Høringsuttalelse.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til høringsbrev fra DN vedrørende forslag til ny forskrift om utøvelse av jakt og fangst og forslag til ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. NJFF viser samtidig til muntlig avtale med representanter for DN der NJFF fikk utsettelse på høringsfristen.

Generelle merknader.

NJFF ser det som positivt at man nå har foretatt en bred gjennomgang av de etterhvert tallrike forskriftene som omhandler jakt- og fangstutøvelse. Det innebærer en betydelig forenkling å samle og samkjøre disse, noe den enkelte jeger vil hilse velkommen.

Når DN nå har foretatt en såvidt omfattende gjennomgang, mener NJFF at man nok burde gått enda grundigere til verks. Ikke minst er det påkrevet med en opprydding og grenseoppgang mellom hva som naturlig hører hjemme i viltloven og hva som bør omhandles i forskrift. Selv med det framlagte forslaget til forskrift, står en overfor et faktum at både lov og forskrift har en svært ulike deltaljeringsgrad som varierer betydelig fra saksområde til saksområde. Eksempelvis kan nevnes at man i selve loven omtaler bruk av løs på drevet halsende hund og åpner for bruk av dette til "jakt på hare, rødrev og gaupe", mens bruk av løs på drevet halsende hund forøvrig omtales i forskriften om jaktutøvelse.

NJFF savner også en vilje i DN til å ta tak i problematikken rundt bruk av kunstig lys, og NJFF ønsker en reell diskusjon omkring spørsmålet om å gjøre et formelt skille mellom "jakt" og "ettersøk".

NJFF forutsetter at det tas tak i denne problematikken med tanke på å foreta en slik grundig gjennomgang. Således innebærer de framlagte forslagene til forskrift kun et skritt på veien til en påkrevet mer omfattende og total gjennomgang av hele regelverket der det ryddes opp i forhold til deltaljeringsgrad, gråsoneproblematikken og annet.

Forslag til ny forskrift om utøvelse av jakt og fangst.

NJFF mener forslaget til ny forskrift i hovedsak er meget positivt.

Nedenfor følger NJFFs kommentarer til de enkelte forslagene til paragrafer. De paragrafene der NJFF er enige med DNs forslag, kommenteres ikke.

Kap. I Generelle bestemmelser

§ 1. Formål

NJFF er opptatt av at man har en formålsparagraf for forskriften som skal omhandle utøvelse av jakt og fangst som gjenspeiler det solide fotfestet som denne aktiviteten har i samfunnet og som også synliggjør jaktens posisjon og anseelse. NJFF fremmer derfor forslag om en noe omarbeidet og utvidet formålsparagraf:

"Jakt og fangst skal videreføres som en viktig del av friluftslivet forankret i tradisjoner og kultur. Jakt og fangst skal ikke ……"

§ 2. Definisjoner.

I dag er lisensjakten unntatt grunneierretten i tillegg til at den er skademotivert. NJFF mener at oppramsingen av hvilke skader som skal kunne utløse bruk av lisensjakt ikke er tilfredsstillende. For NJFF er det viktig å få gjennomslag for at også andre forhold kan legges til grunn for å felle dyr gjennom bruk av lisensjakt. Eksempelvis vil dette kunne dreie seg om ulv som viser seg å være spesielt aggressive overfor hunder.

NJFF ber derfor om at dette tas inn som et nytt element i forslaget til § 2, eller at man velger en formulering som innebærer at opplistingen ikke er uttømmende.

Forholdet til andre interesser/andre konfliktområder er vesentlige elementer som skal omtales i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om de store rovdyrene. I en slik situasjon vil det ikke være riktig å legge opp til en såpass avgrenset og uttømmende opplisting slik DNs forslag nå gjør.

Kap. III Jegerprøven.

NJFF ønsker at DN tar inn i forskriften en bestemmelse som sikrer at kommunene avholder jegerprøveekseamen etter behov. NJFF fremmer dette forslaget etter innspill fra organisasjonen som savner en slik bestemmelse i tilfeller der kommunene av ulike årsaker skyver på denne type oppgaver. Dette kan eksempelvis være knyttet til tilfeller der det er få kandidater og hvor kommunene kan finne det formålstjenelig å samle opp flere deltakere før de arrangerer eksamen.

