Ulvejakt: Ja til lisensjakt – nei til statlige jegere.

Vi står rett foran uttak av to familiegrupper av ulv i Østerdalen. Det blir et vendepunkt i moderne norsk ulveforvaltning, i det man går over fra et strengt vern til en aktiv forvaltning av ulven i Norge. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) mener det er prinsipielt feil å benytte et statlig fellingskorps for å regulere ulvebestanden. Som ellers i viltforvaltningen burde jakt være førstevalget i valg av bestandsregulerende virkemiddel.

NJFF aksepterer ulven som en del av norsk natur. Vi aksepterer også Stortingets vedtatte bestandsmål om 8 – 10 familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia hvorav noen i Norge. Dette bestandsmålet er nå nådd. NJFF har samtidig sagt nei til at det skal opprettes en geografisk avgrenset sone hvor vi skal akseptere at ulven etablerer seg, fordi dette vil føre til at noen områder får en urimelig stor belastning. Vi har sagt ja til aktiv bruk av byrdefordelings-prinsippet, det vil si at belastningen med å ha ulv i sine nærområder skal kunne flyttes rundt, slik at ingen skal måtte leve med denne belastningen over tid.

NJFFs krav om å åpne for lisensjakt på ulv er ikke et angrep på ulven, men på den manglende forvaltningen av ulv. Skal vi leve med ulven som en del av norsk natur, uten at konfliktnivået blir for høyt, må vi få en aktiv forvaltning med jakt som det bærende virkemiddelet. I motsatt fall kan ulveforvaltningen komme helt ut av kontroll, og det tjener verken ulv eller menneske på.

NJFF er samtidig opptatt av at man nå går fra et strengt vern av ulven og over i et mer aktivt forvaltningsregime der ulven forvaltes mer på lik linje med våre øvrige viltarter. Det er viktig at man løfter ulven ned fra pidestallen. Først da vil vi kunne oppnå en bred aksept for ulven som en del av norsk natur. Norsk viltforvaltning er tuftet på noen viktige grunnleggende prinsipper, hvorav prinsippet om at regulering av viltbestandene primært skal skje gjennom jakt er et bærende element. Dette prinsippet preger eksempelvis hele vår hjorteviltforvaltning. NJFF mener at dette er et prinsipp som må legges til grunn for all viltforvaltning, inklusive de store rovdyrene. For NJFF innebærer det at man bør åpne for lisensjakt på ulv slik at vanlige jegere kan søke fylkesmannen om å delta i lisensjakten.

Det varslede uttaket av de to familiegruppene i Østerdalen er ikke jakt. Dette er ren skadefelling utført av det offentlige, der man åpner for å ta i bruk virkemidler som helikopter og snøscooter. Slike virkemidler hører ikke hjemme i norsk jakttradisjon, og står i grell kontrast til den humane jakten jegere i Norge står for. NJFF aksepterer et det offentlige skal stå for skadefellinger av de store rovdyrene. I så måte har vi støttet opp om et statlig fellingskorps underlagt Statens Naturoppsyn (SNO). Vi går imidlertid klart imot et vi skal ha et statlig jegerkorps. Å skille mellom skadefelling og jakt er viktig, ikke minst i forhold til jaktens anseelse. NJFF er opptatt av at bestandsregulering av viltbestander skal skje gjennom jakt. Dersom det er behov for å ta ut dyr utover det som blir tatt ut gjennom jakten, og ved akutte skadesituasjoner, bør dette skje gjennom skadefelling. Dette bør også komme til uttrykk i myndighetenes bruk av begreper; eksempelvis et statlig fellingskorps og ikke et statlig jegerkorps.

NJFF kan heller ikke se at det er noen god løsning å satse på at offentlige lønnede personer skal stå for uttak av ulv. Jegerne er villige til å gjøre dette uten betaling, og selvsagt innenfor de rammer som man anser som nødvendig for å sikre en forsvarlig og human jaktutøvelse. Forvaltningen av gaupe foregår på denne måten i dag, en forvaltning som både ivaretar behovet for en bestandsregulering samtidig som det sikrer gaupas eksistens som viltart i norsk natur.

I Norge har vi ikke noen tradisjon for å bruke offentlig ansatte personer til noen form for jakt og også i svært liten grad for skadefelling. Bruk av såkalte "profesjonelle jegere" er noe NJFF vil advare sterkt imot, og som vi oppfatter som et langt skritt i feil retning for jakten totalt sett. NJFF anser det som viktig og rimelig at en gruppe som forventes å tilpasse seg konfliktene med ulven, også må kunne forvente å bli en aktiv aktør innenfor forvaltningen av arten. Gjennom å åpne for lisensjakt på ulv, tar man i bruk den generelle kunnskap og kompetanse som jegerne sitter inne med, samtidig som man legger til rette for nødvendig bestandsregulering gjennom aktiv deltakelse. Jakt på ulv handler ikke bare om å regulere ulvebestanden, det handler også om å ta jegerne på alvor og å la dem bli en del av en mer aktiv ulveforvaltning.

Norges Jeger- og Fiskerforbund ved infosjef Espen Farstad og fagleder Siri Parmann.

Hvalstad, 19.01.01