tilhøva i vassdraget, og om dette i så fall medfører slike skader/ulempene for dei allmenne interessene at prosjektet er konsesjonspliktig. Fylkesmannen har ikkje peika på konkrete verneverdiar som vert berørt.
Eksisterande anlegg er nedslitt og det er naudsynt med reparasjon for å nytte den gjeldande konsesjonen som er endra til å gjelde tidsuavgrensa. Det skal ikkje byggjast ny kraftstasjonsbygning. Strekninga mellom kraftstasjonen sitt inntak nedanfor Prestavatnet og avlaup blir den same som no. Reguleringa av Prestavatnet fører til at denne strekninga i dag kan tørrleggjast, men utviding av slukeevna medfører at flaumtapet forbi inntaket vert redusert. Fråføringsstrekninga vert dermed tørrlagt i større delar av året enn no. Elveleiet er bratt og steinete, strekninga som er ca. 540 m lang, har eit fall på 160 m. Reduksjonen i vassføringa får liten verknad på vegetasjonen og det er heller ikkje fisk på denne strekninga. Elva går djupt i terrenget og er lite synleg for dei som ferdast i området, bortsett frå eit lite fall straks ovanfor kraftstasjonen, nedanfor Sveljarhaugen, som er synleg frå kraftstasjonsområdet ved store vassføringar. Fylkesmannen har ikkje nemnt denne fossen i si fråsegn og det var heller ingen av høyringsinstansane som tok den opp i den tidlegare sakshandsaminga av melding og søknad.
På grunnlag av ovannemnde konkluderer NVE med at dei framlagde planane for ombygging av Muradalen kraftverk ikkje vil føre til endringar i dei miljømessige tilhøva i vassdraget. Ombygginga vil følgjeleg ikkje medføre skader eller ulemper av slikt omfang for allmenne interesser at det er naudsynt med konsesjon etter vassressurslova § 8.
Denne avgjerda gjeld under føresetnad av at arbeidet vert starta opp seinast fem år frå vedtaksdato og fullført innan ytterlegare fem år.
Føresetnaden for avgjerda er at vårt regionkontor godkjenner planane. Vi ber derfor om at dei detaljerte planane vert sendt til NVE - Region Vest i god tid før bygginga startar. Aktuelle detaljplanar skal m.a. omfatte alle dei innretningane som endrar vassføringa eller vassleiet, slik som dammar, kanalar, tunnelar, inntaksbasseng og røyrleidning, jf. vassressurslova § 53 og "Forskrifter om sikkerhet ./. og tilsyn med vassdragsanlegg" som følgjer vedlagt. Anleggsdelar (dam eller turbinrør) som har dimensjonar eller trykk som gjer at dei ut frå tryggleiksvurdering vert underlagt NVE sitt tilsyn, skal prosjekterast av personar som oppfyller bestemte kvalifikasjonskrav og skal på førehand vere godkjent av NVE. Regionkontoret skal òg godkjenne sluttresultatet. NVE sin konklusjon bygger på dei opplysningane som ligg føre. Blir det endringar i planane som får verknad på vassuttaket eller andre vesentlege endringar, skal NVE vurdere prosjektet på nytt. Vi gjer merksam på at det må takast kontakt med kommunen med tanke på eventuelt byggeløyve.
Vidare gjer vi merksam på at sjølv om kraftverket ikkje er konsesjonspliktig etter vassressurslova, gjeld reglane i lova for nedlegging og opprydding i vassdraget ved ei eventuell seinare nedlegging av kraftverket.
Vi føreset at De sjølv ordnar tilhøva til dei private interessene som ev. blir skadelidande som følgje av utbygginga. Vi vurderer ikkje dei privatrettslege tilhøva, dvs. om andre har vassuttak som blir påverka o.l..
Denne avgjerda kan påklagast til Olje- og energidepartementet innan tre veker frå det tidspunktet underretninga er kome fram til partane, jf. forvaltningslova kap VI. Ei eventuell klage skal grunngjevast skriftleg, stilast til Olje- og energidepartementet og sendast gjennom NVE.
Med helsing Agnar Aas, Vassdrags- og energidirektør, Bjørn Wold, avdelingsdirektør
Kopi: Kvinnherad kommune, 5470 ROSENDAL
Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, BERGEN
Olje- og energidepartementet, Postboks 8148 Dep, 0033 OSLO
Informasjonsnemnda for Hattebergvassdraget, 5470 ROSENDAL
Internt: KTS, VN, KTE, RV