Direktoratet for
naturforvaltning
7485 Trondheim
514.5/øf-2004
30.09.2004
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til høringsbrev av 29.03.2004 vedrørende ferdigstilling av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (deres ref; 02/5878-ARTS-TS-OW).
NJFF baserer sitt innspill på de vurderinger og forutsetninger som ble lagt til grunn for villaksutvalgets innstilling (NOU 1999/9) samt innspill fra våre fylkeslag.
NJFF mener på et prinsipielt grunnlag at en ikke skal forholde seg strengt til 50 nasjonale laksevassdrag (NLV) med tilhørende nasjonale laksefjorder (NLF). NJFF ber om at det i større grad legges faglige argumenter til grunn for det endelige antallet vassdrag og fjordområder.
Dersom en allikevel velger å kun tilføye om lag 13 nye NLV til de eksisterende er det svært avgjørende at i alle fall de 6 vassdragene som er nevnt som spesielt viktige i utredningen (Namsen, Orkla, Verdalselva, Vefsna, Bjerkreimselva og Lærdalselva) er blant disse.
Videre er det viktig at Nordland, Vestlandet opp til Sognefjorden og Møre og Romsdal får en bedre prioritering totalt sett enn det har fått til nå. Av viktige vassdrag som bør vurderes ekstra nøye i tillegg til de 6 nevnte er: Suldalslågen, Åelva/Gjengedalselva, Årdalselva, Espedalselva, Vosso, Eidfjordvassdraget, Nærøydalselva, Nausta, Eira, Bondalselva, Strandaelva, Beiarelva, Saltdalselva, Skibotnvassdraget, Laukhella og Kongsfjordelva med tilhørende fjordområder.
Rent generelt er det avgjørende at det for alle NLV opprettes NLF som i større grad sikrer bestandene og bruken av disse et mer helhetlig ”vern”. Omfanget må som et minimum omfatte samme område som tidligere midlertidige sikringssoner for laksefisk.
Det er svært avgjørende for ordningens troverdighet at en ved ferdigstilling har etablert de særskilte bestemmelsene for rømmingssikring og helsekontroll som legges til grunn i St.prp.nr. 79 (2001-2002) ”Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder”. NJFF ber derfor om at det arbeides aktivt for en slik samordning. NJFF har tidligere understreket at det er svært uheldig at disse retningslinjene/kravene ikke er på plass før ordningen ferdigstilles
Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta den siste rest av den atlantiske laksestammen. Bestandene er utryddet i mange europeiske land. Norge har en unik forekomst av villaks, og har således et internasjonalt ansvar for å bevare den atlantiske laksestammen.
Opprettelse av NLF og NLV er et viktig bidrag for å bevare den norske villaksen. Vi har et samfunnsansvar ovenfor kommende generasjoner for å bevare laksens egenverdi i det norske samfunn, og må ikke ofre villaksen på bekostning av kortsiktig profitt.
Laksefiske er en viktig fritidsaktivitet langs hele kysten og har stor rekreasjonsverdi, sportsfiskekulturen er unik i Norge og tilgangen for allmennheten er god. Laksen er viktig for mange bygde- og kystsamfunn. Den gir inntekter til grunneiere ofte som attåtnæring og grunnlag for inntekter relatert til turisme, i en næring som i dag er under kraftig press p.g.a. endringer i Norges forhold til EU og WTO. Det er beregnet at sportsfiske etter laks og sjøørret representerer verdier for 1,2 mrd. kr pr. år. Dette er verdier som står i fare for å gå tapt dersom en ikke tar noen grep for å sikre den ville atlantiske laksens levekår på lang sikt.
Høringsnotatet er en slags "bruttoliste" som vurderer flere muligheter. DN har i denne omgang beskrevet 27 vassdrag, mens Villaksutvalget foreslo totalt 50. Siden 37 vassdrag inngikk i første runde gjenstår det 13 vassdrag før utvalgets forslag er oppfylt. Dette betyr at en realistisk sett må vurdere en del vassdrag opp mot hverandre. Det finnes imidlertid gode faglige argumenter for å utvide antall vassdrag med tilhørende fjordområder til langt mer enn de antall en sikter mot i den endelige behandlingen av saken. Det er blant annet fremkommet nyviten mht oppdrettslaksens mer langsiktig negative populasjonsgenetiske effekter, Særlig gjennom arbeidene til P. McGinnity fra 2003 (P. McGinnity et. al. 2003: Fitness reduction and potential extinction of wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as a result of interactions with escaped farm salmon) der det fremkommer svært foruroligende scenarier mht mange av de bestandene som har betydelig innslag av rømt fisk. Denne type vassdrag finnes det dessverre så alt for mange av.
