NJFF v/Siri Parmann

Hvalstadåsen 5

1378 Nesbru

Bergen 14.09.01

Uttale fra NJFF – Hordaland til MDs høringsnotat av juni 2001 til Rieber-Mohn-utvalgets NOU: Til laks åt alle kan ingen gjera

Uttale:

NJFF – Hordaland ser svært negativt på Miljøverndepartementets høringsutkast til NOU 1999:9. Vi mener at forslaget innebærer en klar forverring av situasjonen for villaks og sjøaure i vårt fylke. Dette skyldes særlig forslaget om at sikringssonen mot etablering av oppdrett i indre Hardanger som ble oppdrettet i 1989 oppheves, at sikringssonen utenfor Osvassdraget i Fusafjorden oppheves, at sonen utenfor Etnevassdraget (Etnefjorden – Ølsfjorden) kun blir en restriksjonssone (NLF-R) og ikke en forbudssone (NLF-F), at Vosso ikke allerede i denne omgang blir tatt med som et nasjonalt laksevassdrag og at Eidfjordvassdraget i indre Hardanger ikke er foreslått som et nasjonalt laksevassdrag.

Slik dette forslaget foreligger, med så svake og mangelfulle virkemidler, vil virkningene allerede i nær framtid trolig bli en total utryddelse av de ville lakse- og sjøaurestammene i Hordaland fylke. NJFF – Hordaland mener videre at det grenser til miljøkriminalitet å gi to nye konsesjoner i et fylke der de fleste lakse- og sjøaurestammer allerede er nær utryddet på grunn av lakselusangrep forårsaket av oppdrettsnæringen.

NJFF – Hordaland krever:

• at sikringssonen mot etablering av oppdrett i indre Hardanger opprettholdes
• at sikringssonen utenfor Osvassdraget i Fusafjorden opprettholdes
• at sonen utenfor Etnevassdraget (Etnefjorden – Ølsfjorden) blir en forbudsssone
• at Vosso allerede i denne omgang blir tatt med som et nasjonalt laksevassdrag
• at Eidfjordvassdraget i indre Hardanger blir et nasjonalt laksevassdrag
• at det ikke tildeles nye konsesjoner til oppdrett noe sted i Hordaland på grunn av miljøets manglende bæreevne allerede i dagens situasjon
• langt strengere krav til lusebehandling og tiltak mot rømming i oppdrettsnæringen
• at politiet i Hordaland av hensyn til den kritiske bestandssituasjonen får ekstra bevilgninger utover landsgjennomsnittet til oppsyn mot ulovlig fiske både i elv og sjø
• strengere oppfølging av regulanters oppfølging av konsesjonsvilkår som minstevannføringer, habitatforbedrende tiltak, behandling av utsatt smolt mot lus m.m

Begrunnelse for uttalen:

NJFF – Hordaland mener at fjordene utenfor Vosso og Etne allerede i denne omgang må få status som nasjonale laksefjorder (F-soner). Det samme gjelder indre del av Hardanger-fjorden utenfor Eidfjordvassdraget (den midlertidige sikringssonen av i dag). Vi gjør også oppmerksom på at mange av vassdragene i Hardangerfjorden er vernet i forbindelse med Verneplan I – IV mot kraftutbygging, f.eks Kinso, Opo, Veig i Eidfjordvassdraget, Erdalselva, Granvinselva, Hattebergelva, Æneselva m.fl, og i mange av tilfellene er vernet begrunnet bl.a i store fiskeressurser i vassdragene. NJFF – Hordaland krever videer at sikringssonen utenfor Osvassdraget i Fusafjorden opprettholdes

