Høringssvar – utkast til forskrift om tildeling av matfiskkonsesjoner for laks og ørret i sjøvann

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til departementets høringsbrev vedrørende " utkast til forskrift om tildeling av matfiskkonsesjoner for laks og ørret i sjøvann" (ingen ref. oppgitt).

NJFF er svært negative til den planlagte tildelingen av 40 matfiskkonsesjoner, og undrende til tidspunktet departementet har valgt. Spesielt siden det for tiden foregår en høringsprosess i regi av Det Kongelige Miljøverndepartement mht en eventuell opprettelse av nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag med samme høringsfrist som denne høring. NJFF går derfor på det sterkeste imot at det tildeles matfiskkonsejoner for laks og ørret før en har avklart hvor en velger å etablere nasjonale laksefjorder med forbud mot oppdrettsvirksomhet mht laks, sjørøye og regnbueørret.

NJFF velger primært å kommentere forholdet: oppdrett av laks/regnbueørret vs levedyktige anadrome bestander av vill laks og ørret. Sekundært ønsker vi å kommentere forslaget til forskrift opp mot en ordning med nasjonale laksefjorder (som regjeringen har gitt sin oppslutning til).

NJFF vil understreke at vi er overbevist om at oppdrettsnæringens aktører i all hovedsak følger opp de restriksjoner og tiltak de er pålagt av veterinærmyndighetene mht lakselus. Dilemmaet er at de grenseverdier som er satt for avlusning opplagt er for høye i de mest oppdrettsintensive områdene.

Problemene knyttet til både lakselus og rømning er hva NJFF vil kalle de "de store talls problem". På grunn av det enorme antall individer som holdes i fangenskap vil selv en rømningsandel på promillenivå utgjøre et stort problem for de ville bestandene (de offisielle rømningstallene i dag utgjør ikke mer enn 3-4 promille av det antall fisk som settes i sjøen årlig). Det samme gjelder håndtering av lakselusproblemene i de områdene der anleggene ligger som tettest. NJFF er innforstått med at det er mange potensielle konflikter og faglige problemer knyttet opp til hyppigere "lusebehandlinger", men like full opptatt av at det her må gjøres noe raskt før villaksens endelikt er et sørgelig faktum. Å tillate en større tetthet av anlegg i allerede belastede regioner er etter vår mening et totalt feil steg å gå.

Villaksen dør

NJFF er spesielt opptatt av situasjonen i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland i dagens situasjon. Det er stor enighet i alle fagmiljøer om at oppdrettsvirksomheten gjennom oppdrettsinduserte lakselusproblemer og rømming av fisk fra anleggene utgjør en potent og reell trussel for villaksen i disse områdene spesielt. Dette er også de områdene der oppdrettsvirksomheten er på sitt mest omfattende.

NJFF registerer at eksempelvis Hordaland nå er tildelt 2 nye konsesjoner for oppdrett av laks. NJFF er på et prinsipielt grunnlag sterkt i mot etableringer av nye laksekonsesjoner i fylket, og dette har sammenheng med de store problemene de allerede eksisterende har påført de ville lakse- og sjøørretstammene. Særlig gjelder dette i de vassdragene som munner ut i Hardangerfjorden og i Osterfjordbassenget.

Det er to store utfordringer oppdrettsnæringen står overfor som har vært et betydelig problem for de ville lakse- og sjøørretstammene i dette området flere år, og disse er; rømninger fra anleggene samt den enorme produksjonen av lakselus som anleggene bidrar til. Det er nå akseptert at produksjonen av lakselus fra oppdrettsanleggene er sannsynligvis den alvorligste trusselen mot de ville lakse- og sjøørretbestandene i Norge.

