REFERAT FRA SEMINAR:

"FORVALTNING OG JAKT PÅ KYSTSEL"

Haugesund 09. og 10. februar 2001

Arrangør: Norges Jeger- og Fiskerforbund - Rogaland

Referent: Vegard A. Larsen, e-post: vegard@sisyfos.zoo.uib.no

Tommy S. Andersen, Scott Brainerd, Kjell T. Nilssen og Gunnar Henriksen har bidratt med deler av egne innlegg.

VELKOMMEN:

v/fylkessekretær Kjell Ove Våg, NJFF–Rogaland

Ønsker alle velkommen, seminaret er finansiert gjennom tilskudd fra vilt- og fiskefondsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

ÅPNING OG INNLEDNING:

v/ Tommy S. Andersen, fagutvalg jakt NJFF-Rogaland

Formålet med seminaret er å knytte sammen kunnskap og erfaring fra forskning og praksis rundt selforvaltningen. NJFF-Rogaland ønsker å arbeide med informasjon om seljakt, følge opp og være en pådriver i selforvaltningen.

Historie / refleksjoner:

Kystsel er en ressurs for kystjegerne og det er viktig å fremme rekrutteringen som sikrer en fornuftig forvaltning slik at kystsel er en ressurs også for fremtidens jegere.

For andre grupper representerer sel en rekreasjonsfaktor.

Seljakt var viktig for våre tidligste forfedre. I moderne tid har man i større grad distansert seg fra selen som skinn og kjøttressurs.

Nå har fokus endret seg, og selen blir vist økende interesse som jaktobjekt.

Dette er også en respons på økende skader fra sel på oppdrett, fiskeri og fritids/elvefiske. Både direkte og som parasittbærer.

En tidligere neglisjering fra forvaltningsmyndighet ført til slutt til at folk tok saken i egne hender og i enkelte områder ble det foretatt ukritisk felling av sel.

Det refereres til fiskere med skytevåpen i båt, patruljevirksomhet i nærområdene til oppdrettsanlegg og regulær geriljaliknende ekspedisjoner mot lokale populasjoner og kolonier av sel. Dette medfører på sikt en nedbrytning av moral og respekt, fordi myndighetene ikke tok saken alvorlig.

I 2000 ble det gitt 31 steinkobbe-løyver (Rogaland) og 400 havertløyver Stadt-Lista). Jegerstanden ble tatt på senga. Det var manglende erfaring blant jegerstanden for å håndtere dette høye antallet med havert. Den fortsatt lave steinkobbekvoten synes også å stå i misforhold til bestanden. Samtidig reiste det seg spørsmål omkring forvaltningen. Kunne denne høye kvoten (havert) forsvares? Hvilken hensikt hadde økningen, var selen blitt en trussel, hva sa tellingene? Det ble sådd tvil om bestandsestimatene og forskningen på sjøpattedyr har lenge blitt behandlet stemoderlig.

Er Fiskeridirektoratet det riktige forvaltningsorgan?

NJFF sentralt har støttet dette, og ønsker å beholde dagens forvaltningsorgan. Dette fordi det har skjedd en positiv utvikling rundt FID og forvaltningen.

Jegerne trenger info omkring forvaltningsprinsipper for å føle seg komfortabel med jakten. I tillegg mangler det på seljakterfaring innen jegerstanden, ikke minst vedr behandling av bytte.

Seljakt i Norge er ikke kontroversielt:

Det er sterke krefter både nasjonalt og internasjonalt med fokus på forvaltningen av pattedyr, dette ser man i dag på ulvedebatten. Viktig å ta tak i usikkerhetsmomentene omkring selforvaltningen før de utvikler seg til stridsspørsmål. Dette krever ryddighet både fra jegere og forvaltningsmyndighet, samt fra de ulike fagorganer.

Det må samtidig vises forståelse for andre interessenter som havbruk/oppdrettsnæring og fiskeri, fritids og elvefiskere. På den andre siden sitter fritids- miljø- opplevelses og verneinteressene.

Ønsker at alle benytter anledningen til å få informasjon og knytte nye kontakter.

FORSKRIFTER, REGLER OG FORVALTNINGSMÅL FOR FID:

v/ Kirsti Larsen, førstekonsulent Juridisk seksjon, Fiskeridirektoratet

FID har ansvar for forvaltningen av sjøpattedyr i Norge og på polarisen.

Emner for foredraget:

- Forvaltningsmål

- Utvikling av forvaltningsregimer

- Gjeldende forvaltningsmetoder

- Regionalkontorets kompetanse

- Kystselforskriften

- Jakt på grønlandssel

Forvaltningsmål:

Fremgår av kystselforskrift §1, og har til hovedmål å sikre levedyktige bestander av kystsel.

Men det er mulighet for å ta samfunnsmessige hensyn, og da særlig mtp. fiskerinæringen.

Dette har ført til økning i kvotene på sel med 20%.

FID står plassert mellom to fronter, med vernere på den ene siden og fiskere på den andre. FID ønsker å redusere skadevirkningene gjennom økte kvoter, har derfor også overgått anbefalt kvote p.g.a. usikkerhet omkring bestandsestimatene.

Statistikk på landsbasis:

Utvikling av forvaltningsregimer

Offentlig utredning av (NOU) resulterte i Forskrift for kystseljakt i 1996. Dette var lisensjakt med små kvoter og liten felling. Seinere kom dagens system med maksimalavskytning etter DN’s erfaringer med kvotejakt på gaupe.

Maksimalavskytning på gaupe har ført til høyere avskytning og færre klager.

Denne type forvaltning ønsker FID å fortsette med.

Gjeldende forvaltningsmetoder:

Kvote på kystsel bestemmes etter "Kystselmøtet" i Bergen på høsten, hvor forskere, FID, DN, Sameting, NJFF, og ett FID-Regionskontor er representert.

Dette erstatter en tyngre høringsprosess. Man får et forslag fra forskerene og Fiskeridirektøren fastsetter en kvote på grunnlag av dette, men han er ikke bundet av disse anbefalingene.

