Intern høring vedrørende nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
Vedlagt ligger kopi av høringsnotatet "Forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder" som omhandler de grepene som i NOU 1999-9 ("Til laks åt alle") omtales som nasjonale laksefjorder og nasjonale lakseelver. Hele notatet, vedleggene inkludert, finner dere på http://odin.dep.no/md/norsk/publ/hoeringsnotater/022031-080007/index-dok000-b-n-a.html .
Administrasjonen vil anbefale overfor forbundsstyret at vi fortsatt står på Villaksutvalgets innstilling og legger denne til grunn for vårt høringssvar. Det er på det rene at spesielt Vestlandskysten og Nordland kom relativt dårlig ut også mht til NOU 1999-9. I tillegg kommer Øst-Finnmark svært dårlig ut av det forslaget som MD nå har sendt på høring. Dette vil nok bli viktige temaer i denne høringsrunden. I høringsuttalelsen til NOU 1999 –9 uttalte NJFF blant annet at det fantes faglig grunnlag for en utvidelse av antall nasjonale laksevassdrag, og at vi tok forbehold mht opphevelsen av de midlertidige sikringssonene. Spesielt mht den eksisterende sonen i Hardangerfjorden.
For vår del er det viktig at fylkeslagene i størst mulig grad vurderer forslaget ut fra egen region, men samtidig sett i sammenheng med forslaget i sin helhet. Det er viktig at vi nå ikke åpner for en total ny vurdering av samtlige vassdrag og foreslår en rekke nye vassdrag ut og inn av listen. Dette vil bidra til å svekke Villaksutvalgets innstilling, noe som igjen vil kunne slå negativt ut for det endelige resultatet.
Høringsfristen på regjeringens forslag er satt til 1. oktober 2001. Av hensyn til høringsfristen som er fastsatt av MD settes fristen for innspill fra fylkeslagene til NJFF til 10. september.
Det legges opp til en behandling av saken i forbundsstyret 31. august, hvor administrasjonen vil be om forbundsstyrets tilslutning til hvilke prinsipper NJFF skal legge til grunn for sin uttalelse. Det innebærer i hovedsak en tilslutning til at Villaksutvalgets innstilling fortsatt skal legges til grunn med muligheter for utdypninger på bakgrunn av de uttalelsene som kommer inn fra fylkeslagene.
I det følgende oppsummeres i korte trekk regjeringens forslag, samt at det trekkes sammenligninger mellom dette forslaget og forslaget slik det så ut i NOU 1999-9.
NOU 1999-9
Bakgrunnen for arbeidet med NOU 1999-9 var den sterke bestandsnedgangen for villaksen i Norge. Nedgangen fortsatte til tross for omfattende tiltak og begrensninger i fiske. Utvalget som skulle gjennomføre og ledet an i arbeidet ble nedsatt ved kgl. Res 18. juli 1997, og bestod av 14 medlemmer som representerte sentrale aktører som direkte eller indirekte berører villaksens ve og vel.
Utvalget fikk følgende mandat:
"Utvalget skal gjennomgå den totale situasjonen for de ville laksebestandene og legge frem forslag til forvaltningsstrategier og tiltak. Spørsmål knyttet til fiske, vassdragsforvaltning og lakseoppdrett skal vies særlig oppmerksomhet."
Med dette utgangspunktet gjorde utvalget en konklusjon mht de faglige realitetene som litt forenklet var som følger:
"Situasjonen for laksen er spesielt alvorlig fordi det er sammenfall mellom gamle, menneskeskapte tap, naturlige svingninger og nye trusler som vi ikke ser konsekvensene av enda. Det konkluderes videre med at situasjonen er alvorlig og krisen mange steder er akutt, men at det samtidig er påvist muligheter for forbedringer."
Utvalget erkjente sterkt at å løse de problemer villaksen var utsatt for forutsatte at alle aktuelle sektorer måtte bidra helhjertet. Dette ville medføre at sentrale samfunnsinteresser slik som; energiforsyning, industri, næringsutvikling og distriktspolitikk, ville måtte berøres.
