Bergen 24.08.04
NJFF
Hvalstadåsen 5
1378 Nesbru
Vi er nå med denne høringen snart inne i
siste fase av arbeidet med å opprette nasjonale laksevassdrag og
fjorder i Norge. Det skal i løpet av kommende halvannet år
opprettet minst 13 nye nasjonale laksevassdrag (slik at vi totalt
får minst 50 i Norge). I tillegg er det utredet 19 nye
fjordområder som er aktuelle nye nasjonale laksefjorder. Deler
av Hardangerfjorden og Osterfjorden er aktuelle som nye
nasjonale laksefjorder, mens Vosso og Eidfjordvassdraget
er utredet som nye nasjonale laksevassdrag.
Til nå er det i Hordaland kun Etneelva som er vedtatt som et nasjonalt laksevassdrag, samt den lille, og svært begrensede (i areal) Etnefjorden som nasjonal laksefjord. Hordaland er historisk sett et av de viktigste laksefylkene i Norge, både når det gjelder elvefiske og sjøfiske etter vill laks. NJFF – Hordaland krever at Vosso og Eidfjordvassdraget skal bli nye nasjonale laksevassdrag, og at Osterfjorden og Hardangerfjorden blir nye nasjonale laksefjorder. Hordaland er Norges største oppdrettsfylke målt i antall tonn laks og regnbueaure produsert pr. år. De ville bestandene av laks og sjøaure i dette fylket har derfor et ekstra behov for vern mot negativ påvirkning som genetisk innblanding fra rømt oppdrettsfisk, spredning av lakselus m.m fra oppdrettsnæringen.
NJFF-Hordaland mener at Eidfjordvassdraget må bli et av de nye nasjonale laksevassdragene. Dette begrunner vi med at Eidfjordvassdraget er et storlaksvassdrag, og med høg avkastning, jfr. Fiskerisakkyndig uttale til overskjønnet til Eidfjord-Nord-utbyggingen i januar 1991 (Jensen & Steine, 1990). I tidsrommet 1968-1990 varierte gjennomsnittsvekta på laks i vassdraget fra 6,4 til 8,5 kg, inklusiv tert. Ca. 75 % av laksen hadde vært to år i sjøen, og veide da i gjennomsnitt 7,5 kg. I perioden 1968-1979 varierte beregnet totalfangst for fiske etter laks og sjøaure i Eidfjordvassdraget (fiske med stang, garn i Eidfjordvatnet og kjær) fra 2610 kg til 9430 kg, med et gjennomsnitt pr. år på 7010 kg (Jensen & Steine, 1990). Av dette var 4100 kg laks, og 2910 kg sjøaure. Etter forbudet mot garnfiske og kjærfiske kom i 1980 sank fangstene en god del, men tallene fra 1968-1980 viser klart hvor verdifullt vassdraget er. Mange av vassdragene i indre del av Hardangerfjorden er vernet i forbindelse med Verneplan I – IV mot kraftutbygging, Kinso, Opo, Veig i Eidfjordvassdraget, Erdalselva, Granvinselva, Hattebergelva, Æneselva m.fl, og i mange av tilfellene er vernet begrunnet bl.a i store fiskeressurser i vassdragene
NJFF-Hordaland mener videre at Vosso må inn som et av de nye nasjonale laksevassdragene. Vosso er i særdeleshet et storlaksvassdrag, og har historisk sett den største gjennomsnittsvekta på atlantisk laks i verden. Tradisjonelt sett har gjennomsnittsvekta for Vossolaksen vært på hele 12 kilo! Vosso har derfor siden 1800-tallet vært kjent blant sportsfiskere over hele verden, og de nedre delene av elva (Bolstad) har blitt leiet ut til utenlandske lorder og rikfolk. Det verdifulle genmaterialet fra Vossolaksen har heldigvis blitt tatt vare på i levende genbank i Eidfjord. De siste åra har man derfor kunnet tilbakeføre yngel fra genbanken til vassdraget, hvilket er et viktig bidrag i kampen for å motvirke påvirkning av gener fra rømt oppdrettslaks som gyter i elva. Øvre deler av vassdraget ovenfor Vangsvatnet er varig vernet mot kraftutbygging. I tillegg foreslår regjeringen Loneelva på Osterøy, som munner ut i Osterfjorden utenfor Vosso, vernet i forbindelse med suppleringen av Verneplan I – IV.
NJFF-Hordaland mener at fjordene utenfor
Vosso og Eidfjordvassdraget, dvs. fjordområdene rundt
Osterøy og Hardangerfjorden må få status som nye nasjonale
laksefjorder. Forskning ledet av Jens Christian Holst
fra Havforskningsinstituttet (HI) peker på at det er
lakselus-produksjonen fra oppdrettsnæringen som er hovedårsaken
til svikten i laksebestandene på Vestlandet. Behovet for
oppdrettsfrie soner er derfor større her enn i noen andre deler
av landet. Oppdretternes nylig igangsatte aktive antilus
samarbeid viser nedgang i lusepåslag på villfisken i området.
Ytterligere konsesjoner og ekspansjoner av eksisterende anlegg
vil være ødeleggende for de oppløftene antilus resultatatene
som nå oppnåes av oppdretterne i området.
NJFF-Hordaland er skuffet over at Stortinget i første behandlingsrunde av NLF/NLV vedtok at det opprinnelige forslaget om å etablere verneområder i NLF fri for all oppdretts-virksomhet, for å gi villaksen forrang i de viktigste fjordområdene i Norge, ble uthulet ved å tillate eksisterende oppdrettsanlegg å fortsette og til og med ekspandere driften innenfor sonen.
NJFF-Hordaland krever derfor;
- Vosso- og Eidfjordvassdraget som nye nasjonale laksevassdrag
- Nye nasjonale laksefjorder i Hardangerfjorden innenfor Varaldsøy og Osterfjorden innenfor Nordhordlandsbrua, som foreslått i høringsnotat fra DN av april 2004
- Fortsatt oppdrettsfritt i eksisterende MSL innenfor Jondal i ny nasjonal laksefjord i Hardangerfjorden
- Maksimum 0,1 voksen hunnlus i gjennomsnitt per fisk i anleggene i begge de nye nasjonale laksefjordene slik det foreslås for Hardangerfjorden i rapport fra Havforskningsinstituttet våren 2004
- NYTEK (typegodkjent teknisk krav for oppdrettsnæringen) innført straks for alle anlegg inne i begge fjordene allerede fra 2005
- Krav om intensivert statlig kontroll av oppdrettsnæringen innenfor NLF, dvs. uanmeldte kontroller flere ganger per år
- Krav om lovhjemmel for i forskrifts form å kunne pålegge regionale avlusinger i større områder
Slik forslaget om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder foreligger hittil har de ville bestandene av laks og sjøaure i Hordaland hittil blitt ofret av næringspolitiske hensyn. NJFF-Hordaland krever derfor at Hordaland prioriteres særlig høyt med nye nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag i denne siste og avgjørende runde med NLF og NLV.
Kristian Pettersen
Formann fiskeutvalget Alv Arne Lyse
Fylkessekretær