Vi mener at også Eidfjordvassdraget i indre Hardanger burde vært tatt med som et av de nasjonale laksevassdragene. Det siste begrunner vi med at Eidfjordvassdraget er et storlaks-vassdrag, og med høg avkastning, jfr. Fiskerisakkyndig uttale til overskjønnet i januar 1991 (Jensen & Steine, 1990). I tidsrommet 1968-1990 varierte gjennomsnittsvekta på laks i vassdraget fra 6,4 til 8,5 kg, inklusiv tert. Ca. 75 % av laksen hadde vært to år i sjøen, og veide da i gjennomsnitt 7,5 kg. I perioden 1968-1979 varierte beregnet totalfangst for fiske etter laks og sjøaure i Eidfjordvassdraget (fiske med stang, garn i Eidfjordvatnet og kjær) fra 2610 kg til 9430 kg, med et gjennomsnitt pr. år på 7010 kg (Jensen & Steine, 1990). Av dette var 4100 kg laks, og 2910 kg sjøaure. Etter forbudet mot garnfiske og kjærfiske kom i 1980 sank fangstene en god del, men tallene fra 1968-1980 viser klart hvor verdifullt vassdraget er.NJFF – Hordaland ser det som en selvfølge at Vossovassdraget blir et nytt nasjonalt laksevassdrag. Skal dette ha noen effekt må dette tiltaket knyttes opp mot strenge restriksjoner på oppdrettsvirksomheten i utvandringsruten for smolt fra Vosso, i form av en ny nasjonal laksefjord.

NJFF-Hordaland registerer at Hordaland nå er tildelt 2 nye konsesjoner for oppdrett av laks. NJFF - Hordaland er sterkt i mot etableringer av nye laksekonsesjoner i fylket, og dette har sammenheng med de store problemene de allerede eksisterende har påført de ville lakse- og sjøørretstammene. Særlig gjelder dette i de vassdragene som munner ut i Hardangerfjorden og i Osterfjordbassenget. Det er to store utfordringer oppdrettsnæringen står overfor som har vært et betydelig problem for de ville lakse og sjøørretstammene i dette området flere år, og disse er rømminger fra anleggene samt den enorme produksjonen av lakselus som anleggene bidrar til. Det er nå akseptert at produksjonen av lakselus fra oppdrettsanleggene er sannsynligvis den alvorligste trusselen mot de ville lakse- og sjøørretbestandene i Norge. En nylig fremlagt oppdragsrapport fra Havforskningsinstituttet konkluderte med følgende (sitat) : "Norsk oppdrettsnæring sliter idag med miljøvirkninger som er av en slik alvorlighet at det begrenser muligheten for fortsatt bærekraftig vekst. Problemene er knyttet til rømming av fisk og spredning av lus og potensiell spredning av smittsomme sykdommer. Lakseoppdrett kan i dag ikke vurderes som bærekraftig fordi den antatte spredningen av lakselus fra oppdrettslaks til vill laks vurderes som så høy at den representerter en utryddningstrussel for utvandrende smolt......". Direktoratet for Naturforvaltning har nylig i et brev til Miljøverndepartementet sagt at de ikke har flere midler å sette iverk for å redde en rekke laksebestander som nå er utryddningstruet på Vestlandet. Selv en totalfredning av laksefisket i disse vassdragene vil ikke hjelpe på situasjonen siden laksen dør når den vandrer ut som smolt på vei til havet pga. lakseluspåslag fra oppdrettsanleggene. I Hordaland har lakselusangrepene ført til at det i de siste årene nå tas mindre enn 6 tonn villlaks samlet i sjø og elv her i fylket, mens det bare i slutten av 80-tallet ble tatt over 120 tonn. Her har en rekke kjente laksevassdrag blitt slått helt ut som følge av lakselus fra oppdrettsnæringen. For sjøørretene er situasjonen om mulig enda mer prekær. I Hordaland har vi ikke klart å snu den svært alvorlige utviklingen vi kom inn i på 1980- og 1990-tallet og hvor nær all utvandrende smolt blir slått ut av lakselus. Dette viser at balanserer på en knivsegg her i Hordaland. Det er derfor meget uheldig med flere anlegg og dermed større tetthet av anlegg i en situasjon hvor næringen ikke har løst de to største miljø-problemene i næringen, nemlig lakselus og rømming. NJFF - Hordaland krever derfor at konsesjonene ikke tildeles før lakselussituasjonen er under langt bedre kontroll enn den har vært de siste 15 åra. Å åpne for nye konsesjoner for oppdrett av laks i Hordaland med dagens lusesituasjon grenser etter vår mening til miljøkriminalitet. Dette gjelder særlig hvis de to nye konsesjonene tildeles kommuner som ligger i utvandringsrutene for villaks fra Vosso og fra Hardanger.

