Fagseminar om små rovvilt, lørdag 17. mars på Leirvik Quality hotell
Årsmøtet 2001 ble avholdt på Leirvik Quality hotell på Stord lørdag 17. og søndag 18. mars. I likhet med tidligere år var lørdagen avsatt til et fagprogram, mens selve årsmøtet ble avholdt på søndagen. Fagprogrammet på lørdagen hadde følgende tema: "Virkningen av små rovvilt på bestander av skogsfugl og sjøfugl, samt forvaltning av små rovvilt i fylket". Fagprogrammet var i samarbeid med Stord JFF. Møtet ble åpnet av Kjell Rune Haugland, formann i NJFF – Hordaland fulgt av en velkomsthilsen fra formann i Stord JFF, Vidar Lillevik.
Scott Brainerd fra NJFF – Hvalstad, med doktorgraden i biologi på små rovvilt (mår) var hovedinnleder, og startet fagprogrammet med to foredrag à 45 min. Brainerd fortalte at små rovdyr (rev, røyskatt, mink, mår) var nest øverst i næringskjeden, mens større rovdyr (gaupe, ørn etc.) igjen var predatorer på disse. Bestandene av rovdyr varierer i tid i takt med hovedbyttedyrbestanden, dette gjelder særlig for de små rovdyra. De viktigste små rovpattedyra i Norge er:
Mink: kan være en betydelig predator på vannfugler
Røyskatt: viktig predator på hønsefugl (egg/kyllinger)
Rev: har stor effekt på bestander av småvilt og rådyr
Mår: kan være vikrig predator på egg og unger av småvilt i barskogen
Minken ble innført til Norge i 1927, finnes i dag over hele landet fra kysten til høgfjellet. Parrer seg i februar – april, føder i april – mai, får vanligvis 4 – 5 unger (maks. 11). Hekkesuksessen hos fugl i natturreservat i Østfold har gått ned etter at det ble innført jaktforbud på mink i reservatet i 1979. Klar sammenheng mellom minkkontroll og hekkesuksess.
Røyskatten er en viktig predator på kyllinger og egg av fugl, og finnes over hele landet i alle vegetasjonstyper. Parringstid mai – juli, føder i april – mai. Røyskatten hamstrer mat, til en vis grad. Siden den føder større kull har røyskatten større formeringsevne enn f.eks mår, men mengden av smågnagere det aktuelle året avgjør kullstørrelse og overlevelse hos unger. Røyskatten kan leve inntil 10 år.
Reven er en biotopgeneralist (kan leve over alt), men foretrekker åpne flater, f.eks hogstflater. Rev er en nøkkelpredator i forhold til de viktigste småviltartene, men perdaterere også på andre, mindre rovvilt som f.eks mår. Reven er relativt vanskelig å beskatte: i perioden 1900 – 1930 var det fellingspremie på rev og mår. Revebestanden gikk noe ned, mens måren nesten ble utryddet! Mens reveskabben var på det verste på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet gikk mårbestanden kraftig opp. Men dette var ikke nok til å få predasjonen på småvilt opp på samme nivå som ved "normal" revebestand.
Måren foretrekker stor gran, større enn ca 20 meter, og unngår åpne flater. Er predator særlig på egg, kyllinger og ungfugl av skogsfugl, og på smågnagere. Overlevelse, vekst og kondisjon hos mår yngre enn ett år har en klar sammenheng med forekomsten av smågnagere.
Brainerd fortalte videre at predatorkontroll kan fungere i enkle økosystem, med få arter av byttedyr og predatorer. I kompliserte økosystem med flere byttedyrarter og flere predatorer er det vanskelig å få effekt av predatorkontroll. Rovviltkrigen i regi av NJFF første del av 1900-tallet førte først til en kraftig økning i småviltbestanden, men etter få år "krasjet" bestandene av flere småviltarter. Dette skyldes sannsynligvis at tetthetsavhengige faktorer som sykdom og parasitter fikk fritt spillerom, dette på grunn av at rovviltet ikke lenger var tilstede og luket ut syke og svake individer av byttedyr.
Utsettinger av småvilt mente Brainerd hadde lite for seg, og viste til flere eksempel der det viste seg at slike utsettinger bare var å "mate" rovdyra i området. Unntaket kan være i områder der det er gode levevilkår for det aktuelle småviltet, kombinert med få predatorer, f.eks på enkelte øyer.
Seksjonsleder Egil Hauge fra viltavdelingen hos fylkesmannen fortalte deretter om fylkesmannens forvaltningsstrategier vedrørende små rovvilt i Hordaland. Viltlovens § 3 sier: "det skal legges vekt på at arter produserer et høstingsverdig overskudd, og at arten har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fisketradisjonene i vedkommende område og på den skade viltet gjør". Videre sier forskrift om felling av viltarter som gjør skade: "Fylkesmannen kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til felling av viltarter utenom ordinær jaktid, dersom disse vesentlig reduserer andre arters reproduksjon". Hauge presiserte imidlertid at det er vanskelig å få slik tillatelse. Han sa videre at vern og bruk av biologisk mangfold er utfordring nr. 1:
Hva sier jegerhjertet? Før var også Hauge opptatt av predatorkontroll, og deres rolle som konkurrenter til en jegers "matfat". Etter mange års erfaringer som jeger heller oppfatningen nå mer i retning av en forvalters syn på naturen, der rovviltet har sin rettmessige plass. Fornuften, sa Hauge, tilsier at predatorkontroll likevel kan ha sine rasjonelle sider. Som et konkret eksempel nevnte han fangst av mink i sjøfuglreservat. Han avsluttet med å si at økt jaktutbytte isolert sett ikke var noen god grunn for å drive predatorkontroll.
Til slutt holdt Kenneth Bruvik, instruktør undervisning NJFF – Hordaland, et innlegg om jakt – fiske – og friluftsliv i skolene: et prosjekt i regi av NJFF – Hordaland. Bruvik fortalte at tilbudet var i stadig vekst, og nå eksisterte i kommunene Askøy, Fjell, Fusa, Sund og Øygarden. I tillegg til ham selv, er det fra høsten 2000 ansatt ytterligere en person for å dekke etterspørselen etter tilbudet. Dette er Tore Samuelsen, som er ansatt i en 50 % stilling. Under Bruviks innlegg kom det innspill og forespørsler fra representanter for flere lag som gjerne snarest vil ha dette tilbudet i sin kommune. Her repliserte Bruvik at målsetningen er at tilbudet skal finnes i alle kommuner i fylket der det er interesse for det, men at tilbudet må utvides gradvis i takt med at økonomien tillater dette.