KomBrev

Styrking av det kommunale miljøvernarbeidet

Om ansvars- og myndighetsfordelingen

mellom stat og kommune

Anbefalinger fra arbeidsgruppe nedsatt av Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes Sentralforbund.

Utfordringene på miljøvernområdet er et felles offentlig ansvar som krever samarbeid mellom stat, regionalt nivå og kommune. En styrking av det kommunale miljøvernarbeidet gjennom å gi kommunene økt ansvar, større frihet og flere virkemidler vil kunne bidra til å vitalisere lokaldemokratiet og forankre miljøvernpolitikken bedre lokalt. På denne måten vil miljøutfordringene kunne bli løst på en bedre måte, slik at det oppnås mer enn tidligere.

En slik styrking av det kommunale miljøvernarbeidet vil kunne oppnås ved at:

kommunene gis økt handlingsrom gjennom økt ansvar, større frihet og flere virkemidler for å ivareta miljøkvaliteter av lokal verdi og bidra til å ivareta miljøverdier av nasjonal og overnasjonal verdi, slik at kommunen selv kan legge forholdene best mulig til rette for befolkningens helse, trivsel og tilhørighet,
staten blir mer tydelig og forutsigbar på områder der kommunen har eller får ansvar og myndighet,
staten legger til rette for et styrket kommunalt miljøvernansvar gjennom støttefunksjoner knyttet til faglig veiledning, erfaringsformidling, verktøyutvikling og kunnskapsformidling, og bidrar til nødvendig kompetanseutvikling,
rapporteringsordningene forenkles, og det legges til rette for at informasjonen staten trenger fra kommunene, så langt som mulig inngår i KOSTRA,
kommunene kompenseres for tilsvarende innsparinger som overføringen av ansvar og myndighet til kommunene medfører hos staten,
kommunenes ressursbehov knyttet til reformen for øvrig vurderes i de årlige budsjettprosesser og drøftes gjennom konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund. For å ivareta det nye ansvaret på en tilfredsstillende måte og utløse den ønskede gevinsten må det påregnes at kommunene vil ha behov for mer ressurser på de overførte områdene enn det staten bruker i dag,
dialog og samarbeid mellom kommunen, innbyggerne, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner videreføres som arbeidsform for å videreutvikle og styrke miljøvernarbeidet lokalt.

En bedre kartlegging av det biologiske mangfoldet er en viktig forutsetning for en fremtidig ansvars- og myndighetsfordeling. En slik kartlegging vil bedre beslutningsgrunnlaget på alle forvaltningsnivåer og gjøre staten bedre i stand til å identifisere nasjonale interesser og bli tydeligere mht. hvilke rammer kommunen kan operer innenfor. Det er utarbeidet kriterier for verdiklassifisering av områder, og konkret kartlegging er i gang. Også innenfor kulturminneområdet og friluftsliv arbeides det med å utvikle kriterier for å kunne identifisere/klargjøre nasjonale interesser.

Følgende kriterier er lagt til grunn for forslagene om å overføre myndighet til kommunen:

Kommunene skal i utgangspunktet ha ansvaret for miljøvernutfordringer eller interesser av lokal karakter, dvs. der virkningen av forurensningen eller arealbruken er lokal, eller at lokale interesser eller verdier berøres. Dette gjelder bl.a.

forurensning der virkningen er lokal:
støy
forsøpling
lokal luftforurensning
overgjødsling, og
arealbruk eller tiltak der virkningen er lokal:
kulturminner og -kulturmiljøer av lokal interesse
friluftsområder for lokal bruk
biomangfoldområder/naturområder med lokal verneverdi.

På områder hvor kommunene får et selvstendig ansvar, skal de få frihet til selv å velge både ambisjonsnivå og virkemidler. Dette innebærer at kommunene får reell myndighet over nødvendige virkemidler.

Staten skal i utgangspunktet ha ansvaret for miljøvernutfordringer eller interesser av nasjonal eller overnasjonal (regional eller global) karakter, dvs. der virkningen av forurensningen er overnasjonal, eller at nasjonale eller globale verdier trues. Kommunene har og kan tillegges oppgaver og virkemidler også på områder hvor staten har hovedansvar, men på disse områdene vil det være behov for klare, statlige rammer og større behov for statlig styring. På de områdene hvor staten fortsatt bør ha ansvaret, er det viktig at staten er tydelig og forutsigbar. Dette gjelder bl.a.:

forurensning hvor virkningen er overnasjonal:

klima
ozonreduserende stoffer
miljøgifter,

forurensning som transporteres over landegrensene, f.eks.:

havforurensning
langtransportert luftforurensning, og

arealbruk eller tiltak som truer kulturminner, friluftsområder eller biologisk mangfold av nasjonal eller global verneverdi.

Enkelte miljøproblemer av lokal karakter vil kunne overskride kommunegrensene. Dette kan medføre behov for interkommunalt samarbeid eller regionale beslutninger. Det at et miljøproblem krever samarbeid mellom kommuner eller overkommunale beslutninger, betyr ikke at ansvaret ikke kan legges til kommunalt nivå. I den grad flere kommuners interesser berøres, kan det imidlertid være behov for statlige eller regionale klageordninger e.l.