Kap. IV Lisensjakt.

§ 12 Vilkår for å delta i lisensjakt.

NJFF finner de generelle vilkårene som DN stiller for deltakelse i lisensjakt for altfor omfattende og ekskluderende. Dette har forbundet også tatt opp ved tidligere anledninger.

NJFF ber om at disse vilkårene endres, og at man ikke etablerer barrierer i forhold til å delta i lisensjakt som medfører at store deler av jegerstanden stilles utenfor. Det må være en målsetting at lisensjakt gjøres mest mulig tilnærmet lik annen ordinær jakt. NJFF vil advare mot å etablere en kløft mellom lisensjakt og annen ordinær jakt som ikke har noen rettmessig forankring. Utgangspunktet må være at de som kvalifiserer til å delta i annen tilsvarende jakt, også må ansees som kvalifiserte til å delta i lisensjakt. Dersom myndighetene mener at jegere er kvalifiserte til å drive jakt, så må det i utgangspunktet være tilstrekkelig. NJFF forutsetter at alle jegere setter seg inn i nødvendig og relevant informasjon om de arter de skal jakte på. Når det gjelder de store rovdyrene konkret, så bør eventuelt behov for informasjon mm til den enkelte jeger løses gjennom utvikling av info-pakker eller lignende som automatisk tilsendes de som får tildelt lisens. Parallelt vil NJFF utvikle kursopplegg som kan tilbys jegerne også i forhold til disse artene.

Kap V Våpen og ammunisjon.

§ 15 Våpen under jakt.

I forskriften legges det opp til å videreføre ordningen med å eksplisitt nevne de artene hvor det kun er tillatt med bruk av rifle. NJFF har tidligere pekt på at det er en gråsoneproblematikk knyttet til hvorvidt regelverket da er å forstå slik at det er tillatt med bruk av hagle for de øvrige jaktbare viltartene. NJFF ber om at det blir nevnt eksplisitt i den nye forskriften hvilke arter hvor det er tillatt med bruk av hagle.

Når det gjelder forslaget om å forby bruk av hagle til jakt på bever, mener NJFF dette er å gå for langt. Forbundet stiller spørsmålstegn ved hvorvidt DNs påstander om skadeskyting som motivasjon for forslaget om å forby hagle til beverjakt er tilstrekkelig dokumentert. NJFF vil også understreke at det påhviler enhver jeger et særlig ansvar om human jaktutøvelse og human avliving uavhengig av hvilken type våpen som benyttes så lenge våpenet tilfredsstiller krav om effekt og er egnet til jaktformen. I dette ligger et klart ansvar for å vurdere skyteavstander og andre relevante forhold til enhver tid. Hagle er et effektivt våpen brukt på riktige avstander.

NJFF vil videre trekke fram det faktum at bruk av rifle i områder nær bebyggelse og dyrket mark ofte er uaktuelt på grunn av rikosjettfaren mot vann.

Ut fra en totalvurdering, mener NJFF derfor at man bør kunne gå inn for en løsning som skulle ivareta alle mulige hensyn. NJFF går inn for at det settes forbud mot bruk av hagle til jakt på svømmende bever. NJFF vil altså at det fortsatt skal være tillatt å bruke hagle også til beverjakt med unntak av bever i vann, og ber om at DN derfor endrer det framlagte forslaget til forskrift slik at ny ordlyd blir som følgende:

"Under jakt på elg, hjort, dåhjort, muflon, villrein, moskus, bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle. Tilsvarende gjelder for bever som svømmer. ....".

§ 17 Krav til haglammunisjon.

DN åpner for at man skal kunne benytte haglekuler (brennecke/slugs) til jakt på villsvin og rådyr. NJFF støtter opp om forslaget.