Notatet fra DN inneholder en grundig vurdering av hvert vassdrag, med vassdragsbeskrivelse, status i samla plan/ verneplan, status for laksebestand og grad av påvirkning av menneskelig aktivitet. Seks av vassdragene er framhevet som særskilt viktige: Bjerkreimselva, Lærdalselva, Orkla, Verdalselva, Namsen og Vefsna. NJFF slutter seg til DNs konklusjon om at dette er viktige vassdrag, og at disse må inngå i den andre runden.
Ordningen med NLV og NLF må omfatte vassdrag og fjorder over hele landet. Det er derfor underlig at Nordland så godt som ikke ble ikke tilgodesett i første runde. Riktignok ble Roksdalsvassdraget på Andøya tatt med mens Saltdalselva og Vefsna ble tatt ut i forhold til Villaksutvalgets innstilling. Andre potensielt viktige vassdrag som Beiarn og Ranaelva var imidlertid utelatt. I denne runden har DN også utredet disse vassdragene samt Sausvassdraget og Åbjøra. NJFF ser positivt på dette
NJFF vil påpeke at å sette en matematisk grense på ca 50 bestander til NLV for å oppnå beskyttelse av ca 75 % av den norske villaksstammen ikke kan være et ledende prinsipp. Det er kvaliteten og verdien av den lokale laksestammen i hvert enkelt vassdrag som er utredet, sett i en totalsammenheng, som bør være ledende. Det bør gis tilstrekkelig rom for antall bestander som inkluderes ivaretar en tilstrekkelig geografisk fordeling av NLV. Det er klart fra sist høringsrunde og stortingsbehandling at Rogaland (nord for Stavanger), og Vestlandet generelt opp til Sognefjorden, samt Nordland, som nevnt, kom veldig dårlig ut i første runde av etablering NLF og NLV.
Det er etter NJFF’s syn viktig at de 6 vassdragene som er nevnt som spesielt viktige i utredningen er blant de endelige NLV.
Videre er det viktig at Nordland, Vestlandet opp til Sognefjorden og Møre og Romsdal får en bedre prioritering totalt sett enn det har fått til nå.
Av viktige vassdrag som NJFF mener bør vurderes sterkt i tillegg til de 6 nevnte er: Suldalslågen, Åelva/Gjengedalselva, Årdalselva, Espedalselva, Vosso, Eidfjordvassdraget, Nærøydalselva, Nausta, Eira, Bondalselva, Strandaelva, Beiarelva, Saltdalselva, Skibotnvassdraget, Laukhella og Kongsfjordelva.
Av disse er Espedalselva og Åelva/Gjengedalselva ikke nevnt i DN’s utredning.
Flere høringsinstanser påpekte ved høringen til Villaksutvalgets innstilling og runde en i høringen om NLV og NLF behovet for å sikre Espedalsvassdraget som nasjonalt laksevassdrag. NJFF er derfor skuffet over at det ikke er tatt hensyn til dette. Vassdraget er vernet i Verneplan IV og følgelig burde det vært uproblematisk ut fra kraftutbyggingsinteresser å sikre vassdraget som NLV. Vassdraget er blitt kalket siden 1996. Stammen er unik i at det er den eneste opprinnelige laksestammen som er igjen etter at den sure nedbøren har utryddet alle de andre laksestammene i Høgsfjordbassenget (Frafjord- og Dirdalselva). Vassdraget er meget produktivt og har en særs fin mellomlaksstamme som ikke har vært utsatt for kultiveringsvirksomhet med innblanding fra andre stammer. I 2003 var elva på 3. plass for fangst av storlaks i Rogaland.
