Fiskerne krever 120 millioner til kalking

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger nok en gang opp til redusert innsats mot sur nedbør, på tross av at regjeringen hvert år mottar instruksjoner fra Stortinget om å øke kalkingsbevilgningene.

Vi påstår ikke at miljøvernministeren er tungnem, men dette kan da ikke være så vanskelig å forstå? Dersom regjeringens forslag blir en realitet, vil vann atter forsures og fisk dø.

I forslaget til statsbudsjett for 2002 er det foreslått et kutt i kalkingsvirksomheten på 8 millioner kroner, fra ca 100 millioner på årets budsjett, til 92 millioner kroner på neste års budsjett. I tillegg rammes en del av kalkingsvirksomheten av den nyinnførte momsreformen. I praksis utgjør dette en ytterligere reduksjon i midlene til kalking med rundt 5 millioner. Stortinget har siden 1998 hvert år understreket nødvendigheten av en stabil og forutsigbar kalkingsbevilgning i størrelsesorden 110 millioner kroner hvert år. Dette med henvisning til den handlingsplan for kalking i perioden 1999-2002 som er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. På tross av dette presenteres altså et statsbudsjett med store kutt i kalkingen. Det er uforståelig at en år etter år går til angrep på kalkingsposten, på tross av de svært klare føringer som er gitt fra Stortinget.

NJFF krever 120 millioner til kalking i 2002

Skal man kompensere for prisstigning og kostnader knyttet til den nye momsreformen, så må neste års kalkningsbevilgning minimum opp på 120 millioner kroner. Sett i et større samfunnsøkonomisk perspektiv er kalking god økonomi. I følge Ståle Naverud ved Institutt for Økonomi og Samfunnsfag ved NLH, er kalking klart samfunnsøkonomisk lønnsomt. I Audna i Agder kan han dokumentere en gevinst i overkant av 4 kroner for hver kalkingskrone som investeres. Ringvirkningene er store både for elveeiere, lokal turistindustri, annet lokalt næringsliv og for det lokalsamfunnet som tilføres en ny giv gjennom kalkingen. Vi skal heller ikke glemme at de statlige midler som benyttes i kalkingen bidrar til å utløse kommunale midler av ikke ubetydelig verdi. I tillegg kommer verdien av den dugnadsinnsats som legges ned i forbindelse med kalkingen.

Kalking hjelper

Kalking er det eneste kjente virkemiddelet vi har for å bøte på de akutte konsekvensene av sur nedbør. I dag kalker vi ca 20% av de forsuringsrammede områdene ved hjelp av de årlige bevilgninger som gis over statsbudsjettet. Kalken bringer liv tilbake til vann og vassdrag, noe vi fritidsfiskere er spesielt glade for. Desverre gir ikke kalk noe endelig løsning på problemet, det er det kun reduserte utslipp som kan gi. Nå er situasjonen de siste år blitt bedret hva gjelder nedfall av svovel, men naturen er så nedkjørt i de mest utsatte områdene at det må påregnes et høyt kalkingsbehov i mange tiår framover før naturen selv klarer seg.

For ytterligere informasjon, kontakt fagleder Siri Parmann tlf: 66 79 22 12/959 41 318, eller informasjonssjef Espen Farstad, tlf: 66 79 22 14, 907 22 429. E-post: espen.farstad@njff.no

Hvalstad, 11. oktober 2001