Kvote for år 2001:

Regionalkontorets kompetanse:

Regionalkontorene har lokal kompetanse, og får myndighet fra FID med en oppgitt maksimalkvote. Ut ifra dette kan kontorene:

-behandle søknader om jakt

-fastsette max-kvote pr jeger (dersom ønskelig)

-stopper jakten ved full kvote

Kystselforskriften:

Flg hovedpunkt skisseres:

-å sikre levedyktige bestander av kystsel

-jakttid utenom kastetid

Formelle krav til jegeren:

-en fastsatt søknadsfrist samt skyteprøve for storvilt avlagt om høsten.

Krav til jeger:

-undersøkelsesplikt før jaktstart og meldeplikt ved felling innen rimelig tid

-rapporteringsplikt etter avsluttet jakt(her er det store problemer i flere regioner med lav tilbakerapportering. FID har hjemmel til å ekskludere jegere som ikke rapporterer, inkl nulljakt)

Avlivningsregler:

-human jakt, jakt fra båt er ikke forbudt

-særlig avlivingsadgang ved:

skade på fiskeriannlegg lov å felle uten forhåndsløyve

skadefelling i lakseelv etter løyve fra FID-regionskontor

Jakt på grønlandssel

Det er nå åpnet for fri jakt på grønlandssel langs norskekysten. Bakgrunn for dette er stort innsig fra Østisen.

Spørsmål:

O. Kaldheim, Vestnorsk havbrukslag

Hvilke kriterier legges til grunn for bærekraftig høsting?

Svar: Spør forskerene, FID følger dette. Dette er bestemt av NOU, bestanden skal beholdes.

Utsira fiskarlag, kommentar:

For 20 år tilbake var det ingen sel på Utsira, i dag er det mange.

Anders Braa, FM Miljøvernavdeling

Trenger FID å opplyse på forhånd om eksklusjon av ikke-rapporterende jegere?

Svar: Nei, dette er ikke FID pålagt.

Sigmund Moe, Fiskarlaget Vest

Etterlyser en oversikt over skadefelling og bestandsoversikt.

Svar: Bestandsoversikt må du spørre forskerene om, en skadefellingsoversikt foreligger ikke.

Jostein Hvalhammer, Haugesund JFF:

Hvordan virker våpenkrav til sel?

G. Henriksen svarer: Det skal brukes samme våpen til jakt som det ble skutt storviltprøve med. Er det kommunikasjon mellom norske og britiske forskere i fastsettelse av kvote på kystsel?

Svar: Nei

Kjell T. Nilsen, Fiskeriforskning kommenterer:

Erfaringer fra selfangst på Vestisen ligger til grunn for kaliberkrav til selfangst.

Nils Røv, NINA:

Det påstås stadig vekk at kystsel reduserer fiskebestander, hva er bakgrunnen for dette? Er dette kun påstander eller er dette forskningsbaserte påstander?

Svar K. Larsen: Kvoter fastsettes ut i fra forskerenes anbefaling med hensyn til skadevirkning på fiskeriredskap og fisk.

Utsira fiskarlag:

Vi mener at haverten har desimert fiskebestanden på Utsira. Etter at selen har etablert seg er det i dag lite og ingen fisk.

STATUS FOR KYSTSEL I ROGALAND OG LANGS SKAGERRAKKYSTEN, GJENNOMGANG AV GJENNOMFØRTE TELLINGER:

v/ Gunnar Henriksen, Origo Miljø as

Historikk:

Funn viser at seljakt har vært viktig både i yngre steinalder og lenge før den tid.

Både i Frostatingsloven, Gulatingsloven og Magnus Lagabøters Landslov (1276)

finnes lovbestemmelser om kobbeveidene helt fra det 11. århundre.

I Gulatingsloven som gjaldt i Rogaland fram til 1267, fantes det detaljerte regler for veiding på sel, og disse har vært gjeldende lov og rett langt bakover i jernalderen.

Fram til "nyere tid" er det jobbet lite med kystsel i Sør-Norge, de viktigste arbeidene er vel foretatt av Per Øynes, Arne Bjørge og Torger Øritsland.

Steinkobbe:

I tiden mellom 14.06.og 28.06. 98 (kasteperioden) ble det observert 202 steinkobber Rogaland (tabell 1). Blant disse ble det registrert mer enn 31 årsunger. Det ble til sammen påvist 19 steder hvor steinkobber lå på land, derav 11 steder med årsunger. Det er rimelig å anta at alle steder hvor steinkobber ble observert på land i denne tidsperioden er potensielle kasteplasser.

På sørsiden av Lysefjorden, ble det funnet 10 steder hvor det lå sel på land. De største koloniene var på 8 og 9 dyr. På 3 av disse stedene var det årsunger. For øvrig ble det observert årsunger i sjø ved 4 anledninger.

På nordsiden av Lysefjorden ble det funnet 4 steder hvor det lå steinkobber på land, og den største ansamlingen inneholdt 10 dyr. På alle disse stedene ble det observert årsunger. Ingen årsunger ble observert vest for Prekestolen.

Tabell 1. Antall steinkobber observert i Rogaland i kasteperioden juni/juli 1998 - 2000.

I Kvitsøys sørlige farvann ble det observert årsunger ved 2 anledninger. I ett tilfelle ble det observert 5 årsunger blant en ansamling på til sammen 20 dyr, og like ved ble en unge sett blant en flokk på 8 dyr. I begge tilfellene lå dyrene på land.

På Flatarova ble det registrert til sammen 20 dyr, omtrent halvparten i sjøen og halvparten på land. Blant disse ble det talt 10 årsunger. Ved Kårstø ble det observert 20 dyr, herunder flere unger, men det var vanskelig å registrere eksakt antall.

I tiden mellom 19.09. og 10.10. 98 (seint i hårfellingen) ble det observert til sammen 497 steinkobber i Rogaland. Resultatene for de ulike delområdene (sonene) er vist i tabellen. I Kvitsøy - området ble hele 61 % av steinkobbene registrert. På øyene utenfor Kårstø ble 19 % av dyrene funnet, mens 11 % hadde tilhold i Lysefjorden og 7 % i området ved Kjør (se tabellen). Bare 2 % av steinkobbene ble funnet utenfor disse områdene.

