Høringsuttalelse til forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til Miljøverndepartementets brev av 29.06.01 (deres ref. 2001/03520 432.5) vedrørende høring av forslag til nasjonale laksevassdrag (NLV) og laksefjorder (NLF).

NJFF baserer sin høringsutalelse på NOU 1999/9 og vårt eget høringsvar til denne samt de innspill vi har fått fra egen organisasjon i vår interne høringsrunde. I tillegg har vi skjelt til den forskning og utredning som er gjort i tiden etter at villaksutvalgets forslag ble fremlagt.

I likhet med anbefalingene i NOU 1999/9 forventer NJFF at også de laksebestander som ikke omfattes av NLV og NLF i fremtiden skal forvaltes på en minst like god måte som i dag også i fremtiden. Norge har tatt et internasjonalt ansvar for den norske villaksen totalt sett, og det grepet som nå skal gjøres må forventes å forbedre totalsituasjonen. I motsatt fall har regjeringen mislykkes i sin streben etter en bedret forvaltning av villaks.

Kort sammendrag

• Vi er uenig i å splitte NLF i restriksjonssoner og forbudssoner. I praksis innebærer forslaget at i en rekke viktige fjordområder vil eksisterende anlegg i stor grad kunne fortsette, og også øke sin produksjon innenfor dagens konsesjon. Dette er fullstendig uakseptabelt når næringen idag ikke driver forsvarlig og bærekraftig.

• NJFF kommer her med konkrete forslag til utvidelse av antall NLF og NLV.

• Inntil midlertidige sikringssoner for laks (MSL) er faglig godt evaluert går NJFF imot at de fjernes.

• Vernet som foreslås i NLV sammenfaller slik NJFF vurderer det ikke med lakseutvalgets forslag, og må sies å være svakere i det det åpner for større bruk av skjønn utøvd av sektormyndighetene. NJFF mener at vernet bør sammenfalle med villaksutvalgets anbefaling.

I hovedsak er vi skeptisk til at mye av avgjørelses- og kontrollmyndighet når det gjelder inngrep i nasjonale laksevassdrag legges på det kommunale nivå. Kommunene har i hovedsak ikke den nødvendig kompetansen og vil ofte velge den løsningen som er mest næringsvennlig uten å skjele til "føre var" prinsippet og bærekraftig utvikling.

NOU 1999-9 (Rieber-Mohn)

Bakgrunnen for arbeidet med NOU 1999-9 var den sterke bestandsnedgangen for villaksen i Norge. Nedgangen fortsatte til tross for omfattende tiltak og begrensninger i fiske. Utvalget som skulle gjennomføre og ledet an i arbeidet ble nedsatt ved kgl. Res 18. juli 1997, og bestod av 14 medlemmer som representerte sentrale aktører som direkte eller indirekte berører villaksens ve og vel.

Utvalget fikk følgende mandat:

"Utvalget skal gjennomgå den totale situasjonen for de ville laksebestandene og legge frem forslag til forvaltningsstrategier og tiltak. Spørsmål knyttet til fiske, vassdragsforvaltning og lakseoppdrett skal vies særlig oppmerksomhet."

Med dette utgangspunktet gjorde utvalget en konklusjon mht de faglige realitetene som litt forenklet var som følger:

"Situasjonen for laksen er spesielt alvorlig fordi det er sammenfall mellom gamle, menneskeskapte tap, naturlige svingninger og nye trusler som vi ikke ser konsekvensene av enda. Det konkluderes videre med at situasjonen er alvorlig og krisen mange steder er akutt, men at det samtidig er påvist muligheter for forbedringer."

Utvalget erkjente sterkt at å løse de problemer villaksen var utsatt for forutsatte at alle aktuelle sektorer måtte bidra helhjertet. Dette ville medføre at sentrale samfunnsinteresser slik som; energiforsyning, industri, næringsutvikling og distriktspolitikk, ville måtte berøres.

Utvalget uttalte mht tiltak for å løse de faglige og forvaltningsmessige utfordringene at:

"Forutsetningen for å lykkes er en målrettet og effektiv innsats for å fjerne og redusere trusselfaktorer. Nedgangen har kommet i løpet av kort tid, men det vil ta lang tid å rette opp igjen skader og forhindre negative effekter av nye trusler.