NJFF er tilsvarende forundret over at Åelva/Gjengedalselva som Villaksutvalget foreslo som NLV ikke er med i DN’s utredning. DN’s begrunnelse om at MD anser grensen for NLF i Nordfjord som endelig holder ikke når de faglige hensyn skal legges til grunn. NJFF mener derfor at Åelva/Gjengedalselva med tilhørende fjordområde må tas inn som NLV.
NJFF er opptatt av at det ikke skal drives oppdrettsvirksomhet i NLF, slik forutsetningen fra Villaksutvalgets innstilling var. De rammer Stortinget la til grunn er en meget uheldig uttynning av innstillingen fra utvalget og er dessverre ikke faglig begrunnet.
Det er fra enkelte hold blitt hevdet at
myndighetene må verne laksen i stedet for fjordene eller
vassdragene. Dette faller på sin egen urimelighet. Formålet med
opprettelse av NLF og NLV er, slik vi ser det, ikke å
frede villaksen, men å gi de viktigste laksestammene økt
beskyttelse slik at de kan høstes til beste for sportsfiskere,
sjølaksefiskere, og rettighetshavere. De vassdragene som
foreslås opprettet som NLV representerer de mest tallrike
laksestammene i Norge og har høyest verdiskaping med basis i
villaksen. Å innføre en arealforvaltning i form av NLF som
reduserer andre næringers skadevirkning på den viktige
aktiviteten rekreasjonellt og næringsmessig nytting av villaksen
som ressurs er, er etter NJFF’s syn god ressursforvaltning.
Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning har gjort en grundig utredning , og identifisert hovedprinsippene for et beskyttelsesregime. Fremstillingen av dagens situasjon og intensjonene med ordningen er meget bra illustrert. Men det er skuffende at ordningen med NLF er blitt utvannet, og sannsynligheten er stor for at effekten av de tiltak som foreslås ikke er tilstrekkelig for å bevare den norske villaksstammen. NJFF er skuffet over at Miljøverndepartementet ikke legger opp til obligatorisk flytting av oppdrettsanlegg i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen.
NJFF er glad for at Miljøverndepartementet innstiller på at det ikke skal etableres ytterligere oppdrettsanlegg i NLF. Dagens situasjon og den historiske utviklingen i lakselusproblematikken på store deler av Vestlandet viser at naturens tålegrensen er overskredet med den tetthet av oppdrettsanlegg som allerede er etablert.
For ikke å ende opp i en situasjon der ordningen med NLF og NLV blir et pent utvalg av dokumenter og proposisjoner med liten verdi er det viktig å fokusere på å utvikle tiltaksplaner/handlingsplaner for å få et effektiv vern av laksen i de foreslåtte laksefjorder og laksevassdrag. Hovedelementene i en slik helhetlig plan bør være :
ü Krav om at det skal iverksettes strakstiltak i fjordområdene der lusemengden blir så stor at oppdrett er en klar trussel mot villaks.
ü Krav om etablering av strenge forvaltningsregimer for lusebehandling og slik som: 0,1 voksen hunnlus per laks i anleggene som tiltaksgrense
ü Innføre standard for rømmingsikre anlegg (NYTEK), må gjelde fra 1.1.2006
ü Dersom det er brudd på regelverket så skal straffen være kraftig bot, og ved gjentatte brudd skal oppdrettskonsesjonen inndras.
Det er nå akseptert at produksjonen av lakselus fra oppdrettsanleggene sannsynligvis er av de alvorligste trusselene mot de ville lakse- og sjøørretbestandene i Norge. En rapport fra Havforskningsinstituttet konkluderte med følgende (Sitat: HI-oppdragsmelding for Sogn og Fjordane Fylkeskommune): “Norsk oppdrettsnæring sliter i dag med miljøvirkninger som er av en slik alvorlighet at det begrenser muligheten for fortsatt bærekraftig vekst. Problemene er knyttet til rømming av fisk og spredning av lus og potensiell spredning av smittsomme sykdommer. Lakseoppdrett kan i dag ikke vurderes som bærekraftig fordi den antatte spredningen av lakselus fra oppdrettslaks til vill laks vurderes som så høy at den representerer en utryddningstrussel for utvandrende smolt......”.
