Priser på jakt og fiske

De siste dager har et utspill fra landbrukspolitisk talsmann i Høyre, Ansgar Gabrielsen, blitt referert i flere aviser. I korte trekk er budskapet fra Gabrielsen at prisene på jakt og fiske bør bli dyrere, for på den måten å sikre en bedre økonomi for rettighetshaverne.

Se sak i VG søndag 12. august på http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=9352177

NJFF reagerer sterkt på utspillet fra Gabrielsen, og vil aktivt motarbeide en slik utvikling som den han skisserer. NJFF aksepterer en fornuftig betaling, men kan ikke se at det på nåværende tidspunkt er grunnlag for et slikt prishopp som det Gabrielsen skisserer.

Å sikre folks adgang til jakt og fiske til en rimelig pris er en av NJFFs hovedmålsetninger. Vi finner det i vårt handlingsprogram 1-2: "Flest mulig motiverte utøvere skal ha adgang til jakt og fiske til en rimelig pris."

Jakt og fiske er positive aktiviteter som stimulerer til bedre helse, en fornuftig høsting av naturens overskudd og et naturvernengasjement hos brukerne. I motsetning til i mange andre land, der både jakt og fiske er aktiviteter som er forbeholdt en sosial elite, er jakt og fiske i Norge en utpreget folkeaktivitet, og slik ønsker NJFF at det fortsatt skal være. Det er for øvrig i tråd med offisiell norsk friluftspolitikk slik vi kjenner det fra den ferske friluftsmeldingen og fra ulike vedtak fra våre folkevalgte. Skrur man prisene i været vil det kunne virke hemmende på enkelte grupper, og på sikt frata oss det særnorske og sterke forholdet vi har med en bred forankret bruk av naturen.

Gabrielsens forslag om et kraftig prishopp på jakt og fiske virker heller ikke som om det er fundert med særlig kjennskap til hvordan dagens system fungerer. De fleste steder i landet er det over lang tid etablert et godt samarbeide mellom grunneierne på den ene siden, og jegerne og fiskerne på den andre siden. Det bedrives et svært utstrakt dugnadsarbeide gjennom aktivt vilt- og fiskestell fra utøvernes side. Vann kalkes, fisk settes ut, skogsfuglbestander takseres, viltbestander reguleres osv osv. Lista er lang, innsatsen enorm. Denne innsatsen ville ikke vært mulig uten et godt samarbeide disse gruppene imellom. Nevnes kan også at landets jeger- og fiskeforeninger "utdanner kunder" til rettighetshaverne. Jegerprøvekurs holdes, jaktledere utdannes, ettersøkshunder står parat, fiskestellskurs avholdes, og en egen fiskeklubb for de yngste er etablert for å stimulere og sikre deltagelsen på sikt. Dersom den ene siden nå ensidig skal skru prisene i været, vil balansen forrykkes og det igjen vil fort kunne slå negativt ut på det samarbeidet som er etablert over tid til beste for begge parter.

Mon Gabrielsen har reflektert over at det faktisk er kombinasjonen av markedskreftene og det lokale samspillet som har satt dagens prisnivå?