Forutsetningen for et omfattende og ambisiøst laksevernarbeid slik utvalget legger opp til, er en bred oppslutning i samfunnet, og at tiltakene følges opp systematisk med regelmessige evalueringer.

Forslaget tar utgangspunkt i et behov for en mer helhetlig forvaltning, og at de viktigste laksebestandene gis en klarere prioritering."

Ut fra dette anbefalte utvalget å opprette 50 NLV og 9 NLF der laksen skulle gis et utvidet vern mot negative menneskeskapte påvirkninger.

NJFF støttet i all hovedsak villaksutvalgets forslag, men understreket at det finnes faglig godt grunnlag for å utvide antall NLV, og vi tok forbehold mht opphevelsen av midlertidige sikringssoner for laks (MSL). Spesielt den eksisterende sonen i Hardangerfjorden.

Regjeringens forslag

Generelt

NJFF kan ikke tolke Miljøverndepartementets forslag på annen måte enn at det er ett klart knefall for oppdrettsinteressene. Spesielt i en situasjon der MD godt vet at oppdrettsvirksomheten utgjør en så reell trussel som den bevislig gjør mot den norske villaksen. Selvfølgelig vil en kunne peke på områder der villaksen og sjøørreten ikke er betydelig påvirket av oppdrettsvirksomheten. Dilemmaet er dessverre at forslaget tar minst hensyn til de områdene som er hardest rammet i dag – Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Med de fremtidscenarier Norge har for oppdrettsnæringen ser NJFF disse fylkene som et skrekkscenario for det øvrige villaksnorge i en ikke alt for fjern fremtid.

I de hardest rammede områdene er situasjonen i dag så kritisk at sjøørreten har forsvunnet i en rekke vassdrag, og villaksen er på et katastrofalt lavt nivå til tross for at havtemperaturer o.a. de seneste årene har vært gunstige for laksen.

Det er nå også akseptert i de ulike fagmiljøene at produksjonen av lakselus fra oppdrettsanleggene sannsynligvis er den alvorligste trusselen mot de ville lakse- og sjøørretbestandene i Norge. Et sitat fra en oppdragsrapport fra havforskningsinstituttet for Sogn og Fjordane fylkeskommune er betegnende for situasjonen:

"Norsk oppdrettsnæring sliter i dag med miljøvirkninger som er av en slik alvorlighet at det begrenser muligheten for fortsatt bærekraftig vekst. Problemene er knyttet til rømming av fisk og spredning av lus og potensiell spredning av smittsomme sykdommer. Lakseoppdrett kan i dag ikke vurderes som bærekraftig fordi den antatte spredningen av lakselus fra oppdrettslaks til vill laks vurderes som så høy at den representerter en utryddningstrussel for utvandrende smolt......".

Direktoratet for Naturforvaltning har nylig i et brev til Miljøverndepartementet uttalt at de ikke har flere virkemidler å sette iverk for å redde en rekke laksebestander som nå er utryddningstruet på Vestlandet. Selv en totalfredning av laksefisket i disse vassdragene vil ikke hjelpe på situasjonen siden laksen dør når den vandrer ut som smolt på vei til havet pga. lakseluspåslag fra oppdrettsanleggene.

Med denne bakgrunn er derfor NJFF mest bekymret for forslaget som er kommet mht NLF siden dette er et tiltak som har potensiale i seg til å kunne utgjøre en vesentlig positiv forbedring for villaksen og sjøørreten i de mest oppdrettsintensive regionene.

Forslag til opprettelse av nasjonale laksevassdrag

I høringsforslaget foreslår regjeringen å oppnevne 39 NLV i første omgang. I tillegg har en 12 navngitte vassdrag som skal vurderes i forbindelse med en gjennomgang av "Samla plan for vassdrag". I grove trekk er de foreslåtte vassdrag (inkludert de 12) samsvarende med de som foreslås i NOU 1999/9, men en rekke av de tolv som settes på vent er særdeles viktige laksevassdrag nasjonalt og internasjonalt (for eksempel Bjerkreim, Vosso, Nausta og Namsen). NJFF aksepterer ikke dette, og krever at alle de foreslåtte vassdragene (inkludert de vi foreslår) etableres nå. Sekundært forutsetter vi at en, inntil en får vurdert vassdragene i en "Samlet plan sammenheng", legger alle konsesjonsbehandlinger på is og at en i perioden frem mot behandlingen tilstreber at det ikke finner sted noen form for inngrep som kan være til skade for laksen.