Lakselus fra oppdrettsanleggene viser seg stadig tydeligere å være hovedårsaken til at de ville lakse- og sjøaurebestandene i Hordaland går i retning av utryddelse. Å opprettholde sikringssonen i Hardangerfjorden vil, utfra lakselussituasjonen i fjorden, være umåtelig viktig. Å tillate nye etableringer av oppdrettsanlegg, med fare for ytterligere økt luseproduksjon, vil være å felle en sikker dødsdom over samtlige ville bestander av laks og sjøaure i hele Hardangerfjorden. Til opplysning fredet fylkesmannen allerede i 1999 10 elver i midtre Hardangerfjord for alt lakse- og sjøaurefiske, dette pga at bestandene er i ferd med å dø ut. Lakselus er eneste mulige forklaring til totalhavariet til disse bestandene, dette fordi at sur nedbør ikke er et problem i disse områdene, og det er heller ikke foretatt noen nye kraftreguleringer i de ti vassdragene. Den dramatiske tilbakegangen i området kommer på tross av at sjølaksefisket er sterkt redusert (fiskeforbud fram til 4. august i Hardangerfjorden siden 1997 for kilenøter, fredningssoner utenfor samtlige vassdrag i 1997). I tillegg har det vært langt mindre oppdrettslaks i elvene på innsiden av sonen enn i ytre del av Hardangerfjorden.

Det må utarbeides nye og enda strengere forskrifter for bekjempelse av lakselus der fylkesveterinæren får hjemmel til å pålegge alle anleggene i et område, f.eks Hordaland fylke, tvungen avlusning i et gitt tidsrom. De nye forskriftene må også ha langt lavere grenseverdier for når anleggene skal avluses, f.eks 0 lus i tiden 1. mars til 1. juni (under smoltutvandringen) og 1 lus i tidsrommet 1. juni til 1. mars. All nyere forskning peker på at det er oppdrettsnæringen, mer konkret lakselusproduksjonen, fra denne næringen som er årsaken til svikten i laksebestandene i Hordaland. Behovet for oppdrettsfrie soner er derfor større her enn i noen andre deler av landet.

I tillegg er ulovlig garnfiske i sjøen fortsatt et stort problem i Hordaland. NJFF – Hordaland ber derfor om at politiet/oppsynet får økte bevilgninger til oppsyn i sjøen og også i vassdragene. Bevilgningene til Hordaland bør være større enn landsgjennomsnittet da vi her har mange utrydningstruede bestander der ulovlig fiske utgjør en stor trussel mot bestandenes overlevelse.

I regulerte vassdrag med laks og sjøaure må myndighetene følge nøye opp at regulantene nøye følger konsesjonsbetingelsene, f.eks opprettholder pålagte minstavannføringer, utfører aktuelle habitatforbedringstiltak, lusebehandler utsatt fisk etc.

Det påpekes ofte at oppdrettsnæringen representerer store verdier for Norge. Det kommer imidlertid sjelden fram at ringvirkningene knyttet til sportfisket etter laks også er betydelig. Den samfunnsøkonomiske nytteverdien knyttet til de 50 vassdrag som ble foreslått av Villaksutvalget til å få status som nasjonale laksevassdrag, er på over 20 mrilliarder kr. I henhold til en nylig fremlagt rapport fra NINA. Vi har derfor ikke råd til å utrydde villaksen. Vi må altså få til et både og, dvs. en havbruksnæring som utvikler seg videre uten å påføre de ville lakse- og sjøørretbestandene noen skade. Etter vår mening har vi også et moralsk ansvar for kommende generasjoner om å sikre at de unike, ville bestandene av laks og sjøaure overlever også i framtida.

Med vennlig hilsen

Kjell Rune Haugland (sign.), Leder Njff-Hordaland

Alv Arne Lyse, Fylkessekretær