K A P I T T E L 1

HAVBRUKSRAPPORT 2001 42

Lakselusen dreper villaksen. Kan vi spore effekter av tiltakene så langt?

Jens Christian Holst, Frank Nilsen og Marianne Holm, Havforskningsinstituttet

Per Jakobsen og Lars Asplin, Universitetet i Bergen

I fjorårets Havbruksrapport (http://www.imr.no/rapporter2000/havbruk/index.html) ble det gitt en

orientering om undersøkelsene av lusinfeksjoner på utvandrende postsmolt av laks som

Havforskningsinstituttet har gjennomført i samarbeid med Universitetet i Bergen siden 1998.

Det ble også orientert om et kontrollert eksperiment som ble gjennomført på villfanget

postsmolt med naturlig lusinfeksjon for å estimere hvilken dødelighet lusinfeksjonen

på førte fi sken. Konklusjonen av undersøkelsene så langt var at lus utgjør en alvorlig trussel

mot overlevelsen hos utvandrende postsmolt av villaks i de områdene som inntil da var undersøkt,

og at det er viktig at konsentrasjonen av luselarver senkes i fjordene og kyststrømmen.

Vinteren 1999-2000 tilrådde Vestnorsk Havbrukslag en koordinert avlusing av medlemmenes anlegg

for å komme ned på et gjennomsnittlig lusenivå på 0.5 voksne hunnlus pr fi sk. I tillegg ble det 1.

februar 2000 innført en ny veterinærforskrift som satte samme tiltaksgrense for oppdrettsanleggene

om våren. Ifølge sammenstillinger fra Fylkeveterinæren av lustellingene i oppdrettsanleggene på Vestlandet, var

nivået av lus våren 2000 ned mot tiltaksgrensen. I perioden januar til mai 2000 lå gjennomsnittstallene

på mellom 0.8 og 0.5 modne hunnlus pr. fi sk for hele Sogn og Fjordane og Hordaland fylke. Tallene

for 2000 viste store lokale forskjeller, og enkelte områder lå under tiltaksgrensen mens andre lå over.

Parallelt med avlusingskampanjen vinteren 2000 forberedte Havforskningsinstituttet en større felt-innsats

for å dokumentere lusenivået på den utvandrende postsmolten våren 2000. Under søk-elsene

ble fi nansiert ved bevilgninger fra Norges forskningsråd, Direktoratet for Naturforvaltning,

Fiskeridirektoratet og egeninnsats fra Havforskningsinstituttet. All prøvetaking ble gjennomført med

samme metodikk som de to foregående år, med trål utstyrt med Fish-Lift, som fanger postsmolten

med lite skjell og lustap. Det ble også gjennomført omfattende hydrografi sk prøvetaking.

Under søkelsene ble gjennomført i Osterfjord-systemet (Stamnes til Fedje), Sognefjorden,

Nordfjord, kyststrømmen fra Austevoll til Vikna og Namsfjorden, Finnmark fra Alta og østover og

det sørlige Barentshavet fra Tanafjorden og nord til 72° 10’ nord, 28°45’-31°øst. Undersøkelsene i

Sør-Norge ble gjennomført i perioden 5.-30. mai og i Finnmark/Barentshavet 28. juni-24. juli. I tillegg

ble det trålt i Norskehavet i midten av juni for å undersøke senskader/dødelighet i den perioden

lusen er vokst til sine mest aggressive stadier, pre-adult og adult. Ved å kombinere lusundersøkelsene

med andre havgående laksetokt, ga det oppsatte toktprogrammet en god dekning av store og

viktige deler av norskekysten, samt et viktig transittområde for sørnorsk/britisk/søreuropeisk

postsmolt på vandring fra opprinnelseselven til beiteområdene i det nordlige Norskehavet. Av

spesielle forhold på Vestlandet i 2000 kan nevnes at det var et uvanlig tykt ferskvannslag som oppstod

på grunn en varmebølge i første halvdel av mai kombinert med mye snø i fjellet.

RESULTATER

Osterfjorden

For tredje år på rad var det vanskelig å fange utvandrende postsmolt i Osterfjord-systemet og

det ble kun fanget 34 postsmolt laks etter stor innsats i området fra Stamnes til rett innenfor

Fedje. Resultatene knyttet til disse fiskene kan kort oppsummeres slik: Ingen lus på 28 postsmolt laks

innenfor Nordhordlandsbroen, to uten lus i Herdlafjorden, tre i Radfjorden, hvorav to uten og en med

70 lus, og en postsmolt uten lus rett øst av Fedje. Samtidig ble det fanget en god del sjøørret med til

dels store nypåslag av lus både innenfor og utenfor Nordhordlandsbroen. Situasjonen i dette systemet er

uavklart med hensyn til å estimere lusens betydning for overlevelse av postsmolt laks, men de store

nypåslagene på sjøørret viser at luslarver er til stede og har potensial til å slå ut laksepostsmolt.