I tillegg foreslår MD at det ikke vil bli lagt restriksjoner på aktiviteter som vil være til skade for laks i de vassdrag som i dag er smittet med Gyrodactylus salaris. NJFF tar avstand fra dette og krever at disse vassdragene behandles som øvrige NLV. NJFF forutsetter sekundært at dette kun omfatter tiltak som raskt kan opphøre og som med sikkerhet ikke vil medføre en permanent påvirkning når laksen vender tilbake.

Restriksjoner i nasjonale laksevassdrag

Vernet som foreslås sammenfaller slik NJFF vurderer det heller ikke med lakseutvalgets forslag, og må sies å være svakere i det det åpner for større bruk av skjønn utøvd av sektormyndighetene. NJFF mener at vernet bør sammenfalle med villaksutvalgets anbefaling.

I hovedsak er vi skeptisk til at mye av avgjørelses- og kontrollmyndighet når det gjelder inngrep i nasjonale laksevassdrag legges på det kommunale nivå. Kommunene har i hovedsak ikke den nødvendig kompetansen og vil ofte velge det valget som er mest næringsvennlig uten å skjele til "føre var" prinsippet og bærekraftig utvikling.

Det må skilles klarere i de restriksjonene som stilles til tiltak i NLV. Mellom hva som er forbedringstiltak (f.eks biotopjusteringer) til beste for lakse- og sjøørretstammene og hva som er negative tiltak. Slik listen nå er utformet virker det som om det nærmest blir umulig å gjennomføre biotopforbedrende tiltak i nasjonale laksevassdrag. Ofte er slike tiltak relatert til oppretting av tidligere negative inngrep. Dette kan ikke være intensjonen med forslaget.

Merdanlegg og kommersielle oppdrettsklekkerier i ferskvann

Faren for spredning av smittsomme sykdommer, da spesielt gyrodactylus salaris, tilsier at slike anlegg ikke bør tillates i nasjonale lakseelver, eller for den saks skyld i noen lakseelver overhodet. I tillegg representerer slike anlegg en rømmingsfare og følgelig en negativ effekt på de ville laksepopulasjonene. I Rogaland har en eksempelvis et slikt anlegg i Figgjovassdraget som jo er foreslått som nasjonalt laksevassdrag.

NJFF har følgende forslag til endringer i regjeringens forslag til NLV:

• NJFF støtter, med enkelte tillegg, primært villaksutvalgets forslag til NLV. NJFFs tillegg nevnes under de enkelte fylkene nedenfor.

• NJFF mener uansett at alle de foreslåtte vassdragene skal opprettes som NLV uten påvente av "samla plan gjennomgang". Sekundært krever NJFF at forvaltningen i en eventuell overgangsperiode, frem til kompletteringen av NLV, gir de 12 vassdragene som er på vent et tilsvarende intensivt vern mens vi venter på å få nedfelt et overordnet forvaltningsorgan for de NLV. Dette inkluderer stopp i eventuelle meldinger og konsesjonssøknader.

Nordland

I innstillingen til villaksutvalget var både Vefsna og Saltdalsvassdraget foreslått som NLV. Saltdalsvassdraget er tatt ut og Vefsna er satt på vent. Ut fra intensjonen med ordningen er det derfor uforståelig at en i et fylke med mer enn 250 anadrome bestander av laksefisk (105 laksebestander) ikke er foreslått andre NLV enn Roksdalsvassdraget, som av fylkesmannen rangeres etter begge de to foran nevnte vassdragene. NJFF foreslår at både Vefsna, Saltdalselva og Beiarvassdraget tas inn på listen over nasjonale laksevassdrag i tillegg til Roksdalsvassdraget.

Beiarvassdraget er et helt nytt forslag og det skyldes hovedsakelig vassdragets høye produksjonspotensiale og fordi en nå har skrinlagt "Beiarutbyggingen". I tillegg er vassdraget nå friskmeldt mht Gyrodactylus salaris. NJFF viser ellers til høringssvaret fra Fylkesmannen i Nordland som vi støtter full ut, og som argumenterer fyldig for de ovenfor nevnte vassdragene.

Møre og Romsdal

Det å fjerne Bondalselva fra listen over NLV fører i neste omgang til at Hjørundfjorden-Storfjorden blir fritt fram for oppdrettsnæringen, med de konsekvensene det vil få for alle de små og store vassdragene i dette fjordsystemet. NJFF foreslår derfor i tråd med villaksutvalget å gi Bondalselva status som NLV.