Noen typer virkemidler er og vil fortsatt være nasjonale. Det gjelder f.eks. produktrelaterte virkemidler, enkelte infrastrukturtiltak, avgifter og andre lignende virkemidler som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å legge til den enkelte kommune. Selv om kommunene får ansvar for miljøvernutfordringer av lokal karakter vil slike virkemidler kunne være kostnadseffektive også overfor lokale miljøvernutfordringer. Hensynet til en kostnadseffektiv virkemiddelbruk kan derfor i enkelte tilfeller tale for at nasjonale virkemidler bør benyttes overfor slike utfordringer.

Forslag til myndighetsoverføring fra stat til kommune er oppsummert i følgende tabell. Før ansvar og myndighet kan overføres til kommunen vil det være behov for en del lov- og forskriftsendringer m.m. På kulturminneområdet foreligger det dessuten særskilte utfordringer knyttet til kompetanse på kommunalt nivå. Det tas derfor sikte på en gradvis overføring av ansvar og myndighet fra staten til kommunene i perioden 2002 – 2005.

Hvilke ansvar/hvilke oppgaver og hvilken rolle det regionale nivå skal ha, vil bli avklart i løpet av 2002 i forbindelse med overføring av fylkesmannens miljøvernavdeling til fylkeskommunen. I denne sammenheng vil også den nøyaktige ansvarsdelingen mellom staten og fylkeskommunen og mellom fylkeskommunen og kommunen bli vurdert.

Foreslått myndighetsoverføring i perioden 2002-2005 sortert på Miljøverndepartementets resultatområder

Resultatområder	Foreslått myndighetsoverføring
Biologisk mangfold	Forvaltning av områder vernet etter naturvernloven Arbeidet med "avtalebasert" forvaltning av verneområder videreføres på den måten Direktoratet for naturforvaltning nå gjør i samarbeid med berørte kommuner. Erfaringene fra arbeidet med "avtalebasert" forvaltning vil gi grunnlag til å vurdere hvorvidt kommunal forvaltning av verneområder også i fremtiden bare skal legges til kommuner som ønsker det, eller om det senere kan foretas en samlet delegering av myndighet.
	Viltforvaltning Etter ny nasjonal jakttidsforskrift vil kommunen få myndighet til å fastsette lokalt tilpasset jakttid som forskrift innenfor de nasjonale jakttidene for elg og hjort, utvide jakttiden etter lokale forhold i inntil 15 dager i etterkant for bever i en del kommuner, og gi kommunen myndighet til å fastsette jakttidsstart 10 dager før ordinær jakttidsstart for gjess i områder med lokal forvaltningsplan (vurderes). Det anbefales å gi kommunen myndighet til å åpne adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, fastsette minsteareal for felling av elg, hjort og rådyr, gi utlendinger som ikke er bosatt i Norge, adgang til jakt og fangst på hav og fjord, pålegge en eller flere rettighetshavere å selge jaktkort til allmennheten, treffe vedtak om tvungen sammenslåing av eiendommer for å oppnå minsteareal for felling av hjortevilt, og fastsette forskrift om ekstraordinær båndtvang.
	Rovviltforvaltning En systematisk utprøving av ulike modeller for mer lokal forankring av rovdyrpolitikken med sikte på ytterligere delegering av myndighet til regionalt nivå, til forpliktende interkommunalt samarbeid eller til den enkelte kommune er foreslått. Utprøvingen vil foregå etter følgende linjer: Økt lokal styring av tilgjengelige virkemidler der dette er mulig og hensiktsmessig. Økt lokal forankring av kunnskapsoppbyggingen slik at lokal informasjon om rovdyradferd, rovdyrforekomst og skadedokumentasjon kobles opp mot det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr. Iverksettelse av betingede skadefellingstillatelser for bjørn, ulv og jerv. Fordeling av midler til forebyggende tiltak knyttet til sauehold og tamreindrift.
	Fiskeforvaltning For å styrke kommunen som sentralt forvaltningsorgan i fiskeforvaltningen anbefales det å gi kommunen myndighet til å: Gi pålegg/iverksette tiltak for å sikre fisken fri gang og hindre at fisk går inn i anlegg. Dispensere fra forbud mot fiske ved fisketrapper/renner o.l. Dispensere dersom barns vederlagsfrie fiske vil være til skade for rettighetshavere/fiskekulturarbeid. Godkjenne at utleie av fiskerett til fordel for allmennheten kan avtales for lengre tid enn 10 år. Gi bestemmelser om fiske i vassdrag hvor fisket er fritt. Innskrenke eller utvide friløpets bredde. Anmode Norges vassdrags- og energidirektorat om å iverksette tiltak for å rense friløpet eller utfylle utdypning i vassdrag.