Nordfjord

I Sognefjorden og Nordfjord har det vært betydelig enklere å fange postsmolt alle tre årene undersøkelsene

har pågått. I hver av fjordene ble det våren 2000 innhentet et materiale vi anser som opp

mot tilstrekkelig for problemstillingen. Her kommer også inn ønsket om å ta livet av færrest mulig fi sk i

allerede hardt pressede bestander. I forhold til i 1999 indikerer resultatene en klar forbedring i Nordfjord,

hvor det for første gang for noen av fjordene ikke ble funnet lus på postsmolten. Imidlertid

kan man ikke tolke dette som en direkte effekt av at luskonsentrasjonen i anleggene er nede mot

tiltaksgrensen. Selv med en senket luskonsentrasjon må det forventes noe lus på fisken, og det er

ikke usannsynlig at det tykke ferskvannslaget våren 2000 kan ha hatt en beskyttende effekt for den

utvandrende postsmolten. Totalt sett tyder mye på at forholdene var spesielt gunstige for

postsmolten, og det er ikke urimelig å forvente at utvandringen fra nordfjordstammene i 2000 ikke

vil være utsatt for dødelighet av betydning pga. lusinfeksjoner. Dette er en klar nedgang fra 1999,

da vi ga et estimat på mellom 48.5 og 81.5 % dødelighet for det samme fjordsystemet.

Sognefjorden

I Sognefjorden viste tellingene et gjennomsnittlig lusetall på ca 36 lus pr. fisk i 2000. Dette er

relativt høye verdier, og i forhold til eksperimentet som ble gjennomført i 1999 er vårt estimat en

dødelighet på minst 65 %. År 2000 er likevel mye bedre enn 1999 da det gjennomsnittlige påslaget var

104 lus pr fisk i Sognefjorden og et konservativt estimat på 86 % dødelighet.

Barentshavet

Av materialet som ble fanget i Tanafjorden og det sørlige Barentshavet i juli 2000 er det kun talt

lus på en mindre, men representativ andel av fisken. Det ble funnet mindre enn 0.4 lus pr fisk i snitt

som betyr at luseinfeksjoner lite trolig representerte noen dødelighetskilde for Tanalaksen i 2000.

De hydrografiske forholdene i Tanafjorden under utvandringen viste ikke spesielt lav saltholdighet

(Figur 2) og skulle dermed ikke gi postsmolten spesiell beskyttelse i forhold til luspåslag. Det synes

mer rimelig at det lave luspåslaget kan tilskrives lav konsentrasjon av luslarver i utvandringsområdet

uten at dette kan dokumenteres direkte. Den lave konsentrasjonen av oppdrettsanlegg i området støtter

en slik forklaringsmodell.

Norskehavet juni 2000

Det ble gjort flere gode fangster av postsmolt i Norskehavet i juni i områder som var pekt ut på

forhånd på grunnlag av kunnskap om postsmoltens vandringsruter og vandringshastighet i disse om -

rådene. Basert på merkegjenfangster og fiskestørrelse kan det fastslås at fisken hovedsaklig

var fra De britiske øyer (>15 merker) med et mindre innslag norsk fisk (2 merkete fisk fra Ims i Rogaland).

Fisken som ble fanget hadde samme fordeling av voksne lus som vi har observert i Norskehavet i

alle år med fangster fra 1991; ingen fisk hadde mer enn 10 voksne lus. Dette er i godt samsvar med

observasjonene fra dødelighetsforsøket som viste at postsmolten ikke overlever med mer enn 11 voksne

lus. De få fi skene som ble fanget med 9-10 voksne lus var i dårlig forfatning, illustrert ved beiteskader

i hoderegionen og hematokritverdier under 20. Disse symptomene sammenfaller med det som ble

observert i forsøket kort tid før en fisk døde. Fisk uten eller med få voksne lus hadde typisk

hematokritverdier fra ca 28 til 35. Tatt i betraktning lusens utviklingstid, utvandringstidspunkt for post-smolt

fra Norge og sørligere områder, veksthastighet og tiden som var gått fra utvandring i Sør-Norge i

forhold til fra De britiske øyer, kan det med rimelig sikkerhet fastslås at fisk med modne lus måtte

stamme fra sørligere elver, vesentlig De britiske øyer, mens fisk med umodne stadier på dette tidspunkt

vesentlig ville stamme fra norske elver. Det ble ikke funnet fisk med høye nivåer av umodne eller pre-adulte

lus, noe som kan indikere at det generelle nivået på lusinfeksjoner fra Sør-Norge har vært lavt

våren 2000. Materialet fra Norskehavet er likevel for lite til å trekke konklusjoner med hensyn til

dødelighet generert av lus hos sørnorsk postsmolt generelt. For å estimere dødelighet for fisk fra De

britiske øyer synes samplingstidspunktet litt for sent og samplingsposisjonen for langt nord.