Kvitsøy-området er det klart viktigste hårfellingsområdet for steinkobbe i fylket, etterfulgt av Kårstø-området, Lysefjorden og Kjør. Ingen av de andre sonene inneholder viktige områder hvor steinkobben foretar hårfelling.

På sørsiden av Lysefjorden, ble det funnet 5 steder hvor det lå sel på land. Den største koloniene var på 22 dyr. På nordsiden av Lysefjorden ble det funnet ett sted hvor det lå steinkobber på land, og her lå 4 dyr sammen. Ingen dyr ble observert på land vest for Prekestolen.

Kvitsøy-området skiller seg ut som det sentrale området for steinkobbens hårfelling i fylket. Det ligger dyr på en rekke av de mindre øyene rundt selve hovedøya, og de fleste øyer hvor sel klarer å gå på land og som ligger relativt uforstyrret må regnes som mulig hvilested eller sted for hårfelling i dette området. Den største ansamlingen av dyr ble funnet i området Imsen, Magrøy og Hugin hvor 67 dyr ble registrert. De ytterste øyene på øst- og sørsida av selve Kvitsøy, må regnes som de viktigste hårfellingsområdene for steinkobbe i hele Rogaland.

Ved Kårstø er det i hovedsak 2 steder hvor steinkobber legger seg på land, det viktigste ligger mellom Årviksholmen og Gåsholmen. Fem ulike registreringer i september viste at det vanligvis ligger mellom 40 og 60 dyr her i denne perioden. Det andre stedet er Flatarova. Begge disse områdene regnes som hårfellingssteder.

Tabell 2. Antall steinkobber observert i Rogaland september 1998 - 1999.

Ved Kjør ble steinkobbe funnet på land på to steder. På Flatskjær lå 30 dyr, mens ett dyr lå på land på Håstein. Begge disse områdene må regnes for å være hårfellingsplasser.

Steinkobberegistreringer fra Skagerrak våren 2000:

Tellingene ble gjennomført i løpet av 2 tokt sommeren 2000. Et minimumsestimat for hele Skagerrakkysten blir som følger:

Vedr. stammen på Store Drammerne(S) trekker svenske dyr sør i hårfellingen, gjenværende er norske. Disse norske har tilhør i Hvaler/Svenskegrensen, og er svært stedegne. Lenger sør er det en stamme på 500 svenske dyr.

Det er spesielt verd å merke seg at Agder og Buskerud har svært små bestander som er sårbare for felling.

Jæren fungerer kanskje som en barriere mellom populasjonene nord og sør for strekningen. Det er usikkert om det er noe trekk på denne strekningen av særlig grad.

Noen bestandsoverslag:

Rogaland har ca 500 dyr totalt.

Hordaland har liten eller ingen populasjon.

Mer enn 500 dyr i Sognefjorden.

Nord av Stad er det mer enn 1000 dyr.

Havert:

Det er store bestander av havert i Storbritannia (inntil 120 000 dyr). Østersjøen har i følge fiskere en bestand på ca 60 000 dyr. Strekningen Stad – Kvitsjøen: kanskje 10000 dyr.

De store klagene finner man særlig på Vestlandet hvor man i denne målestokken knappest har dyr. I tillegg til de stedegne dyrene i Rogaland, kommer det streif fra stammen i Storbritannia. Vanskelig å få tak i merkedata. En sel ble merket i Storbritannia og gjenfunnet etter 30 dager samme sted for deretter å bli funnet 9 dager seinere på Kvalavåg, Karmøy.

Tabell 3. Kasting av havert i Rogaland (G.Henriksens unpubl. data)

Det ble observert til sammen 200 havert under registreringene i mars 1999. Resultatene er vist i tabell 4. Det ble påvist i alt 11 områder hvor det pågikk hårfelling, det største enkeltområde på Kjør med hele 70 dyr i en koloni. De aller fleste dyr på land viste tydelig tegn på hårfelling, slik at det kan fastslås at hårfellingsperioden kommer omtrent 3 måneder etter kasting. I samme periode i 2000 ble det observert og filmet 240 havert på Kjør-holmene (tabell 4).

Tabell 4. Antall havert observert i Rogaland i hårfelling (mars) 1999 og 2000. (G.Henriksens unpubl. data)

* Seljeger Ove Vold talte og videofilmet 210 dyr under er egen telling

På Urter ble to hårfellingsområder registrert, ett med 15 dyr og ett med 7 dyr, mens på Utsira (Spannholmane) ble det observert hele 20 dyr som var i hårfelling. Det ble også påvist hårfelling på Lausingen (2 dyr).

Ved Kvitsøy ble det funnet et hårfellingsområde på Spannholmene, sørvest på Kvitsøy. Her lå 5 dyr på land, mens på Kjør ble i alt 6 hårfellingsplasser registret. Dette er det desidert viktigste hårfellingsområdet for havert i fylket, noe som også ble bekreftet av registreringene i mars 2000.

Det ble ikke påvist kasting hos havert under selve prosjektet i 1998, men det er kjent at det tidligere er kastet havert både i Utsira - området (Utsira, Spannholmen, Lausingen), Kvitsøy og Kjør.

Det er sannsynlig at dyrene som ble registrert i denne undersøkelsen hadde tilhold i områder for kasting, men at kastingen ennå ikke var kommet igang. Senere er det dokumentert kasting på flere steder i fylket (tabell 3).

Spørsmål:

Kjell T. Nilssen kommenterer:

Det kan være en del britisk dyr som kaster i Norge.

Kirsti Larsen:

Er det nødvendig med fredning i Sola kommune, og hva bør man legge en kvote på?

Svar: Man bør differensiere kvotene mellom kjønn og alder og dermed få bedre beskatning. Da trenger man i tillegg færre begrensninger.

Ukjent person spør:

Hvordan telles dyr i Skottland?

Svar: Det telles med fly. Det brukes bla varmesøkende kamera. Her har de betydelig mer ressurser enn oss.

Kjell O. Våg:

Hva er et reell havert-kvote for Rogaland?

Svar: Det kan man ikke si før man får full tilbakerapportering fra jegere. Dermed kan man se på fellingsstatistikk og fastsette en beskatning på bakgrunn av avskytningen.

K. Talle, Nordhordland JFF:

Hvordan er situasjonen i Hordaland? Ingen fisker ham bekjent kan bekrefte skade fra sel i fylket.