Direktoratet for Naturforvaltning har i brev til Miljøverndepartementet sagt at de ikke har flere tiltak å sette i verk for å redde en rekke laksebestander som nå er utryddingstruet på Vestlandet.
Det er derfor uakseptabelt å foreslå å fjerne en rekke midlertidige sikringssoner for oppdrett som rent konkret vil bety at det åpnes for mer oppdrett i viktige fjordsystemer enn før fremleggelsen av Regjeringens forslag til oppfølging av Villaksutvalgets innstilling. NJFF er svært bekymret for villaksens fremtid i de mest belastede områdene dersom dette blir resultatet.
Oppdrettsnæringen har lagt frem planer for å underbygge sin motstand mot etableringen av NLF som viser en kraftig produksjonsvekst. Denne produksjonsveksten som ligger til grunn mener NJFF er både markedsmessig og miljømessig urealistisk. Det er interessant å registrere at selv om en oppretter alle foreslåtte NLF som skissert i Villaksutvalgets opprinnelige innstilling så vil allikevel næringen være i stand til å produsere 2/3 av verdensproduksjonen i gjenværende område som ikke berøres av noen form arealvern. Dette basert på næringens egne tall. Dette viser med klarhet at næringen ikke har behov for disse laksefjordene som nå foreslås som NLF. Tvert imot er det slik at det ikke vil være noen betydning for næringen sett under ett at også de midlertidige sikringssonene opprettholdes til næringen har løst problemene med lakselus og rømminger.
NJFF ser på havbruksnæringens planer og produksjonspotensialet som urealistisk, og mener eksempelvis det er begrenset potensial for havbruk innen de definerte grensene i Årdalsfjorden, Sandsfjorden/Hylsfjorden, Vindafjorden og Høgsfjorden.
Dette synet støttes av DN’s høringsnotat.
Årdalsfjorden har den tetteste konsentrasjonen av matfiskeoppdrettsanlegg i Rogaland og det er ikke ytterligere potensial for nye lokaliteter for matfiskeoppdrett av laks og sjøørret i fjorden.
Vindafjorden har betydelig oppdrettsaktivitet og det er begrensede muligheter for nye lokaliteter.
Sandsfjorden og Hylsfjorden har klare begrensinger med hensyn på matfiskeoppdrett, der produksjons potensialet er begrenset av få mulige lokaliteter, årviss algeproblematikk og liten sannsynlighet for ytterligere satsing i fjordsystemet.
Høgsfjorden er slik NJFF forstår det heller ikke et fjordsystem som er egnet for ytterligere ekspansjon.
De samme argumentene som benyttes i disse eksempelområdene kan benyttes for en rekke av de fjordområdene som ligger i DN’s utredning.
Både fiskeri- miljø og landbruksmyndighetene har tydelig uttalt at en ønsker at næringen i større grad utnytter ytre fjordområder og ytre kyststrøk enn indre fjordsystemer. Dette først og fremst pga. miljømessige forhold knyttet til nærhet til viktige laksevassdrag, lakselus, rømming og forurensning. Bedre tekniske krav til merder og utstyr bør også tilsi at en slik utvikling er fornuftig.
Dette skulle derfor tilsi få problemer for havbruksnæringen å opprette NLF i de fleste definerte områder ut i fra oppdrettsnæringens behov for produksjonspotensial og nye lokaliteter.
NJFF erkjenner at NLV og NLF ikke vil løse alle problemene laksen står ovenfor, men mener like fullt at opprettelsen er et viktig steg på veien for å lykkes i å få kontroll med mange av de viktigste tapsfaktorene slik som rømt oppdrettsfisk, lakselusproblemer knyttet opp mot oppdrettsvirksomheten, fysiske inngrep i vassdrag m.m.
NJFF vil avslutningsvis understreke viktigheten av at det er faglige argumenter som legges til grunn for den endelige utvelgelsen av NLV og NLV. En må for all del unngå å havne i en situasjon der det bedrives en politisk ”hestehandel” der de vassdrag og fjordområder som har størst betydning for villaksen taper.
Vennlig hilsen
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND
Bjarne Oppegård
Gen.sekr.
Saksbehandler: Fiskekonsulent Øyvind
Fjeldseth