Sogn og Fjordane

Nausta er i den kategorien som er foreslått vurdert etter 2003, ellers er ingen Sunnfjordelver vurdert. Storlaksstamme i Jølstra er truet av regulantens brudd på konsejonsvilkårene! Kraftproduksjonen i Jølstra magasinerer allikevel ikke vann på en måte som endrer temperaturregimet, og har derfor etter vår mening fortsatt et stort potensiale som storlakselv inntakt, men tilnærmet naturlige produksjonsforhold. Av den grunn foreslår NJFF at Jølstra tas inn som NLV.

Hordaland

NJFF krever:

• at Vosso allerede i denne omgang blir tatt med som et nasjonalt laksevassdrag
• at Eidfjordvassdraget i indre Hardanger blir et nasjonalt laksevassdrag

Vi mener at også Eidfjordvassdraget i indre Hardanger burde vært tatt med som et av de nasjonale laksevassdragene. Dette begrunner vi med at Eidfjordvassdraget er et storlaks-vassdrag, og med høy avkastning, jfr. Fiskerisakkyndig uttale til overskjønnet i januar 1991 (Jensen & Steine, 1990). I tidsrommet 1968-1990 varierte gjennomsnittsvekta på laks i vassdraget fra 6,4 til 8,5 kg, inklusiv tert. Ca. 75 % av laksen hadde vært to år i sjøen, og veide da i gjennomsnitt 7,5 kg. I perioden 1968-1979 varierte beregnet totalfangst for fiske etter laks og sjøaure i Eidfjordvassdraget (fiske med stang, garn i Eidfjordvatnet og kjær) fra 2610 kg til 9430 kg, med et gjennomsnitt pr. år på 7010 kg (Jensen & Steine, 1990). Av dette var 4100 kg laks, og 2910 kg sjøaure. Etter forbudet mot garnfiske og kjærfiske kom i 1980 sank fangstene en god del, men tallene fra 1968-1980 viser klart hvor verdifullt vassdraget er.

NJFF ser det videre som en selvfølge at Vossovassdraget blir et nytt nasjonalt laksevassdrag. Skal dette ha noen effekt må tiltaket knyttes opp mot strenge restriksjoner på oppdrettsvirksomheten i utvandringsruten for smolt fra Vosso, i form av en ny nasjonal laksefjord.

Rogaland

Slik dette forslaget foreligger, med så svake og mangelfulle virkemidler, vil virkningene bli at Rogaland mister flere lakse og sjøørretstammer.

NJFF krever derfor:

· at det opprettes en nasjonal laksefjord i Årdalsfjorden og Høgsfjorden

· at Årdalsvassdraget (munner ut i Årdalsfjorden) og Espedalsvassdraget (munner ut i Høgsfjorden) allerede i denne omgang blir tatt med som nasjonale laksevassdrag

Årdalsvassdraget (Hjelmeland kommune) : Flere høringsinstanser påpekte ved høringen til Villaksutvalgets innstilling behovet for å sikre Årdalsvassdraget som nasjonalt laksevassdrag. Vi er derfor skuffet at departementet ikke har tatt hensyn til dette. Det er ikke registrert ytterligere kraftutbyggingsinteresser i vassdraget og følgelig burde det vært uproblematisk å medta vassdraget som nasjonalt laksevasssdrag i denne omgang. Årdalsvassdraget har en storlaksstamme av nasjonal verdi som bør få særskilt vern, både i elva og i sjøen utenfor. Laksestammen er kjennetegnet med stor fisk, tidlig oppgang (fra mai) og hurtig vekst. Til tross for problemer knyttet både til kraftutbygging, sur nedbør og lakselus kan vassdraget vise til relativt god avkastning. Etter svikten i Suldalslågen har Årdalselva på hele 1990-tallet vært den beste storlakselva i Rogaland og har ligget blant de 6-7 beste laksevassdrag i Rogaland i totalfangst. For å belyse viktigheten av vassdraget viser fangststatistikken for 1998 at Årdalselva har følgende nasjonal rangering : Samla fangst av laks nr. 41, etter gjennomsnittlig laksevekt nr. 12 (4,7 kg). Av de 12 vassdragene med høy gjennomsnittlig laksevekt har bare 6 vassdrag over 300 kg fanget laks, og bare 3 vassdrag over 1000 kg. De tre sistnevnte var Altaleva med 9162 kg, Årdalselva med 1391 kg og Vikedalselva med 1344 kg laks i 1998. 1998 var et dårlig fangstår for Årdalsvassdraget, likevel viser resultatet at elva hører til blant de nasjonalt mest verdifulle. Årdalsvassdraget er også prioritert høyest av alle vassdrag i DN’s reviderte handlingsplan for kalking. I tillegg er det igangsatt revisjon av utbyggingskonsesjonen hvor minstevannføring vil bli vurdert. Potensialet for betydelig økning i produksjonen av storlaks er dermed svært gode.