Utvalget uttalte mht tiltak for å løse de faglige og forvaltningsmessige utfordringene at:
"Forutsetningen for å lykkes er en målrettet og effektiv innsats for å fjerne og redusere trusselfaktorer. Nedgangen har kommet i løpet av kort tid, men det vil ta lang tid å rette opp igjen skader og forhindre negative effekter av nye trusler.
Forutsetningen for et omfattende og ambisiøst laksevernarbeid slik utvalget legger opp til, er en bred oppslutning i samfunnet, og at tiltakene følges opp systematisk med regelmessige evalueringer.
Forslaget tar utgangspunkt i et behov for en mer helhetlig forvaltning, og at de viktigste laksebestandene gis en klarere prioritering."
Ut fra dette anbefalte utvalget som kjent å opprette 50 nasjonale laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjorder der laksen skulle gis et utvidet vern mot negative menneskeskapte påvirkninger
Mange av de foreslåtte grepene er allerede etablert, men det siste som antydes – prioriteringen av de viktigste bestandene – er det dette høringsnotatet befatter seg med alene.
Regjeringens forslag i korte trekk
Nasjonale laksevassdrag
Regjeringen foreslår i korte trekk å oppnevne 39 nasjonale laksevassdrag i første omgang. I tillegg har en 12 navngitte vassdrag som skal vurderes i forbindelse med en gjennomgang av "Samlet Plan for vassdrag". I grove trekk er de vassdrag som foreslås (inkludert de 12 i "Samla Plan") samsvarende med de som foreslås i NOU 1999-9, men en rekke av de 12 vassdragene som "er på vent" er store og særdeles viktige laksevassdrag nasjonalt og internasjonalt (f.eks. Bjerkreim, Vosso, Nausta og Namsen).
Vernet som foreslås sammenfaller heller ikke med lakseutvalgets forslag, og m å sies å være svaker i det det åpner for større grad av skjønn utøvd av sektormyndighetene.
Nasjonale laksefjorder
Mens lakseutvalget foreslo 9 laksefjorder foreslår regjeringen 22. Regjeringens forslag er derfor tilsynelatende bedre enn lakseutvalget sitt forslag. Realiteten er imidlertid en ganske annen.
12 av regjeringens laksefjorder er i realiteten en videreføring av eksisterende midlertidige sikringssoner. De øvrige 10 dekkes arealmessig av lakseutvalgets opprinnelige 9 i godt monn. I tillegg har regjeringen i en rekke av de sistnevnte områdene foreslått å splitte sonen i forbudssoner mht oppdrett av anadrom laksefisk og restriksjonssoner som ikke gir noe bedre vern enn dagens sikringssoner (som i hovedsak allerede eksisterer).
Regjeringens "forbudsoner" (FS) er innholdsmessig svært lik lakseutvalgets "laksefjorder" (NLF). Regjeringens forslag til "restriksjonssoner" (RS) er som nevnt innholdsmessig på linje med dagens ordning med "midlertidige sikringssoner for laks" (MSL). Innholdet i disse ulike begrepene er godt forklart i NOU 1999-9 og i regjeringens høringsnotat.
Under er de laksefjordene som lakseutvalget foreslo ramset opp, og eventuelle endringer som følge av regjeringens forslag er nevnt i stikkords form under hver enkelt.
I tillegg foreslås altså 12 MSL videreført som laksefjorder, men i form av rene restiksjonssoner. Disse områdene er:
Lakseutvalget foreslo i NOU 1999-9 ytterlige 5 fjorder videreført med dagens MSL som mal.
Regjeringens forslag medfører i korte trekk at 5 NLV renner ut i fjordområder uten RS eller FS. Dette er ikke i tråd med lakseutvalgets anbefalinger.
NJFF frykter at vi totalt sett kan bli sittende igjen med et regime som blir et dårligere vern av villaksen enn hva vi faktisk hadde før Villaksutvalget avga sin innstilling i 1999. Vi kan altså oppleve et tilbaketog for villaksinteressene i en situasjon der intensjonen var å styrke og sikre villaksen. Det er derfor viktig at vi klarer å få fram konsekvensene av helheten i det framlagte høringsforslaget.
Eventuelle spørsmål kan rettes til fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth eller fagleder Siri Parmann.
Vennlig hilsen
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND
Siri Parmann
Fagleder Øyvind Fjeldseth
Fiskekonsulent