En nylig fremlagt oppdragsrapport fra Havforskningsinstituttet for Sogn og Fjordane fylkeskommune konkluderte med følgende (sitat) :

"Norsk oppdrettsnæring sliter i dag med miljøvirkninger som er av en slik alvorlighet at det begrenser muligheten for fortsatt bærekraftig vekst. Problemene er knyttet til rømming av fisk og spredning av lus og potensiell spredning av smittsomme sykdommer. Lakseoppdrett kan i dag ikke vurderes som bærekraftig fordi den antatte spredningen av lakselus fra oppdrettslaks til vill laks vurderes som så høy at den representerter en utryddningstrussel for utvandrende smolt......".

Direktoratet for naturforvaltning har nylig i et brev til Miljøverndepartementet sagt at de ikke har flere midler å sette iverk for å redde en rekke laksebestander som nå er utryddningstruet på Vestlandet. Selv en totalfredning av laksefisket i disse vassdragene vil ikke hjelpe på situasjonen siden laksen dør når den vandrer ut som smolt på vei til havet pga. lakseluspåslag fra oppdrettsanleggene. I Hordaland har lakselusangrepene ført til at det i de siste årene nå tas mindre enn 6 tonn villaks samlet i sjø og elv her i fylket, mens det bare i slutten av 80-tallet ble tatt over 120 tonn. Her har en rekke kjente laksevassdrag blitt slått helt ut som følge av lakselus fra oppdrettsnæringen. For sjøørreten er situasjonen om mulig enda mer prekær. I Hordaland har vi ikke klart å snu den svært alvorlige utviklingen vi kom inn i på 1980- og 1990-tallet og hvor nær all utvandrende smolt blir slått ut av lakselus. Dette viser at en balanserer på en knivsegg i Hordaland. Det er derfor meget uheldig med flere anlegg og dermed større tetthet av anlegg i en situasjon hvor næringen ikke har løst de to største miljøproblemene i næringen, nemlig lakselus og rømming. NJFF krever derfor at konsesjonene ikke tildeles før lakselussituasjonen er under langt bedre kontroll enn den har vært de siste 15 åra. Dette gjelder rimelig nok alle områder der en vislig ikke har denne kontrollen. Å åpne for nye konsesjoner for oppdrett av laks i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland med dagens lusesituasjon grenser etter vår mening til miljøkriminalitet. Dette gjelder særlig hvis de to nye konsesjonene tildeles kommuner som ligger i utvandringsrutene for villaks fra vassdrag som foreslås som nasjonale laksevassdrag.

Lakselus fra oppdrettsanleggene viser seg stadig tydeligere å være hovedårsaken til at de ville lakse- og sjøaurebestandene i oppdrettsintensive områder går i retning av utryddelse. Å opprettholde sikringssonene inntil en reel faglig evaluering foreligger, samt etablere nasjonale laksefjorder vil, utfra lakselussituasjonen i mange fjorder, være umåtelig viktig. Å eksempelvis tillate nye etableringer av oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden, med fare for ytterligere økt luseproduksjon, vil være å felle en sikker dødsdom over samtlige ville bestander av laks og sjøaure i hele dette fjordsystemet. Til opplysning fredet fylkesmannen allerede i 1999 10 elver i midtre Hardangerfjord for alt lakse- og sjøaurefiske, dette p.g.a. at bestandene er i ferd med å dø ut. Lakselus er eneste mulige forklaring til totalhavariet til disse bestandene, dette siden sur nedbør ikke er et problem i disse områdene, samt at det heller ikke er foretatt noen nye kraftreguleringer i de ti vassdragene. Den dramatiske tilbakegangen i området kommer på tross av at sjølaksefisket er sterkt redusert (fiskeforbud fram til 4. august i Hardangerfjorden siden 1997 for kilenøter, fredningssoner utenfor samtlige vassdrag i 1997). I tillegg har det vært langt mindre oppdrettslaks i elvene på innsiden av sonen enn i ytre del av Hardangerfjorden.

All nyere forskning peker på at det er oppdrettsnæringen, mer konkret lakselusproduksjonen, fra denne næringen som er årsaken til svikten i majoriteten av lakse- og sjøørretbestandene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Det akutte behovet for oppdrettsfrie soner i disse fylkene er derfor større her enn i noen andre deler av landet.