Espedalsvassdraget (Forsand kommune) : Flere høringsinstanser påpekte ved høringen til Villaksutvalgets innstilling behovet for å sikre Espedalsvassdraget som nasjonalt laksevassdrag. Vi er derfor skuffet at departementet ikke har tatt hensyn til dette. Vassdraget er vernet i Verneplan IV og følgelig burde det vært uproblematisk ut fra kraftutbyggingsinteresser å sikre vassdraget som nasjonalt laksevassdrag. Vassdraget er blitt kalket siden 1996 og laksestammen har vært i fin fremgang. Stammen er unik i og med at det er den eneste opprinnelige laksestammen som er igjen etter at den sure nedbøren har utryddet alle de andre laksestammene i Høgsfjordbassenget (Frafjord- og Dirdalselva). Vassdraget er meget produktivt og har en særs fin mellomlaksstamme som ikke har vært utsatt for kultiveringsvirksomhet med innblanding fra andre stammer. Potensialet for årlig fangst er beregnet til om lag 3-5 tonn.

Forslag til nasjonale laksefjorder

Mens lakseutvalget foreslo 9 laksefjorder foreslår regjeringen 22. Regjeringens forslag er derfor tilsynelatende bedre enn lakseutvalget sitt forslag. Realiteten er imidlertid en ganske annen.

12 av regjeringens forslag til NLF er i realiteten en videreføring av eksisterende midlertidige sikringssoner. De øvrige 10 dekkes arealmessig av lakseutvalgets opprinnelige 9 i godt monn! I tillegg har regjeringen i en rekke av de sistnevnte områdene foreslått å splitte sonen i forbudssoner mht oppdrett av anadrom laksefisk og restriksjonssoner som ikke gir noe bedre vern enn dagens MSL (som i hovedsak allerede eksisterer).

Regjeringens forslag innebærer en reduksjon i forhold til MSL ( fra 1989) på 30 % regnet i antall løpekilometer (40 % reduksjon i forhold til evalueringsutvalgets forslag i 1996). Det er derfor uakseptabelt å foreslå å fjerne en rekke MSL som rent konkret vil bety at det åpnes for mer oppdrett i viktige fjordsystemer enn før fremleggelsen av Regjeringens forslag til oppfølging av Villaksutvalgets innstilling.

Sonegrensene er i tillegg til dels trukket langt inne i fjordsystemene. De fleste sonene er små i forhold til formålet med sonene, dvs fra 1 til 5-6 mil. Verst av alt er at det er gjort grensejusteringer og unntak som reduserer antall lakseoppdrettsanlegg som må flytte, også i forhold til villaksutvalgets forslag.

Ordningen med NLF berører i praksis bare lakseoppdrett (inkludert regnbueørret og sjørøye). All annen oppdrett, som også kan utgjøre er potensiell sykdomsrisiko for laks og ørret, blir i praksis ikke påvirket av ordningen. Krav om utflytting berører mindre enn 0,6 % (5) av matfiskkonsesjonene. Samlet er kun i overkant av 4% av lokalitetene berørt av forslaget (anslagsvis tilsvarer det mindre enn 2 % av konsesjonene). Når en med sikkerhet vet hvilken trussel oppdrettsvirksomheten utgjør i mange lokaliteter er det derfor nedslående og uakseptabelt at regjeringen ikke i større grad er villig til å ta tak i problemet og foreslår tiltak som vil ha en reell betydning for villaksens fremtid. Det som nå er foreslått er ikke en gang et steg på veien - snarere er det flere steg tilbake.

NJFF har følgende forslag til endringer i regjeringens forslag til NLF:

• Primært legger NJFF villaksutvalgets forslag, men enkelte utvidelser til grunn for vårt forslag. De tillegg NJFF foreslår nevnes under de enkelte fylkene.