Svar: Det er ikke registrert kasting i fylket, men streif forekommer. Det er få eller ingen undersøkelser fra Hordaland..

VERNEBESTEMMELSER – INNVIRKNING PÅ FORVALTNING/JAKT AV SEL:

v/ Anders Braa, viltforvalter ved Fylkesmannens Miljøvernavd i Rogaland

Berømmer initiativet fra NJFF-Rogaland til seminaret.

Fylkesmannen(FM) sitter på sidelinjen i selforvaltningen, da denne blir regulert av Saltvannsfiskeloven. Likevel er dette en del av storviltforvaltningen og FM opererer som en verneinteresse. FM er blitt tidlig trukket inn i prosessen, og har et godt samarbeid med FID-Rogaland.

Verneområder i Rogaland:

-41 sjøfuglreservat i fylket, samt to store fuglefredningsområder (Håstein og Kvitsøy)

-Verneformålet er å bevare sjøfugllokaliteten med både planter og dyr. Seljakt kan her virke pressende for verneformålet da de fleste områder inkluderer dyrefredning.

Begrensninger ift seljakt:

-Jaktforbud 01.03 – 01.09 i sjøfuglreservatene. Helårsfredning på Ferkingstad, Eime, Hegglane, Kjør, Vignes, N. Rennesøy, samt det er landskapsvernområder med jaktforbud.

-Ferdselsforbud i tiden 15.03 – 01.08 inkluderer 50 meter sone i omkrets utover.

Dispensasjon fra vernemyndighet(oftest FM) => mulig dersom ikke i strid med verneformål.

FM har gitt dispensasjon for steinkobbejakt i verneområdene i kommunene Kvitsøy, Sola, Klepp, og Randaberg for år 2001.

Det er åpning for jakt i fuglefredningsområdene Håstein – Rott, men ferdselsforbud på Grøningane og Vestre Rott.

Dispensasjonen på Kvitsøy for steinkobbe er unntatt Eime og Heglane. Det er ikke tillatt med jakt på havert i disse områdene.

Spørsmål fra ukjent person:

Hvorfor ikke åpning for jakt på havert på Kvitsøy?

Svar: Fordi dette strider mot verneformålet med vern av dyrelivet. Havertkvoten er for stor og uttak av 400 dyr er for stort. FM må ivareta dyrelivet i verneområdet og verne om dette.

Forvaltning av kystsel i Rogaland – vern, bruk og skadedyr:

Tidligere i år har FM sendt brev til Direktoratet for Naturforvaltning som øvre forvaltningsorgan vedr kystselforvaltningen.

FM føler det er for stort fokus på sel som skadedyr, ønsker å dreie fokus over på sel som en ressurs.

-Fastsetting av jaktregler – prosess:

FID vedtar kvote og regler uten høringsprosess. Dette er enkeltvedtak som kan påklages.

Kvoteforslag på havert, 400 dyr tillatt felt:

Det er kraftig kost med en kvoteheving fra 9 – 400 dyr på få år. Argumentene om en felles havertbestand med Storbritannia er for svake, det er enighet om kvoten på steinkobbe.

Videre havert: Antar enten:

1. 1. Stor utveksling/vandring mellom de to bestandene
   2. eller
   3. Det er en delbestand av den britiske som bruker Rogaland som nedslagsfelt.
   4. eller
   5. Det er fast bestand i N og GB, mye vandring i mellom.

Å felle 400 dyr er for mye, man vet for lite om hvilke dyr vi har og hvilke dyr som tas ut.

Jakttider og avgrensning:

Jaktstart 2.januar er tidlig og kan lett sammenfalle med dieperiode.

Lysefjordbestanden er trolig ikke isolert og fredning her er trolig unødvendig.

Kritisk for åpning av jakt i kommunene Sola, Randaberg og Klepp.

Spørsmål:

Kjell O. Våg:

Kvoten på 400 havert er felles for hele Vestlandet.

Svar: Ja, men store deler av bestanden er i Rogaland og felles i Rogaland.

Tommy Andersen, NJFF-Rog:

Spekulasjon om fellesbestand eller egen bestand. Det er mange som i dag tar saken i egne hender og derfor store mørketall. På tross av dette ser vi ikke nedgang i bestandene. Eks. fra Vega hvor det er felt 1430 dyr over en 10 årsperiode, på tross av dette bestand anslått til 150 dyr hvert år. Svar Nils Røv, NINA:

Helgelandsbestanden kommer fra Froan og beiter over hele kysten. Avskytning i Vega har trolig ført til nedgang eller status quo på Froan.

Kirsti Larsen, FID:

Mener det er for dårlig kommunikasjon mellom DN, FM og FID. Høringsprosess blir ivaretatt på møte i Bergen. FID gir maks kvoter og regionkontorene kan gi reduksjon. Stiller spørsmål ved om Naturvernloven omfatter sel. Spør videre om hvordan er prosessen ved vern av områder etter Naturvernloven.

Svar: Naturvernloven omfatter sel, og områder vernet etter Naturvernloven gjøres ved en tung høringsprosess i forkant av Kongelig resolusjon.

Vegard A. Larsen, NJFF-Rogaland

Jegerne må være forsiktige med å presse på for å få store selkvoter, dette vil ellers ha tilbakevirkende effekt. Vi må vite hva vi jakter på og hva bestanden tåler av beskatning.

RESULTATER FRA 4 ÅRS SELJAKT I ROGALAND, OPPLEVES KONFLIKTER IFT TRADISJONELLE FISKERIER OG OPPDRETTSNÆRING?

v/ Johan Sørensen, FID region Rogaland

Berømmer initiativet til møtet.

Liten tradisjon vedr seljakt i Rogaland, tidligere enkelte avskytningsprogram(sist i ’86).

Dette var dårlig organisert med tilsvarende utfall. Jakt deretter åpnet i ’97.

Søknad om jakt skal inneholde:

Navn, adresse, telefonnummer, og kopi av skyteprøve.

Historie seljakt i Rogaland:

1997: Fordelte kvotene på områder.

1998: Tilsvarende ’97.

1999: Økt kvote, max 2 dyr pr jeger.