	Motorferdsel Ytterligere myndighet til kommunen til å regulere motorferdsel vil bli nærmere vurdert etter gjennomføring av igangsatt forsøk.
Friluftsliv	Friluftsliv St.meld.nr.39 (2000-2001) Friluftsliv foreslår at kommunen gis styrket myndighet etter friluftsloven bl.a. ved å oppheve stadfestingsordningen for kommunale vedtak slik at klager behandles på kommunalt nivå. Kommunene gis myndighet til å gi inngrepsløyve. Sikring av lokalt viktige friluftsområder skal være kommunens økonomiske ansvar. Kriterier for hvilke friluftsområder som er av nasjonal verdi skal utvikles ytterligere.
Kulturminner og kulturmiljøer	Kulturminner og kulturmiljøer Fylkeskommunene og Sametinget er høsten 2001 invitert til aktivt å bistå i å få frem lokale og regionale behov og ønsker mht. ny ansvars- og myndighetsfordeling, tilrettelegging for nettverk og kompetansebehov i samråd med kommunene, muséene, regionale myndigheter, næringsliv, organisasjoner og andre berørte. På dette grunnlag vil den mer konkrete ansvars- og myndighetsfordelingen på kulturminneområdet bli vurdert.
	Samisk kulturminnevern Samisk kulturminnevern er delegert til Sametinget som en prøveordning i tre år (2001-2003). Det er derfor hensiktsmessig å avvente en eventuell overføring av ansvar og myndighet fra Sametinget til kommunesektoren til prøveordningen er gjennomført og evaluert.
Overgjødsling og oljeforurensning	Næringsaltutslipp Kommunen gis: Myndighet til å gi tillatelse til avløpsanlegg som faller utenfor avløpsdirektivets nedre grense, dvs. i tettbebyggelser opp til 2000PE med utslipp i ferskvann og opp til 10.000 PE med utslipp til marine områder Myndighet til å konsesjonsbehandle næringsaltutslipp fra næringsmiddelindustri, forproduksjon, vaskerier/renserier og fra algea/biopolymerproduksjon når utslippet går direkte til resipient Myndighet til å konsesjonsbehandle all industri med påslipp til kommunalt avløpsnett. Overføringen bør trolig suppleres med forskrift om utslipp av enkelte kjemikalier. Forurensningsloven endres slik at kommunen kan stille krav til påslipp til kommunalt avløpsnett, for på den måten å kunne føre en bedre kontroll over hele det kommunale avløpsanlegget slik at utslippskravene overholdes.
	Beredskap ved akutt forurensning Kommunen gis: Myndighet til å kunne gi forurenser pålegg om opprydding ved mindre tilfeller av akutt forurensning
Helse- og miljøfarlige kjemikalier	Miljøgifter Kommunen gis: Myndighet til å stille tilleggskrav etter selvbærende forskrifter overfor galvanobedrifter som har utslipp til kommunalt nett Myndighet til å føre tilsyn med forskrift om håndtering av fotokjemikalier fra virksomheter innen foto, røntgen og grafisk industri Myndighet til å føre tilsyn med forskrift om amalgamholdig avløpsvann og amalgamholdig avfall fra tannklinikker og tannlegekontorer

Avfall og gjenvinning	Avfall Kommunene gis: Myndighet til å regulere opplagsplass for avfall(skraphandlere) og anlegg for mellomlagring, sortering og omlasting av avfall som kan være skjemmende eller på annen måte har lokale miljøkonsekvenser
	Spesialavfall Kommunen gis: Myndighet til å gi tillatelser og føre tilsyn med forskrift om forbrenning av spillolje. Det er mulighet til å stille strengere krav ut fra en vurdering av lokal resipient.
Klimaendringer, luftforurensninger og støy	Lokal luftkvalitet Kommunen gis: Myndighet til og ansvar for å sikre gjennomføring av ny forskrift om lokal luftkvalitet. Myndighet til å vedta lokale forskrifter med strengere grenseverdier og om vedfyring. Myndighet til å behandle virksomhet som faller inn under forurensningsloven og som først og fremst påvirker den lokale luftkvaliteten. Dette gjelder: kornsiloer/møller, gresstørkeanlegg, fyringsanlegg under 50 MW, brannøvingsplasser, pukkverk, asfaltverk, åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Mulighet til å behandle saker som i dag behandles etter forurensningsloven etter plan- og bygningsloven i stedet.
	Støy Kommunen gis: Myndighet til å behandle virksomhet som faller inn under forurensningsloven og som først og fremst har utslipp i form av støy. Dette gjelder: motorsportbaner, vindmøller, mekaniske verksteder, mindre mineral- og steinindustri, pukkverk, asfaltverk, kornsiloer, kornmøller, gresstørkeanlegg og transportterminaler. Mulighet til å behandle saker som i dag behandles etter forurensningsloven etter plan- og bygningsloven i stedet. Det vurderes dessuten å gi kommunen forvaltningsansvar for en eventuell ny selvbærende forskrift for skytebaner og mindre skytefelt Ved en fremtidig revisjon av grenseverdiforskriften for støy vil det bli vurdert om kommunen skal bli forurensningsmyndighet tilsvarende som for lokal luftkvalitet. I forbindelse med en slik revisjon vil det også bli vurdert å gi kommunen myndighet til å fastsette lokale forskrifter for å regulere støy fra kilder som ikke inngår i planbehandling etter plan- og bygningsloven.