Videre ber NJFF om at det samtidig åpnes for bruk av brennecke/slugs også til ettersøk på bjørn, jerv, ulv og gaupe. NJFF er innforstått med at dette kanskje rent formelt sett hører hjemme i forskriften om forvaltning av de fire store rovdyrene. NJFF ønsker likevel å ta dette opp i denne sammenhengen, og mener at slike generelle bestemmelser bør kunne tas inn i denne forskriften. Det vises i denne sammenheng til at NJFF krever at det innføres et formelt skille mellom jakt og ettersøk; og i den ovenfornevnte sammenhengen dreier det seg om å åpne for bruk av haglekule (brennecke/slugs) i ettersøkssammenheng.

NJFF ber samtidig om at det åpnes for å kunne benytte brennecke/slugs også ved ettersøk av hjortevilt.

Kap IV. Skyteprøve for jakt på storvilt.

NJFF vil på det sterkeste anmode om at man opprettholder muligheten til å avlegge skyteprøve for jakt på storvilt også gjennom oppnådd "sølvmerkekravet" til NJFF.

I dag er lokale jeger- og fiskerforeninger likestilt med skytterlagene mht å avholde skyteprøve for jakt på storvilt, noe NJFF anser som meget positivt. En rekke jeger- og fiskerforeninger har kun baner med løpende elg. For disse foreningene er bruk av løpende elgbaner og "sølvmerkekravet" det beste alternativet til å avholde skyteprøven.

"Sølvmerkekravet" er en meget jakt- og jegerrelatert måte å dokumentere nødvendige skyteferdigheter på. Det stilles langt større og strengere krav til den enkelte skytter. Her må skytteren skyte 5 treff på stille elg sittende, 3 treff på stille elg stående med lang arm og 3 treff på løpende elg. Selv om elgfiguren det skal skytes på er 5 cm større i diameter enn villreinfiguren, så er denne prøven mer omfattende og langt vanskeligere. De jegerne som velger å ta skyteprøven på denne måten, må altså fylle langt strengere krav til skyteferdigheter enn for den ordinære skyteprøven. Når det gjelder krav til treningsskudd i forkant av selve oppskytingen, er dette helt parallelt for de to alternative oppskytingsmåtene.

NJFF kan ikke se at det foreligger noen gode argumenter for å avvikle denne ordningen. Det medfører ikke merarbeid av noe omfang for forvaltningen å opprettholde to parallelle muligheter til å avlegge skyteprøven. Det får så være opp til den enkelte foreningen som skal arrangere skyteprøven å selv velge hvilket av de to alternativene de ønsker å tilby sine skyttere.

"Sølvmerkekravet" er en betegnelse som NJFF finner misvisende og direkte feil i forhold til forbundets gjeldende merkekrav. Det er påkrevet å gi dette en annen og mer tidsriktig betegnelse som ikke er knyttet opp mot et merkekrav som i dag ikke eksisterer som et merkekrav, men kun som en betegnelse på et alternativ til skyteprøven. NJFF foreslår derfor at denne muligheten til å avlegge storviltprøven på betegnes jegermerket eller jaktrelatert storviltprøve, og beskrives i forskriften med hvilke krav til gjennomføring og treff denne muligheten til å avlegge skyteprøven innebærer.

Da dagens ordning med hensyn til jegerprøven kom på plass, signaliserte DN at de ville foreta en bred gjennomgang og evaluering av ordningen når den hadde fungert i noen tid. 5 år ble antydet som et aktuelt tidsrom. NJFF mener det derfor bør være på sin plass å evaluere ordningen nå, for så å foreta en vurdering av hvorvidt det vil være aktuelt å foreta endringer, herunder vurdere hvorvidt det vil være aktuelt å begrense antall oppskytinger til selve prøven.

Kap. VII Bruk av hund under jakt.

I dag er bruk av hund under jakt i svært liten grad omtalt i lovverket. I den grad dette omtales i viltloven og forskrift, er dette ut fra en detaljeringsgrad og et omfang som er lite hensiktsmessig slik NJFF vurderer det. NJFF har ved en rekke anledninger påpekt det faktum at det er en svakhet ved lovgivningen at hundeinteressene/jakthunden står svakt og har et dårlig rettsvern. NJFF understreket dette spesielt i forbindelse med Justisdepartementets høring vedrørende forslaget om ny hundelov.