2000: Økt kvote, flere jegere og begrensninger i jaktsoner.

KYSTSEL ROGALAND

1. Felleskvote Svenskegrensen – Møre og Romsdal.
2. Felleskvote Lista – Stadt,
3. Felte dyr pr. 8. febr. 2001.

1997 og 1998 ble fellingsløyvet tildelt etter loddtrekning

Fra 1999 er det satt en maksimalkvote på 2 steinkobber pr. jeger, ingen maksimalkvote for havert..

Spørsmål: Hvor mange aktive jegere?

Svar: Trolig 10-30 aktive jegere.

Spørsmål: Det trengs penger for forskning på sel, hvor mye penger vil FID bevilge?

Svar: Ingen ting.

Spørsmål: Hvordan er tilbakerapporteringen?

Svar: § 12 pålegger tilbakerapportering og forhøring om kvote i forkant av jakten. God rapportering fra aktive jegere, problem med "tause jegere".

Kommentar Sigmund Moe, Fiskarlaget Vest:

Fiskarlaget ser på selen som en pest og plage. Viser til invasjon av grønlandssel på Finnmarkskysten, redd for at tilsvarende skjer her. Selen tar fisk i redskap.

Kveis:

Fisk fra Kvitsøy ikke mulig å levere, tilsvarende eksempler ifra Vega og Finnmark.

Nå er det heller ikke fisk i fjorden, tror ikke på forskerenes tall.

G.Henriksen, kommentar:

Ønsker et høyere faglig nivå på kunnskapen i forvaltningen. Faglig begrunnelse på kvoter fra FID og begrunnelse dersom man avviker forskerenes anbefalinger.

Må passe seg dersom miljø/dyrevernbevegelsen setter fokus på dette.

Kjell O. Våg:

Ønsker ny telling til vinteren for å se evt effekt av avskytning.

G. Henriksen:

Feil å først fastsette en høy kvote for deretter å se på effekten. Omvendt logikk.

S. Brainerd:

Støtter Henriksen, men man må i alle fall se på effekt dersom høy felling.

ERFARINGER FRA JAKT PÅ HAVERT

v/ Theodor M Pedersen, seljeger

Har lengre tid vært jeger i området Røvær.

I dette området var man plaget med sel, men ingen fikk skutt denne. Noen spredte forsøk, fikk til slutt skutt en sel.

Intervjuundersøkelsen vedr sel i Rogaland ved T. Tysse har han ingen tiltro til.

Skyteprøven og kaliber:

Kritisk til dagens skytekrav, målet på selens hode er 10x12 cm mens storviltprøven er 30 cm i diameter.

Ønsker jakttid på havert hele året fra 02.01 uten fredning om sommeren.

Anbefaler et grovt kaliber og lange butte kuler for å hindre avdrift ved treff i sjø før dyret, da senket sannsynlighet for skadeskyting.

Skyter selen kun når selen ser rett på eller rett i bakhodet. Husk at seljakt kan være farlig p.g.a. vær og sjø.

Resurs:

Setter spørsmålstegn ved resursen, karakteriserer kjøtt som ikke spiselig og de færreste vil ha kjøttet. Etterlyser retningslinjer for videreforedling av kjøttet.

Store mørketall i fellingsstatestikken, i denne regionen ble det minst felt 15 dyr før jaktstart. Mange kvir seg for å innrømme dersom de har skutt mange dyr, glad for at FID og ikke DN har selforvaltningen.

Spørsmål:

K. Larsen:

Ønsker formelt innspill fra NJFF for å øke jaktsesongen. Næringsmiddelkontrollen utarbeider et regelverk for kontroll av selkjøtt.

A.Braa:

Interessant at Pettersen etterlyser metoder for å ta vare på ressursen. Men advarer mot "Klondike tendenser" i seljakten.

Kommentar fra Lakselv grunneierforening:

Folk som liker hvalkjøtt liker sel, gjerne grillet.

G. Henriksen:

Jakttid havert unntatt sommeren p.g.a. forvekslingsfare med steinkobbe.

ERFARINGER FRA JAKT PÅ STEINKOBBE:

v/ Ove Vold, seljeger

Avviser at fenomenet mye sel er nytt Nord Jæren. Personer med tilknytning til Forsvaret kunne berette om hundrevis av sel 25-30 år tilbake på Kjør.

Synes kvoten på steinkobbe er små, men dette er fornuftig før man vet noe mer om bestanden.

Kjøttet som ressurs:

Leverte kjøttet til kontroll for trikiner. Har servert selkjøtt til ett blandet utvalg med gjester, og alle setter pris på dette.

Men: Det kan være problematisk å tilberede, mulig at kjøttet blir seigt.

Dyret må gjøres opp umiddelbart mens det enda er varmt. Alt spekk må vekk før frysing av kjøtt.

Jakt:

Må ha god tid under utøvelsen. Viktig med godt utstyr før jakten starter, gjerne overlevningsdrakt dersom vading ved henting av dyret. Dermed kan man komme hurtig ut til det skutte dyret, noe som kan være kritisk ettersom dyret gjerne synker. En harpun samt et hvitt snøre med krok (for å fiske opp skutte dyr) er smart å ha for å sikre seg fangsten. Pass godt på vinden.

Det er viktig å kun skyte dyr på grunt vann. En anbefalt teknikk er å komme med båt til en gitt holme, sette av jegeren på lesiden av holmen og deretter kjører båten forsiktig rundt holmen. Dersom sel ved land vil denne gjerne bli nysgjerrig på båten og jegeren på land kan få en mulighet.

Det er ofte hensiktsmessig å la selen ligge i vannskorpen og puste en stund før man skyter og skyt helst i bakhodet. Da flyter selen gjerne lenger etter skuddet. Kun reine skudd må avfyres. Små, unge dyr er best i smak, mens gamle hanner har et bra skinn.

Etterlyser jaktmuligheter på sel rundt Kjør og at jakten reguleres gjennom strenge kvoter.

Spørsmål/kommentarer:

G. Henriksen:

I Skottland åpnet man for jakt i et gitt område når haverten ødela hekkeplassen for lundefuglen. Denne havertkolonien gikk da i oppløsning, og etablerte seg andre plasser, blant annet i Rogaland.