Diskusjon

Det er blitt fremført ulike typer kritikk mot undersøkelsene. Blant annet er det blitt hevdet at

vi kun fanger syk fi sk og fi sk med mye lus. At fisken er inne i en stresset periode i forbindelse med

saltvannstilvenning vil gjelde all fi sk, men vi har ingen grunn til å tro at fisk som er vandret ut fra

norske elver kun få dager i forveien er syke. Det kan også tilbakevises at vi kun fanger fisk med lus

ettersom materialet som ble innsamlet i Nordfjord og i Barentshavet i 2000 omtrent ikke hadde lus.

Det er også fremført at vi kun går inn og tar prøver over et kort tidsrom, mens utvandringen skjer over

lengre tid. På denne måten får vi ikke et riktig bilde av hele utvandringen. Dette er delvis riktig og vil

bli rettet opp i undersøkelsene våren 2001, da vi vil følge utvandringen over et lengre tidsrom. På

den annen side har vi i mange tilfeller tatt store fangster på korte trålhal, noe som indikerer at det

var store mengder postsmolt til stede i fjordene på den tiden trålingen foregikk. Dette igjen indikerer at

vi er nær toppen på utvandringen, og at prøvene er representative for tyngden av fisken som vandrer ut.

Videre kan estimatene som nå har blitt presentert i tre år like godt være underestimater som overestimater,

og det er vanskelig å se gode grunner til at en systematisk skulle fange fisken akkurat i den

perioden det var mest lus på fisken. Vi vil hevde at dataene er de beste som finnes så langt på lusnivå på

utvandrende postsmolt laks i Norge, samtidig som vi vil bestrebe å gjøre tidsserien stadig bedre. Det

vil derfor være rimelig å handle i tråd med at det foreliggende materialet gir et realistisk inntrykk av

situasjonen for den utvandrende postsmolten i de områdene som er undersøkt. Tiltakene som er satt

inn er derfor et steg i riktig retning, men det synes for tidlig å vurdere om de er tilstrekkelige. Det

samme vil gjelde en evaluering av tiltaksgrensen fastsatt i veterinærforskriften.

Scenarier

Hvordan kan den potensielle tilgangen av luslarver i fjordene på Vestlandet forventes å utvikle seg i

årene fremover? Det finnes tre hovedverter for lusen: villfisk, oppdrettsfisk i merder og rømt oppdrettsfisk.

Når det gjelder tilgangen av larver produsert av lus på villaks, er innsiget av tidlig storlaks omtrent

borte og kan ikke forventes å gjenoppstå i de nærmeste årene. Videre er sjøørretstammene små

i mange områder, selv som en viss bedring ble observert i 2000. Tilgangen fra de ville stammene

forventes derfor å holde seg på et relativt lavt nivå. Telleresultatene fra Vestlandet tyder på at

konsentrasjonen av lus i oppdrettsanleggene tangerer ned mot tiltaksgrensen og kan derfor ikke forventes

å synke vesentlig. Derimot kan det sannsynligvis forventes en viss økning i antall fisk i anleggene,

og derved kanskje en viss økning i tilgangen på luslarver totalt fra oppdrettsfisk i merder. Tilgangen

fra rømt oppdrettsfisk er usikker, men under et prøvefiske i Osterfjorden i mai 2000 hadde rømt

regnbueørret ca. tre voksne hunnlus pr fisk, ca. seks ganger mer enn tiltaksgrensen. Vi anser det for

rimelig å anta at potensialet for tilgang på luslarver i beste fall kan holdes på omtrent samme nivå som

i 2000. Under forutsetning av at dette scenariet stemmer noenlunde, står vi overfor en situasjon hvor de

klimatiske/hydrografi ske forhold i stor grad kommer til å bestemme hvor store luspåslag den utvandrende

villaksen får det enkelte år. Ved gunstige forhold, som ved tykt ferskvannslag eller fjordtømming, vil

en kunne oppleve lave påslag som i Nordfjord i 2000. Samme år vil en i andre områder likevel

kunne få store påslag som observert i Sognefjorden i 2000. Ved ugunstige forhold kan det forventes

høyere påslag. Effekten på produktiviteten i de ville laksebestandene i årene som kommer forventes

derfor å variere fra ingen eller lav gjennomsnittlig dødelighet noen år, til sannsynligvis høy gjennomsnittlig

dødelighet andre år, med stor variasjon mellom ulike fjorder. Etter hvert som tidsserien på

luspåslag og kunnskapen om forholdene omkring smittedynamikk og effekten av de hydrografiske/

klimatiske forhold øker, vil en etter hvert få frem stadig bedre estimater på lusens absolutte effekt på

produktiviteten i norske laksestammer. Havforskningsinstituttet vil i 2001 intensivere

innsatsen på dette feltet, både ved en styrking og fokusering av de pågående undersøkelsene og

igangsetting av nye.

NB! Ved å gå inn på Havforskningsinstituttes hjemmeside vil du kunne lese figurene som følger med denne artikkelen, men som ikke var mulig å få fram på denne sida.