I dag omhandles bruk av løs på drevet halsende hund dels i selve viltloven og dels i gjeldende forskrift, noe som er foreslått videreført i ny forskrift med noen endringer. NJFF mener det hadde vært mer ryddig dersom viltloven hadde omtalt bruk av hund på jakt i mer overordnet betydning, mens forskriften burde regulert hvilke arter og eventuelt krav til hund eller tilsvarende. Slik som dette er i dag, framstår det som uryddig og lite klart for den enkelte hundejeger.

§ 22 Løs på drevet halsende hund.

Når det gjelder det konkrete forslaget til endring av bestemmelsen om bruk av løs på drevet halsende hund, støtter NJFF opp om forslaget om at dette også skal omfatte bruk av løs på drevet halsende hund til jakt på elg. NJFF mener at man også burde åpne for bruk av løs på drevet halsende hund til jakt på dåhjort, villsvin og muflon. Selv om dette er arter som det ikke jaktes på/jaktes lite på i dag, så er de omtalt i forskriften forøvrig. NJFF mener det derfor er riktig og viktig at man foretar en total vurdering av hvilke viltarter det er aktuelt å jakte på med løs på drevet halsende hund. Ut fra en slik vurdering, ber vi derfor om at det åpnes for bruk av løs på drevet halsende hund til jakt på ovenfornevnte arter.

Bruk av støtende hund til jakt på hjortevilt er noe som ikke omtales i lovverket i dag. Selv om dette er en ny og dels ukjent bruk av hund under jakt i mange områder her i landet i dag, så er dette aktuelt i noen områder. Det er en voksende interesse for å ta i bruk denne jaktformen. Bruk av støtende hund til jakt på hjortevilt kan være effektivt og en god jaktform dersom den utøves på en bevisst og gjennomtenkt måte. Man bør imidlertid fastsatt regler om bruk av støtende hund som setter begrensninger for hvor lenge den støtende hunden kan henge på viltet som støtes (eksempelvis en øvre grense satt til 5 minutter). NJFF ser det som relevant å ta inn en parallell bestemmelse om dette i forskriften om jakt og fangstutøvelse.

Tilsvarende bestemmelser bør også defineres for stillende og stående hunder.

§ 27 Krav om ID-merke og registrering.

Her har det sneket seg inn en feil i forslaget til forskrift. Slik forslaget nå er utformet, stilles det krav om at hunden skal være ført inn i ettersøkshundregisteret før den er godkjent. NJFF forutsetter at dette skal være etter at den er godkjent.

NJFF mener dette kan løses ved at det settes punktum etter "Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket." I § 27. Videre flyttes siste setning i § 25 "Ekvipasjen er godkjent når den er registrert i ettersøkshundregisteret til Norsk Kennel Klub" og settes inn i § 27 som egen setning.

Ny § 27 vil da lyde:

" Ettersøkshunder skal før de prøves og godkjennes være ID-merket. Ekvipasjen er godkjent når den er registrert i ettersøkshundregisteret til Norsk Kennel Klub."

Kap VIII Jakt på og avliving av storvilt.

Ingen kommentarer.

Kap. IX Fangst.

NJFF har følgende innspill til kapitlet som omhandler fangst:

• Ønsker at det også skal åpnes for fangst av snømus og ekorn
• Dette er arter som er tallrike og som i dag blir tatt som bifangst i feller som opprinnelig er satt ut for å fange andre arter. Artene har verdi som pelsvilt.
• Ønsker at det skal åpnes for bruk av bås også for jerv
• NJFF er innforstått med at dette er et spørsmål der DN har signalisert at dette vil bli tatt opp i forbindelse med revisjonen av forskriftene om lisensjakt på jerv. Forskriften omhandler jakt og avliving av store rovdyr i andre sammenhenger, og NJFF mener derfor at bestemmelser om bruk av bås i forbindelse med felling av jerv også bør tas inn i denne forskriften.
• Åpne for levende fangst av mår med krav til materialer som brukes til fellene
• NJFF mener det er grunnlag for å åpne også for levende fangst av mår dersom man samtidig stiller krav om at fellene bygges med trevirke eller andre materialer som forhindrer måren fra å skade seg selv i fellen.
• Åpne for fangst av rev med fotsnare
• I dag er det anledning til å bruke fotsnare for fangst av rev i nordlige deler av Sverige. Dette er en fullt ut akseptabel fangstform i områder med stabile snøforhold vinterstid. NJFF har også vurdert forholdet til opinionen, men har konkludert med at vi ikke kan se at det foreligger argumenter som taler for at ikke også Norge bør kunne åpne for bruk av fotsnarer til fangst av rev i tilsvarende områder. NJFF ber derfor DN om å åpne for dette.
• NJFF krever at det innføres typegodkjenning av feller
• NJFF har gjennom lengre tid vært opptatt av at det blir etablert og innført ordninger for typegodkjenning av feller. Dette vil sikre at de fellene som er tillatt brukt til enhver tid fyller gjeldende krav for de fangstformer den er ment å benyttes til. Samtidig vil det da også være enklere både for den enkelte jeger/den som driver med fangst og forvaltningen å forholde seg til hva som faktisk er godkjent og hva som ikke er det uten å måtte gå veien om endringer av forskriften hver gang det dukker opp nye felletyper som er aktuelle. Dette er også viktig mht de nye internasjonale standarder som gjelder for fangsfeller som er utarbeidet gjennom ISO, noe som norske myndigheter og NJFF har vært delaktige i.
• Ber om at alle arter som kan fanges levende kan avlives med salongrifle kal. 22 LR og håndvåpen.
• NJFF har foretatt en grundig vurdering av hva som er tilstrekkelig for å kunne avlive alle de artene hvor DN har fremmet forslag om å tillate levende fangst, samt de artene som NJFF ønsker i tillegg (mår og jerv), og har kommet fram til at samtlige arter kan avlives med kal. 22 LR. For de større viltartene bør DN stille krav om at skudd rettes mot dyrets hode.
• NJFF mener også at man bør benytte betegnelsen "håndvåpen" i forskriften og ikke som nå foreslått "pistol". Når man først tillater pistol brukt til avlivning, så er det ikke noe som tilsier at dette ikke også bør omfatte revolver. NJFF mener derfor at begrepet "håndvåpen" er riktigere. I dagens regelverk stilles det svært strenge krav til de som ønsker å anskaffe seg håndvåpen (må være 21 år og ha vært aktiv medlem av en pistolklubb i minimum 6 måneder). Dette vil uansett innebære en betydelig begrensning i forhold til antall personer som vil kunne ha anledning til å benytte håndvåpen til avliving av vilt som er fanget levende.

Kap. X Oppsyn og kontroll

§ 38 Plikt til å la seg kontrollere.

NJFF finner forslaget til paragrafen om plikt til å la seg kontrollere nokså oppsiktsvekkende. I realiteten tas rettighetshaver her ut fra opplistingen over hvem den enkelte jeger skal la seg kontrollere av. NJFF forutsetter at dette er en ren uteglemmelse, og forutsetter at rettighetshaver/en som opptrer på vegne av rettighetshaver fortsatt skal inngå i en slik opplisting. Det ville være meningsløst å utelukke rettighetshaver/en som opptrer på vegne av rettighetshaver.

NJFF mener det vil være meningsløst strengt å stille krav om at det ved siden av politiet, kun skal være SNO eller lokalt jaktoppsyn godkjent av SNO eller med begrenset politimyndighet som skal kunne kontrollere de som driver jakt og fangst. I dag er det et ønske om å begrense antallet som skal tildeles begrenset politimyndighet, noe lokale jeger- og fiskerforeninger allerede har fått merke en del steder. Det kan da ikke være i tråd med intensjonene bak opprettelsen av SNO at disse skal inn og godkjenne de som lokalt skal kunne kontrollere de som driver med jakt og fangst. NJFF vil stille spørsmålstegn ved hvorvidt dette er særlig gjennomtenkt og hvorvidt dette faktisk vil være riktig ressursbruk.

NJFF ber derfor om at denne paragrafen blir endret slik at også rettighetshaver og den som opptrer på vegne av rettighetshaver kan foreta slik kontroll.

Forsøksordning med buejakt.