A. Braa:

Kjør er fredet iht Kongelig resolusjon, og FM må forholde seg til verneområdet og bestemmelsene omkring dette. Påpeker videre sikkerhetsaspektet ved bruk av rifle fra båt, man får her spissere vinkel mot vannflaten og stor mulighet for at prosjektilet går langt.

O. Vold:

Ønsker åpning for jakt i et mindre område ved Kjør.

JAKT PÅ KYSTSEL I NORGE, NJFF’S ENGASJEMENT OG HOLDNINGER:

v/ Scott Brainerd, viltkonsulent NJFF sentralt

Jegere i kyststrøk har lange tradisjoner med seljakt.

-Helleristninger fra Nordland datert fra 4000 år siden.

-Knokkelfunn fra Vistehåla i Rogaland fra ca. 8000 år siden.

-Viktig kilde for både kjøtt, skinn og bein.

Selforvaltning har en nesten 800 år lang tradisjon. Mange steder var seljakta sterk knyttet til kobbeveider med enerett til jakt for grunneieren.

Frostatingloven 11.-13 årh, Magnus Lagabøters Landslov (1276).

Vesterisen (1876)

Selfangstloven (1951)

Saltvannsfiskeloven (1983) "fangst"

NJFF’s policy vedrørende sel

Arbeidsprogrammet 2001:

Målrettet satsing for å sikre en bærekraftig forvaltning med vekt på arter som

laks, hjortevilt, hønsefugl, store rovdyr, sel og gås.

Landsmøtevedtak (2000): NJFF vil arbeide for en fornuftig forvaltning og kvotefast-setting av kystselen. Forvaltningsansvaret bør fortsatt ligge hos Fiskerimyndighetene.

Mye som tyder på at bestandene er igjen i vekst.

Dette gjenspeiles bl. a. ved økende skader mht fiskerinæringen.

For NJFF, er det viktig at jakt brukes som forvaltningsverktøy. Likevel opererer NJFF uavhengig av næringsinteresser.

Man må fokusere på ressurs- og rekreasjonsaspektene mht seljakta

1993-1996 Forvaltningsplan og forskrift:

1993: Forvaltningsplanen for sel ute på høring

1996: Brev fra forbundet purrer på forvaltningsplanen.

1996: FID fastsetter forskrift om seljakt.

Den frie jakten fra M&R nordover opphevet.

Tungvint system: søknadene måtte sendes til FID i Bergen.

1:e jaktperioden 40+ søkere, alle fikk avslag.

2:e jaktperioden fikk mange avslag p.g.a. mangel på bestandsdata til kvotefastsettelse.

Sogn og Fjordane: jegere fikk avslag på søknader til tross for seltellinger i 1996.

NJFF sendte 3 brev i 1996 til FD. Fikk ikke svar

Lisensjakt eller kvotejakt?

FD gikk inn for lisensjakt (begrenset antall jegere) i 1993. Lisensjakt med begrenset antall fellingstillatelse ble forskriftsfestet i 1996.
I høringsrunden gikk NJFF imot dette og jobbet deretter å få fri jakt med kvoter (antall jegere ubegrenset, jfr kvotejakt på gaupe).

På møte hos FID 1998 fikk NJFF gjennomslag for fri jakt med kvoter. Adgang til flere - også jaktlag. Rapportering viktig!

Året 1997:

NJFF ber om møte med Fiskeriministeren. Etter purring fikk vi negativ svar.
"Stormøte" i Bergen (FID) i nov. NJFF m.m. foreslår kvote på 1000 sel.
Foreslåtte kvote på steinkobbe og havert er om lag 500 sel samlet (1997-99).

Kvotene basert på indekstellinger fra fly. Lokalbaserte tellinger neglisjert.

I S&F ble det telt 2X så mange sel enn det som ble brukt som kvotegrunnlag.

Året 1998:

Fikk nå møte saksbehandlerene i FID, og føler en større åpenhet.

Fiskerisjefene behandler søknadene. Noe som er positivt.

Dårlige utlysningsrutiner, korte frister.
Stormøter ikke tilstrekkelig for høring, alle kommer ikke til orde. Ønsker mulighet for skriftlig tilbakemelding.

Mulighetene for felling av skadesel detter ut. Midlertidig tatt inn sommeren 1998 etter purring fra NJFF.
DN koplet inn.
Urealistisk opplegg. En sellisens pr. seljeger. Forutsetter 100% fellingsprosent. Mulig årsak til dårlig fellingsprosenter.
Mange fylker fyller ikke kvoter, dårlige rapporteringsrutiner?

30% påslag på kvotene i Nord Norge p.g.a. stor skadeomfang.
NJFF klager på mangel på høringer mht til forskriftsendringer.
Stormøte i Bergen (nov 1998): NJFF for endelig gjennomslag for "totalkvotejakt".

HI mener det er ikke grunnlag til å si at det er blitt noe vesentlig endring i kystselbestanden siste 10-15 år. "Økning i estimatene".

Året 1999:

NJFF fikk gjennomslag for kvotejaktordning.
Bare rot med igangsetting av jakta. FID sender instruks til FID-regionene første etter jaktstart! Derfor kommer kvotetildeling først etter jakta starter 02.01.! NJFF sender klagebrev, lager pressemelding.

NJFF jobber fortsatt for bedret kunnskapsgrunnlag.
Sender brev til HI: tilbyr hjelp om å skaffe midler, ber om at lokalbaserte tellinger tas med i beslutningsgrunnlaget.

HI svarer ikke. NJFF sender brev til FID og ber dem å kople inn andre forskningsmiljøer, ta i bruk lokalbaserte tellinger. NJFF opplever HI som en lukket bedrift, ingen info.

"Stormøtet" holdes igjen i nov. Oppsummering av årets jakta. NJFF deltar.
HI presenterer Statusrapporten for overvåkning av sel.

NJFF og FM MVA på Skagerakkysten samarbeider om seltakseringer.
NJFF jobber med å få til dette på landsbasis. RCC v/ G. Henriksen skal koples inn. "Spleiselag".

1999-2000:

Alle som har bestått storviltprøven kan søke. Også jaktlag.