• Det restriksjonsnivå som er foreslått for forbudssoner samsvarer med villaksutvalgets forslag og støttes. NJFF mener imidlertid at alle NLF må være frie for lakseoppdrett. I det ligger det at NJFF mener at en skal legge definisjonen for forbudssoner til grunn i hele arealet i alle soner.

• NJFF mener at en inntil en har evaluert ordningen faglig må opprettholde ordningen med MSL også der de ikke foreslås videreført som NLF.

Finnmark

NJFF foreslår at villaksutvalgets forslag om tre soner i Finnmark følges (Altafjorden, Porsangerfjorden og Øst for Kinnarodden). Finnmark er med sine mange og livskraftige laksebestander av stor betydning for bevaringen av villaksen totalt. Alle signaler så langt tyder på at dersom en ikke får opprettet store og sammenhengende soner i dette området så vil en få en kraftig økning i området. Fylkestinget har så vidt NJFF erfarer allerede anbefalt 8 av de totalt 10 foreslåtte konsesjonene i Finnmark skal tildeles Øst-Finnmark. All erfaring så lang tilsier at dette vil medføre en betydelig trussel for villaksen.

Troms

NJFF foreslår at en ser en sammenheng mellom foreslåtte nasjonale laksefjorder utenfor Laukhelle-Lakselva og Målselva. En slik sammenheng vil styrke vernet av de to nasjonale laksevassdragene samtidig som en slik sone ivaretar en rekke andre mindre bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Dette gjelder elvene:

-Lakselva i Aursfjorden

-Rossfjordvassdraget

-Lysbotnvassdraget

-Grasmyrvassdraget

-Skøelva

Ved å utvide denne sonen sørover slik at den inkluderer midlertidig sikringssone nr 39 (Tranøybotn) så vil denne utvidede laksefjorden i tillegg inkludere og derved sikre:

-Åndervassdraget

-Vardenesvassdraget

-Tennelvvassdraget

I tillegg vil NJFF foreslå at midlertidig sikringssone nr 38 (Salangen/Sagfjorden) opprettholdes. Dette for å sikre Salangsvassdraget og Løksebotnvassdraget. Salangsvassdraget er et av de viktigste sjøørretvassdrag i fylket.

Nordland

Regjeringen foreslår at en skal fjerne alle de 6 MSL i fylket uten å opprette noen NLF. Et fylke med mer enn 250 anadrome bestander hadde fortjent bedre! NJFF mener at forslaget fra regjeringen faller på sin egen urimelighet. NJFF foreslår derfor at det opprettes NLF i fjordområdene utenfor de vassdragene vi har foreslått som NLV (Vefsna, Saltdalselva, Beiarvassdraget og Roksdalsvassdraget).

Møre og Romsdal

NJFF finner det bemerkelsesverdig at ikke er funnet plass til forbudssoner i noen av de foreslåtte NLF. Fylket rammes hardt av forslaget om å fjerne de MSL uten en forutgående evaluering som forutsatt av villaksutvalget. NJFF viser her til våre generelle krav i punktlisten over.

Hordaland

NJFF krever:

• at sikringssonen mot etablering av oppdrett i indre Hardanger og utenfor Osvassdraget i Fusafjorden opprettholdes i tråd med våre generelle krav.
• at sonen utenfor Etnevassdraget (Etnefjorden – Ølsfjorden) blir en forbudsssone

NJFF – Hordaland mener at fjordene utenfor Vosso og Etne allerede i denne omgang må få status som nasjonale laksefjorder. Det samme gjelder indre del av Hardanger-fjorden utenfor Eidfjordvassdraget (den midlertidige sikringssonen av i dag). Vi gjør også oppmerksom på at mange av vassdragene i Hardangerfjorden er vernet i forbindelse med Verneplan I – IV mot kraftutbygging, f.eks Kinso, Opo, Veig i Eidfjordvassdraget, Erdalselva, Granvinselva, Hattebergelva, Æneselva m.fl, og i mange av tilfellene er vernet begrunnet bl.a i store fiskeressurser i vassdragene.