NJFF har foretatt en grundig gjennomgang av alle sider ved spørsmålet om innføring av en forsøksordning for buejakt. Dette er et spørsmål som har mange sider, og hvor det rent faglige i forhold til krav om human jaktutøvelse og avlivning er sentralt, men ikke det eneste. Hensynet til jaktens anseelse i samfunnet er også svært sentralt i en diskusjon om å åpne for buejakt. Sentralt i dette vil være hvorvidt man skal akseptere primitive jaktvåpen da moderne jaktvåpen ansees generelt å være mer effektive og humane enn pil og bue. For NJFF er det viktig at jaktens anseelse ikke svekkes ved å tillatte våpentyper som oppfattes som mindre humane - samtidig er det viktig for jegernes organisasjonen og jobbe for en mest mulig variert tilbud av jakttyper, herunder bruk av våpen, der dette er forenlig med humanitetsprinsippet. Nyere undersøkelser viser at man kan fullt ut tilfredsstille kravet til human avliving gjennom rigorøse krav til utdanning og ferdigheter. Her viser vi til erfaringer fra bl. a. Danmark og Sverige.

NJFF ønsker derfor ikke å blokkere for en prøveordning med buejakt på prinsipielt grunnlag så lenge jakt med pil og bue fyller krav om humanitet og sikkerhet og har aksept hos det brede lag av befolkningen.

NJFF aksepterer at det åpnes for en prøveordning med buejakt. Det bør stilles strenge krav til kunnskap om buejakt for de som ønsker å delta i prøveordningen. NJFF viser til opplegget med egne teoriprøver for de som ønsker å utøve buejakt som praktiseres i Danmark, og mener dette også bør legges til grunn for framtidige buejegere her i landet. I tillegg må det stilles krav om egen årlig skyteprøve og prøveordningen bør begrenses til å omfatte et/noen avgrensede geografiske områder. Videre mener NJFF at prøveordningen bør kun omfatte småvilt og eventuelt rådyr. Det må også stilles strenge krav til buene og anslagsenergi som tillates brukt i en prøveordning.

NJFF forutsetter også at forbundet trekkes aktivt med i arbeidet med å forberede en prøveordning med buejakt dersom myndighetene konkluderer med at det er ønskelig å gjennomføre dette.

Påbud om ettersøkshund under fuglejakt.

Den interne høringsrunden som NJFF har gjennomført i forbindelse med denne høringen, er entydige og sier et klart nei til at det skal stilles krav om bruk av ettersøkshund ved fuglejakt. Samtlige fylkeslag peker på at dette vil medføre at svært mange jegere utelukkes fra deltakelse i jakten, og at en slik ordning vanskelig vil la seg kunne realisere på en akseptabel måte. Samtidig er det bred oppslutning i organisasjonen om å satse på og styrke jakthunden som en del av all jakt.

NJFF går derfor på det sterkeste imot at det innføres krav om bruk av ettersøkshund ved fuglejakt. NJFF vil arbeide for at forholdene skal legges best mulig til rette for bruk av hund. For øvrig viser vi til vårt brev av 22.09.99 der vi argumenterer utfyllende for hvorfor NJFF ikke ønsker at det skal innføres krav om bruk av ettersøkshund til jakt på fugl.

NJFF vil også bemerke at vi finner det noe overraskende at DN sender en slik sak ut på bred høring uten å spesifisere nærmere hva forvaltningen eventuelt kunne tenke seg å legge av krav i begrepet "ettersøkshund" i forbindelse med fuglejakt. Slik DN har valgt å gjennomføre denne høringsrunden, er det vanskelig å få klart for seg hva slags formelle krav det her kan være snakk om. Imidlertid ville dette ikke ha endret NJFFs generelle syn i forhold til det å innføre en slik type krav.

Forslag til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

NJFF ser positivt på at man nå forenkler og slår sammen de to forskriftene.

NJFF vil benytte anledningen til å peke på behovet for fagkompetanse på lokalnivået når kommunene nå tillegges stadig mer ansvar og myndighet. En bærekraftig forvaltning av hjortevilt og bever, fordrer som all annen forvaltning av biologisk mangfold, at de som sitter med ansvar og myndighet også innehar nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. NJFF mener at myndighetene bør vurdere å stille krav om nødvendig fagkompetanse.