Skrekkscenarier

Hva fremtiden bringer mht utvikling i de øvrige områdene kan vi kun fundere på, men visjonene til oppdrettsnæringen er mildt sagt ambisiøse. NJFF er frykter at de vi bl.a. ser i Hordaland er et bilde på hva vi med tiden vil se i resten av landet med hensyn til situasjonen for villaks og sjøørret.

Oppdrettsnæringen har nylig lagt frem en rapport som konkluderer med at den kan vokse med fem ganger dagens produksjon på Vestlandet. Dette tilsvarer hele verdensproduksjonen og sier forhåpentligvis noe om mangelen på realismen i forslaget. Men det er interessant å registrere at selv om en oppretter alle foreslåtte nasjonale laksefjorder så vil allikevel næringen være i stand til å produsere 2/3 av verdensproduksjonen i dette området. Dette basert på næringens egne tall. Noe som også både markedsmessig og miljømessig er totalt urealistisk. Dette viser med klarhet at næringen ikke har behov for de fjordene som nå foreslås som nasjonale laksefjorder. Tvert imot er det slik at det ikke vil være av noen betydning for næringen sett under ett at også de midlertidige sikringssonene opprettholdes til næringen har løst problemene med lakselus og rømminger. I et "førevar perspektiv" mener NJFF det vil være faglig fornuftig at Fiskeridepartementet støtter opp om å videreføre de midlertidige sikringssonene for laksefisk inntil en reell faglig vurdering av effekten av sonene foreligger. Dette innbefatter også en vurdering av konsekvensene en får for villfisk ved å åpne opp for oppdrett av anadrom laksefisk inne i sonene.

I tillegg vet vi at den teknologiske utviklingen går mot sikrere anlegg som er mer robuste mot uvær i åpne sjøområder. Mindre problemer med utslipp og forurensning i åpne sjøområder tilsier også at de indre fjordområdene blir mindre aktuelle som oppdrettslokaliteter. Dette er en utvikling som Fiskeridirektoratet har klart påpekt er ønskelig og derfor er det uforståelig av Regjeringen å foreslå å fjerne de midlertidige sikringssonene som tross alt i hovedsak er lokalisert til de indre fjordsystemene.

Oppdrettsnæringen har slik NJFF vurderer det selv ved egne analyser og teknologisk utvikling vist at de ikke har behov for de indre fjordsystemene som nå er foreslått som nasjonale laksefjorder eller som eksisterer som midlertidige sikringssoner for å kunne vokse videre. Vi forslår derfor at nasjonale laksefjorder innføres som foreslått av Villaksutvalget i sin helhet og at en enten beholder de midlertidige sikringssonene eller konverterer disse til nasjonale laksefjorder.

Om departementet får det som de anbefaler

NJFF er som departementet forstår svært bekymret for fremtiden til villaksen i Norge. De delene av landet som er hardest rammet av de negative konsekvensene av oppdrett av anadrom laksefisk er nevnt, men hva med de deler av landet der laksen tilsynelatende har gode kår? Finnmark er ett av disse områdene. NJFF ønsker rimelig nok at det skal forbli slik. Derfor er vi som nevnt på et prinsipielt grunnlag mot at en får etableringer i de områder som av villakseutvalget (NOU 1999-9) ble foreslått som nasjonale laksefjorder. Spesielt er NJFF opptatt av den sonen som villaksutvalget foreslo øst for Kinnarodden i Finnmark. Dersom departementet allikevel velger å tillate etablering i dette området krever NJFF sekundært at denne regionen etableres som en forsøkssone for lukkede anlegg. Gjennom en slik ordning vil en i langt større grad kunne holde kontroll med lakselus og rømningsproblemene som vil komme med en økt intensitet av konvensjonelle oppdrettsanlegg i regionen.

Vennlig hilsen

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

Bjarne Oppegård Siri Parmann

Generalsekretær Fagleder