NJFF registerer at Hordaland nå er tildelt 2 nye konsesjoner for oppdrett av laks. NJFF er sterkt i mot etableringer av nye laksekonsesjoner i fylket. Dette har sammenheng med de store problemene de allerede eksisterende har påført de ville lakse- og sjøørretstammene. Særlig gjelder dette i de vassdragene som munner ut i Hardangerfjorden og i Osterfjordbassenget. Det er to store utfordringer oppdrettsnæringen står overfor som har vært et betydelig problem for de ville lakse og sjøørretstammene i dette området flere år, og disse er rømminger fra anleggene samt den enorme produksjonen av lakselus som anleggene bidrar til.

I Hordaland har lakselusangrepene ført til at det i de siste årene nå tas mindre enn 6 tonn villlaks samlet i sjø og elv her i fylket, mens det så sent som på slutten av 80-tallet ble tatt over 120 tonn. Her har en rekke kjente laksevassdrag blitt slått helt ut som følge av lakselus fra oppdrettsnæringen. For sjøørretene er situasjonen om mulig enda mer prekær. I Hordaland har vi ikke klart å snu den svært alvorlige utviklingen vi kom inn i på 1980- og 1990-tallet hvor nær all utvandrende smolt blir slått ut av lakselus. Dette viser at en balanserer på en knivsegg i Hordaland. Det er derfor meget uheldig med flere anlegg og dermed større tetthet av anlegg i en situasjon hvor næringen ikke har løst de to største miljø-problemene i næringen, nemlig lakselus og rømming. Inntil det skjer mener NJFF at det grenser til miljøkriminalitet å gi fra seg muligheten til å redusere belastningen oppdrettsnæringen påfører de ville bestandene av anadrom fisk. Dette gjelder særlig mulighetene til å redusere lakselustrykket i utvandringsrutene fra Vosso og fra Hardanger.

Lakselus fra oppdrettsanleggene viser seg stadig tydeligere å være hovedårsaken til at de ville lakse- og sjøaurebestandene i Hordaland går i retning av utryddelse. Å opprettholde sikringssonen i Hardangerfjorden vil, utfra lakselussituasjonen i fjorden, være umåtelig viktig. Å tillate nye etableringer av oppdrettsanlegg, med fare for ytterligere økt luseproduksjon, vil være å felle en sikker dødsdom over samtlige ville bestander av laks og sjøaure i hele Hardangerfjorden. Til opplysning fredet fylkesmannen allerede i 1999 10 elver i midtre Hardangerfjord for alt lakse- og sjøaurefiske, dette pga at bestandene er i ferd med å dø ut. Lakselus er eneste mulige forklaring til totalhavariet til disse bestandene, dette fordi at sur nedbør ikke er et problem i disse områdene, og det er heller ikke foretatt noen nye kraftreguleringer i de ti vassdragene. Den dramatiske tilbakegangen i området kommer på tross av at sjølaksefisket er sterkt redusert (fiskeforbud fram til 4. august i Hardangerfjorden siden 1997 for kilenøter, fredningssoner utenfor samtlige vassdrag i 1997). I tillegg har det vært langt mindre oppdrettslaks i elvene på innsiden av sonen enn i ytre del av Hardangerfjorden.

Rogaland

NJFF krever.

• at det opprettes en nasjonal laksefjord i Årdalsfjorden og Høgsfjorden

Dette kravet må ses i sammenheng med vårt forslag til å opprette Årdalvassdraget og Espedalsvassdraget som NLV. Det er selvfølgelig av avgjørende betydning at det opprettes NLF utenfor disse vassdragene på grunn av den reelle trusselen oppdrettsvirksomheten utgjør ovenfor disse samfunnsmessig viktige vassdragene.

Avslutning

Opprettelsen NLV og NLF er gode tiltak bare dersom dette kommer i tillegg til den beskyttelse villaksen har i dag. Med bakgrunn i de siste par års kunnskapsaggregering mener NJFF det er gode faglige grunner til å utvide antall NLV ut over det villaksutvalget anbefalte. NJFF mener som nevnt også at det er faglig grunnlag for å rette sterk kritikk mot regjeringens fremlagte forslag til NLF, særlig sett i lys av at en også foreslår å fjerne ordningen med MSL uten først å faglig evaluere ordningen slik det opprinnelig tenkt ved innføringen i 1989.

NJFF ber derfor om at våre kommentarer tas hensyn til i den videre behandlingen av NLV og NLF.

Vennlig hilsen

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

Bjarne Oppegård Siri Parmann

Generalsekretær Fagleder

Saksbehandler:

Øyvind Fjeldseth