Kap. I Generelle bestemmelser.

§ 2 Virkeområde og definisjoner.

NJFF ser meget positivt på at man nå rendyrker begrepet driftsplan og innfører begrepet bestandsplan innenfor hjortevilt- og beverforvaltning. Dette er i tråd med hva DNs koordineringsutvalg for driftsplanprosjektet har påpekt ved en rekke anledninger.

Kap II Om jaktåpning og arealvilkår for jakt.

§ 7 Kvotefri jakt på rådyr og bever.

NJFF støtter opp om forslaget om å åpne for kvotefri jakt på rådyr og bever. Imidlertid ønsker NJFF at det skal tas inn i forskriften bestemmelser om krav om avskytingsplan for de områdene hvor det åpnes for kvotefri jakt. Dette for å sikre at man beholder styringsmuligheten med hensyn til bestandsutviklingen.

III Krav til og godkjenning av vald.

§ 8 Krav til valdet.

NJFF mener at det bør åpnes for at innmark skal inngå i det tellende arealet der innmark inngår som en naturlig del av utmarksarealet. Mange grunneiere har store skader på innmarka, men blir stående tomhendte tilbake når utbyttet etter jakta skal gjøres opp. NJFF kan ikke se at det foreligger gode argumenter for at innmark ikke skal inngå i det tellende arealet for disse artene.

§ 12 Vald over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid.

NJFF mener at det bør kunne forventes at rettighetshaverne går sammen i regionalt samarbeid for å legge grunnlag for bestandsrettet forvaltning. Slik forslaget nå er utformet, legges det opp til å stimulere til regionalt samarbeid. NJFF mener man her burde være klarere i å stille krav om at rettighetshaverne etablerer slikt samarbeid. Behovet for å legge opp til ordninger som sikrer en stammerettet forvaltning, har vært blant de forholdene som NJFF anser som helt sentrale i forhold til en lokalbasert forvaltningsmodell for hjorteviltet. Ansvaret for å sikre en bestandsrettet forvaltning hviler både på rettighetshaverne og kommunene som offentlig viltforvaltningsorgan.

IV Bestandsplan, fellingstillatelse og rapportering.

§ 13 Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler.

NJFF ser positivt på at det åpnes for generell bruk av fellingstillatelser på tvers av valdgrenser under villreinjakt. Det er viktig å satse på tiltak som kan legge til rette for å oppnå gode fellingsprosenter og best mulig forhold for villreinjegerne.

§ 14 Bestandsplan og fellingstillatelse.

NJFF ser positivt på inndelingen av kjønns- og aldersgrupper i målrettet avskyting. NJFF har tro på at tildeling basert på hva jegerne under normale situasjoner vil ha mulighet til å vurdere under praktisk jakt er bedre både for jeger og forvaltningsmyndighet. Dagens krav mht 1 ½ åringer fremmer en skjev kjønnsfordeling i uttaket, da mange vil velge å skyte piggokser for å unngå feilskyting.

§ 16 Kontrollordninger for villreinjakta.

NJFF anbefaler at kontrollkortordningen for villreinjakt bortfaller som offentlig ordning. For de villreinområdene som ønsker en slik ording, vil det fortsatt være mulig å innføre dette som en privatrettslig ordning.

Avsluttende merknader.

De to framlagte forslagene til nye forskrifter innebærer en betydelig forenkling av gjeldende regelverk, noe som har vært påkrevet å få på plass. NJFF mener likevel det er behov for en enda mer grundig gjennomgang og grenseoppgang mellom selve viltloven og de tilhørende forskrifter. En slik totalgjennomgang er påkrevet for å få ryddet opp i og foretatt nødvendige grenseoppganger mellom lov og forskrift. I en slik sammenheng mener NJFF at det også må foretas et skille mellom ettersøk og jakt. I den forbindelse vises det til kommentarer ovenfor og behovet for å vurdere bruk av helt andre hjelpemidler ved ettersøk enn hva som er tilfellet for selve jakten, eksempelvis kunstig lys og andre typer ammunisjon.

Vennlig hilsen

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

Bjarne Oppegård, Gen.sekr. Siri Parmann, Fagleder