Plikt: Melding, orientering, rapportering. Eksklusjon ellers.
Jakta stoppes når kvoten er fylt.
I områder med stor pågang kan regiondirektørene fastsette maks. kvote pr. jeger.

Rimelige bestemmelser om skadefelling (i samråd med DN).

Resultat 2000:

Steinkobbe kvotene tatt i Nordland, Troms samt fra Sogn og Fjordane sørover.

Havertkvoten vanskeligere å få tatt.

Kvoteøkninger (30% påslag) Rogaland, S&F, M&R og Trøndelag.

Fortsatt lav rapportering blant jegerne! Dette er for dårlig, og NJFF må ta fatt i saken og presse videre.

Dårlig avskyting mange steder, til tross for stor interesse blant jegere.

Hvorfor dårlige resultater?

Stor interesse for seljakt generelt, men dårlige resultater i enkelte områder.

Hvorfor?

-dårlig vær

-dårlig tilgjengelighet av sel

-manglende kunnskap om seljakt og ressursutnyttelsen.

-mangel på godt utstyr (båt)

-enkelte søker men ikke deltar, eller jakter ikke aktivt (tilfeldig avskyting).

Utfordringer til myndighetene:

Fiskerimyndighetene - må jobbe mer med informasjons- og høringsrutiner.

Bedre kunngjøring av frister (i god tid).

Endringer i forskrifter bør sendes ut på høring. Bør finne en modell som fungerer på sikt.

"Stormøtene" bør fortsette som diskusjonsforum - her må man få tilsendt sakspapirene i god tid før møte. I dag ikke godt nok forberedte.

Forvirring rundt regelverket som forplantes i infotiltak. Må ryddes opp i.

KYSTSEL I TRØNDELAG – FORBINDELSEN MELLOM BRITISKE OG VESTNORSKE HAVERTBESTANDER?

v/ Nils Røv, forsker på NINA

Er engasjert i forvaltningen av kystsel, innrømmer et eget syn på saken, ikke helt objektiv i saken selv om selforsker.

Kystsel er ikke noe typisk Vestnorsk problem. Stadig vekk oppslag i media om fare for selinvasjon, disse er oftest misforstått.

Froan landskapsvernområde:

Havert hannene oppretter harem på skjær, og parer seg rett etter ungene kastes. Kasteplassene oftest på utilgjengelige plasser.

Ungene har en enorm vektøkning, vokser fra 18-20 kg til 60 kg på to uker.

Ungene er hvite, dette er trolig en tilpasning til opprinnelig kasting på isen. Blant ungene er det en stor dødelighet, og ofte oljeskader på disse.

Steinkobbe:

Steinkobben er tradisjonell i valg av kaste-, hårfellings- og hvileplasser. Dette gjør at arten er svært sårbar i nærområdene, og all forvaltning bør verne om kjerneområdene.

Jakt og fangst bør derfor foregå i omkringliggende områder.

Evt nedskyting i kjerneområder er svært uheldig, og bestanden vil kompensere med en uforutsigbar reaksjon.

Eksempelet Tanaelven:

Elven huser en liten unik steinkobbebestand og spiser etter all sannsynlighet lite laks. Utenfor Tanaelvens munning er det mye tobis og sild, samt at elven huser mye flyndre. Disse artene topper trolig den lokale kobbens meny.

Det er viktig å huske at også andre fiskerike områder i verden huser enorme bestander med kystsel. Eks pelssel nord i Stillehavet: 1 765 000 dyr.

OVERVÅKING OG FORSKNING PÅ KYSTSEL I NORGE

v/ Kjell T. Nilssen, forsker ved Fiskeriforskning, Tromsø

Fiskeriforskning i Tromsø fikk overført forvaltningsansvaret for sjøpattedyr fom. 01.01.2000. Dette var en politisk avgjørelse, men det må påpekes at man foreløpig ikke har fått tilstrekkelig med midler iht. ansvarsområdet.

Kommenterer først Nils Røv sitt innlegg:

Store konflikter i Skottland mellom sel og fiskeriinteresser. Dette har til og med vært oppe i EU-parlamentet.

Langs norskekysten vil også selen ha effekt på fisket, om enn begrenset. Kveis-problematikken er trolig den verste.

En beskatning av kystselbestandene på ca. 5% regnes som bærekraftig og vil holde bestandene på omtrent samme nivå.

Orienterte om overvåking og forskning på kystsel. Tok utgangspunkt i den offentlig utredningen " Landsplan for forvaltning av kystsel" (NOU 1990: 12) i regi av Fiskeridepartementet. Utredningen skisserer hva som er nødvendige forskningsoppgaver for å kunne gi råd til forvaltningen, og i tillegg noen andre viktige forskningsoppgaver innenfor dette området.

Det ble også redegjort for de økonomiske konsekvenser av de foreslåtte forskningsoppgavene og herunder påpekt at det ikke er fulgt opp med nødvendige midler fra myndighetenes side for å utføre de nødvendige forskningsoppgavene mht rådgivning til forvaltningen. Dette gjelder i særlig grad driftsmidler for å utføre nødvendige tellinger mht bestandsestimering av havert og steinkobbe.

Det ble også redegjort for Fiskeriforsknings planer for overvåking og forskning på kystsel, som oppsummert dreier seg om følgende tema:

• Bestandsestimering
• Bestandsidentitet
• Romslig fordeling
• Økologi
• Miljøgifter/sykdom

For steinkobbe er det enighet om at flyfotografering er den mest anvendelige metoden for å estimere bestanden. I noen områder (der det er vanskelig å fly) vil det i tillegg være nødvendig å bruke visuelle tellinger. Det ble imidlertid understreket at det er nødvendig med lokalt samarbeid, særlig mht lokal kunnskap om steinkobbenes liggeplasser i hårfellingstiden, som altså er den perioden da flytellingene blir utført. Det kan også være aktuelt med direkte samarbeid med lokale krefter (som NJFF) for å få gjennomført visuelle tellinger.

Bestandsestimering av havert er mer komplisert og her er det nødvendig med metodeutvikling for å kunne komme fram til en brukbar modell. Det er vanlig å estimere havertens totale ungeproduksjon og multiplisere med en faktor (mellom 4.0 og 4.8) for å komme fram til bestandsstørrelsen. Størrelsen på faktoren er basert på følgende parametere:

• alder ved kjønnsmodning
• graviditetsfrekvens
• alderssammensetning i bestanden
• kjønnsfordeling
• dødelighet (naturlig, fangst og bifangst).

Fiskeriforskning samler inn materiale og data angående disse parameterne. Noen slike data blir innsamlet som følge av seljegernes innsats ved å sende inn opplysninger og kjever fra kystselfangsten.

Det er også nødvendig å utvikle metodikken for å estimere ungeproduksjonen hos havert. Det vil sannsynligvis være nødvendig å telle unger og samtidig samle inn data angående ungenes utviklingsstadier flere ganger i løpet av kasteperioden. Det er også aktuelt å merke ungene (sveivmerker) for å få mer sikre data i denne prosessen. Det ser ut til at det er nødvendig med innsamling av data 2-3 ganger i løpet av kasteperioden for å få tilstrekkelig med informasjon til å beregne total ungeproduksjon. Utfordringen vil bli å finne fram til den mest anvendelige innsamlingsmetoden til dette formålet, både mht kvalitet på data og økonomi. Her ble det nevnt båtbaserte undersøkelser, eventuelt supplert med bruk av fly og/eller helikopter. Det tas sikte på å utføre tellinger som gjøre det mulig å komme ut med nye landsdekkende bestandsestimater for både steinkobbe og havert hvert femte år.

En annen utfordring er å finne ut om det finnes egne lokale bestander av kystsel. Her må det brukes genetiske metoder for å finne svar på slike spørsmål. Fiskeriforskning har satt i gang innsamling av materiale fra sel i noen områder for å komme i gang med slike studier. Det er også viktig å finne ut om kystsel fra andre områder (f. eks. havert fra Storbritannia og fra Russland) er i ferd med å etablere (formere seg) seg på norskekysten.

Det er ønskelig å kartlegge vandringer hos kystsel. For eksempel havertens migrasjoner mellom de britiske øyer og norskekysten, samt havertens forflytninger mellom Kolakysten (Russland) og Finnmarkskysten. Dette kan studeres ved bruk av satelittmerkinger av sel i tillegg til vanlige sveivmerking. Slike studier er ikke satt i gang, men er sterkt ønskelig å gjøre, særlig for å finne ut i hvor stor grad havert fra andre områder bruker norske kystfarvann som beiteområder. Slike data er viktig "input" i beregninger av havertens matkonsum på norskekysten.

Økologi:

Fiskeriforskning er i gang med et økologisk studie av havertens beitevaner i Finnmark og Lofoten. Foreløpige resultater viser at haverten i hovedsak spiser torskefisk (særlig torsk) og steinbit i Vest-Finnmark. I Lofoten er også sild og flatfisk viktig i tillegg til torskefisk og steinbit. Gjennomsnittslengden på konsumert fisk ligger på ca. 30 cm, men torsk og steinbit opp mot 60 cm ble også funnet i dietten. Dietten vil bli relatert til infeksjonen av torskekveis i selmagene når resultatene fra kveisanalysene blir sluttført. Flere studier av steinkobbens diett på norskekysten viser at også den er en fiskespiser, med torskefisk (særlig sei i noen områder) som viktig bytte.

Kveis:

Sel som spiser bentisk (bunnlevende) fisk har vanligvis mye kveis, mens sel som spiser pelagisk fisk (i de frie vannmasser) trolig er mindre infisert. Undersøkelser innenfor dette feltet er satt i gang i Vest-Finnmark og Lofoten, men analysene omkring havertens rolle som spreder av torskekveis er foreløpig på et for tidlig stadium til å kunne konkludere noe.

Fiskeriforskning samler også inn blod- og diverse vevsprøver fra både havert og steinkobbe til flere andre forskningsmiljøer i Norge som studerer (overvåker) miljøgifter. Ved Veterinærhøgskolens avdeling i Tromsø bygges det opp en blodbank mht studier av virus og antistoffer, i tillegg blir tilfeldige sykdomsfunn hos kystsel utredet.

Spørsmål:

Ukjent:

Forekommer tvillingfødsel?

Svar: Tja, svært sjelden. Det er observert på andre selarter.

A. Braa:

Savner oversikt over alder på felt dyr, videre spør han om tidsrommet for kasting hos havert.

Svar: Aldersoversikten tas med, og kastingen foregår i perioden fra tidlig i oktober til tidlig i januar.

K.O. Våg:

Belyser lokale resurser i beststandsregistreringene. Ønsker årlige tellinger i Rogaland i regi av Regionskontoret.

Svar: Litt usikker på metoder og hva som er å foretrekke, ikke nødvendig med årlige tellinger.

O. Vold:

Hvilke deler av kjeven trenger man å sende inn?

Svar: Det er særlig hjørnetennene som er interessante, gjerne begge to. Kjeven kan med fordel kokes.

Ukjent: Er det tilfelle at selen ikke spiser laks?

Svar: Usikker, men så langt tyder undersøkelser i områder med relativt mye laks i norske farvann på at konsumet er lite. Det må imidlertid tilføyes at det er gjort få studier innenfor dette feltet.

Ukjent: Er det trikiner i sel?

Svar: Det er ikke funnet trikiner i kystsel så langt jeg vet, men det er funnet i kvalross (trolig i kvalross som spiser andre selarter) og sporadisk i storkobbe, ringsel og i ett tilfelle hos grønlandssel.

V. A. Larsen: Hvilke mengder miljøgift har man så langt funnet i sel?

Svar: Generelt er det påvist lav eller moderat miljøgiftbelastning hos sel. PCB og kvikksølv er de viktigste miljøgiftene, men også betydelige nivåer av klordan- og DDT-gruppen er observert i sel. De registrerte nivåene ab PCB og DDT er vanligvis mindre enn 10 mg/kg. I Øst-Finnmark er det funnet nivåer av kvikksølv i steinkobbe og havert på 0,2-48 mg/kg. Generelt er konsentrasjonene av miljøgifter i steinkobbe og havert høy i de sørlige områder (Nordsjøen), mens de avtar nordover langs norskekysten for så å bli høyere på kolakysten (Russland).

Ref. VAL